Verden rundt: Chile og Mexico

De to første nye landene jeg leste fra i år var Irak og Kenya. Jeg oppdaget Frankenstein in Baghdad fordi den ble nominert til Den internasjonale bookerprisen og valgte å lese den fordi mange av medlemmene i gruppen Mookse and Gripes var svært begeistret for den. En spesiell bok som jeg er glad for at jeg leste, men som ikke nådde helt opp for min del. Fra Kenya leste jeg The River Between av Ngugi wa Thiong’o, en forfatter jeg lenge har hatt lyst til å prøve meg på. Boken var både engasjerende og tankevekkende. Begge bøkene ga meg et innblikk i andre kulturer og andre levesett og var derfor ideelle bøker for denne utfordringen. Jeg har skrevet noen tanker om bøkene i dette innlegget. Det er de to neste nye nasjonene jeg har lest fra som jeg ønsker å skrive om nå, nemlig Chile og Mexico.

Chile: Pedro Lemebel – My Tender Matador
Boken til Lemebel valgte jeg ut etter et Google-søk hvor jeg letet etter god litteratur fra Chile. Den virket perfekt i det at den gir innblikk i en spennende periode i Chiles historie, samtidig som forfatteren tar handlingen ned på det personlige plan hvor vi følger et lite sett med karakterer og hvordan de opplever de politike rammene rundt deres liv. Det mest spesielle med boken er at hovedkarakteren er en transvestitt, noe som gir den en ekstra dimensjon. Kort fortalt følger vi The Queen, som hun refereres til i boken, i det hun forelsker seg i en ung mann, Carlos. Leseren skjønner raskt det The Queen egentlig vet selv også, at han bruker henne for å oppnå et mål. Målet er å gjennomføre et vellykket attentatforsøk mot diktatoren Augusto Pinochet. Carlos og hans sammensvorne bruker leiligheten til The Queen til å lagre utstyr som skal bruker under attentatet og hun spiller dum og later som om hun ikke forstår hva som foregår, slik at Carlos skal fortsette å komme tilbake.

Selv om forholdet mellom de to ikke akkurat utvikler seg som en vakker kjærlighetshistorie er det noe fint med det forholdet som oppstår mellom dem. Det blir etter hvert tydelig at Carlos har følelser for The Queen og opplever en slags nærhet og samhold med henne som han ikke har opplevd tidligere. Jeg mistenker at det ikke er forelskelse han føler, men båndet de skaper er vakkert selv om det er ganske utradisjonelt og i tillegg trist siden han ikke klarer helt å gjengjelde hennes følelser. Det er også spennende å få innblikk i transvestittmiljøet i Chile på 1980-tallet. Det som slår meg er mangelen på sekundære karakterer som familie og kjærester. De er hverandres familie og selv om det er nydelig i seg selv sier det kanskje noe om at de blir utstøtt av slekt og til dels av samfunnet som helhet. Det er ikke en enkel verden de lever i.

Vi følger også Pinochet og hans kone. De morsomste delene av boken er konens betraktninger om sin ektemann, som mildt sagt ikke er flatterende. Får virkelig følelsen av at han neppe var en veldig smart mann og han fremstilles også ellers i boken som en relativt dum og feig mann. Hvor realistisk det er vet jeg ikke, men jeg kan forstå ønsket om å fremstille diktatoren i et dårlig lys, enten personkarakteristikkene han ilegges er rettferdige eller ikke. De som har litt kjennskap til politisk historie fra Latin Amerika vet nok om attentatforsøket var vellykket eller ikke – for boken er basert på virkelige hendelser – men i tilfelle noen har lyst til å lese boken og ikke vet så mye om Chile fra før skal jeg ikke skrive svaret på det her. Jeg kan varmt anbefale den, både på grunn av det relasjonelle aspektet som er så fint skrevet, en uvanlig og spennende historie, samt at den gir en viss – dog selvsagt begrenset – innsikt i hvordan det var i Chile på 1980-tallet.

Mexico: Yuri Herrera – Signs Preceding the End of the World
For å unngå å bruke altfor mye penger på bøker fra rundt om i verden, samt for å komme videre med målet om å lese fra egne bokhyller, valgte jeg en bok jeg eide fra før som nestemann ut i dette prosjektet. Signs Preceding the End of the World har stått i hyllen i nattbordet mitt en stund, så det var på tide at den ble lest.

I boken følger vi Makina fra planleggingsstadiet til den faktiske reisen over grensen fra Mexico til USA. Planen hennes er å hente broren som dro over for over ett år siden og ta ham med tilbake til Mexico. Moren hennes savner ham og ønsker at han skal komme tilbake og hun vet ikke hva hun ellers skal gjøre annet enn å sende datteren med en lapp hvor hun ber ham om å komme hjem. Hun må lage avtaler med de rette folkene, hun må gjøre dem tjenester, samt betale for muligheten og reisen i seg selv er ikke trygg. Men hun blir forsikret om at de vil hjelpe henne å finne broren når hun kommer over. I tillegg må de to klare å komme seg tilbake over grensen.

Det som er mest fascinerende med boken, i tillegg til beskrivelsene av selve reisen over grensen, er hvor fokusert Makina er på å komme seg kjapt ut igjen av USA. Hun er redd for at hvis hun blir det for lenge vil hjemlandet for alltid endre karakter for henne. Innsikten i hvordan de lever på den nordlige siden av grensen kan potensielt gi henne en drøm om et annet liv, et bedre liv, og hun er i utgangspunktet fornøyd med det livet hun har. I hvert fall er det det hun sier til seg selv.

Boken er kort, men den er sterk. Jeg vil ikke avsløre hva som skjer og om hun finner broren, men det at man blir endret av å krysse grensen er det lite tvil om. Det skaper nok sannsynlig en stor avstand til de som blir igjen og aldri krysser – og ikke bare rent geografisk. Selv om jeg gjerne skulle lest noe som tar for seg hvordan livet er i Mexico i større grad enn bare hvordan livet er for de som søker seg vekk, så var dette en god bok å lese i forbindelse med denne utfordringen. Grenseproblematikken er et dagsaktuelt tema og Herrera skriver svært godt om akkurat det.