Man’s Search for Meaning

Ultimately, man should not ask what the meaning of his life is, but rather must recognize that it is he who is asked. In a word, each man is questioned by life; and he can only answer to life by answering for his own life; to life he can only respond by being responsible.

~ Viktor E. Frankl

En av de mest interessante aspektene ved å lese bøker, for min del, er å følge både oppdiktede karakterer (romaner) og virkelige mennesker (sakprosa) som forsøker å finne ut hva livet betyr for dem. Noen mener det finnes en overordnet mening med livet som er felles for alle – for eksempel å skape nytt liv for å videreføre menneskeheten, å jobbe for å gjøre verden bedre for alle jordens innbyggere, eller å tilbe og følge reglene til en gud med sikte på å leve et best mulig liv, samt sikre seg for etterlivet. Andre følger psykiateren og holocaustoverlevende Viktor E. Frankl sin tankegang om at mening er noe vi selv er ansvarlige for å finne i våre egne liv, at ingen kan diktere hva meningen med livet er. Uansett hvor vi tror mening kommer fra er det essensielt at vi, som tenkende, reflekterte mennesker, føler at vi har en grunn til å leve. Instinktet til å leve er ikke nødvendigvis sterkt nok hvis ikke mening følger med.

Mening kan være noe universelt som de fleste kan kjenne seg igjen i, det kan også være noe helt spesielt som er relatert til en person eller til en situasjon. Den første karakteren jeg ble kjent med i år måtte kjempe for å finne en grunn til å leve, da han ble fratatt den kanskje mest fundamentale grunnen vi har til å elske livet, vår kjærlighet til våre nærmeste. I A Month in the Country følger vi en tidligere soldat og overlevende etter Første Verdenskrig, Tom Birken, som har mistet mange venner, hatt grufulle opplevelser de færreste kan forestille seg, og som om ikke det var nok faller ekteskapet hans sammen i tillegg. Han er knust og alene og sliter med å finne tilbake til resten av hans tidligere liv. Det er ikke før han tar en jobb på den engelske landsbygden med å få frem og restaurere et gammelt bilde malt på en kirkevegg at han endelig begynner å leve igjen. Han oppdager tidlig at dette bildet er noe helt spesielt, og han er en av få som kan få det tilbake i normal stand, som kan sikre at bildet ikke forblir gjemt eller blir ødelagt. Et bilde kan selvsagt ikke representere meningen med hele livet til Birken, men det gir ham en midlertidig motivasjon for å leve som også gir inspirasjon til å se livet på en annen måte. Det å ha noe å gjøre som betyr noe for ham gjør det også lettere å takle de vonde følelsene. Han får også kjenne på livet på andre måter, ved å forelske seg i en gift kvinne, samt å bli venner med en annen arbeider i kirken. Han måtte jobbe for å finne ut av «hvorfor leve» og en enkelt jobb ble nøkkelen.

I En av Oss er problemstillingen helt snudd på hodet. Her møter vi tenåringer som har alt å leve for: familie, venner, samfunnsengasjement og sikkert mye mer, men som ikke får muligheten. Det som slo meg da jeg leste boken var at uansett hvor grusomt det var å lese i detalj om hvordan titalls mennesker ble drept på Utøya var det ingenting som var verre enn å lese om familienes reaksjoner. De som er igjen må leve med både savnet, vissheten om hvor forferdelig deres kjære må ha hatt det rett før de døde, hjelpesløsheten i en slik situasjon, samt hvor utrolig urettferdig, unødvendig og meningsløst det som skjedde var. Heldigvis har de fleste mye å leve for og klarer med tid og hjelp å lære seg å leve med, i større eller mindre grad, en slikt brutalt tap. Men hva hvis du mister absolutt alle du elsker og alt du har? Hva gjør du da?

Everything can be taken from a man but one thing: the last of the human freedoms—to choose one’s attitude in any given set of circumstances, to choose one’s own way.

Det er dette Frankl tar opp i Man’s Search for Meaning. Han opplevde selv at nesten hele familien ble utslettet under Andre Verdenskrig, i tillegg mister han alle verdslige eiendeler ned til klærne han gikk med da han ble fraktet til den første leiren han var i. Til slutt blir han frarøvet all frihet. Rundt ham opplever alle det samme. Hvordan finner man mening med livet i en slik situasjon? Og hvor viktig er mening for at man skal komme seg levende gjennom det (gitt at man får muligheten)? Frankl skriver at det var håpløst å finne ut hvordan man kunne overleve uten å finne ut hvorfor man skulle overleve. Den indre motivasjonen hadde alt å si i en setting hvor det er alt man har igjen. Han fortalte om en mann som hadde en drøm om at fangene ville bli frigjort på en gitt dato. Han levde for å nå denne datoen og oppleve frigjøringen. Men da datoen kom ble ikke drømmen oppfulgt, de ble ikke frigjort. Mannen døde like etter. Selv om grunnlaget han hadde for sin «mening med livet» var basert på en drøm og ingenting mer var det det han hadde. Da han ble fratatt dette hadde han ingenting igjen å leve for. Tragisk nok kom den reelle frigjøringsdagen ikke så veldig lenge etter.

I The River Between møter vi et ganske ulikt scenario, men hvor karakterene også opplever å bli frarøvet noe. Dette «noe» er deres kultur, deres identitet som medlemmer av en stamme med egne skikker og ritualer. Noen tilpasser seg den hvite manns tro og skikker og finner mening i det. Andre føler de mister seg selv ved å gå bort i fra det tradisjonelle stammelivet, mange nekter å gjøre det. En karakter føler det så sterkt at hun risikerer livet for å kunne være som sine forfedre, noe som viser konsekvensene av å tvinge en person bort fra egen identitet og nekte noen å ta egne valg. Da jeg leste denne boken var i utgangspunktet sympatien min med stammefolket som ble forsøkt frarøvet sin kultur. Men jeg ble utfordret av det faktum at en av skikkene de kjempet for å beholde var omskjæring av tenåringsjenter og gutter, en praksis jeg er helt i mot. Derfor var det ekstra spesielt å lese om en jente som ikke kunne se for seg livet uten å bli omskjært. Uten det ville hun aldri bli kvinne, det var hennes forståelse av verden. Hun var villig til å bryte med familien for å få denne muligheten, hun var villig til å ofre livet. For en annen kvinne kan det å bli omskjært potensielt være noe som tar vekk en del av livsgnisten.

Noen ganger finner man ikke mening i det virkelige liv og da blir det nødvendig å konstruere en virkelighet man kan leve med. En eldre kvinne som mistet sønnen sin i krig for 20 år siden i boken Frankenstein i Baghdad klamrer seg til troen på at sønnen ikke egentlig er død og vil komme tilbake til henne. Døtrene har flyttet fra krigsherjede Baghdad (2005) til Australia og hver gang de ringer moren ber de henne instendig om å flytte til Australia, til dem. Moren nekter hver gang. Hvordan skal sønnen finne henne hvis hun ikke bor i det samme huset hun alltid har bodd i? Hun har ingenting igjen i Baghdad bortsett fra huset og en katt, men likevel får hun seg ikke til å gi opp håpet og heller tilbringe tid med de familiemedlemmene hun faktisk har. Hennes liv er basert utelukkende på å se sønnen igjen. Gir hun slipp på det gir hun slipp på livet.

Those who have a ‘why’ to live, can bear with almost any ‘how’.

Boken til Frankl sier noe om hvordan man kan overleve å bli frarøvet absolutt alt og konkluderer med at man selv må finne en eller annen mening med livet for å komme seg gjennom en slik situasjon, men at det er helt individuelt hvilke grunner man finner til å klamre seg til livet. For forfatteren selv var motivasjonen et manuskript han hadde skrevet før krigen, som ble ødelagt i en av konsentrasjonsleirene. Dette var så viktig for ham at han ikke klarte å gi slipp på ønsket om å skrive det på nytt. For å kunne gjøre det måtte han overleve. Mange, ham inkludert, levde også i et (ofte fåfengt) håp om å se familien igjen, selv om de kanskje innerst inne visste at det var urealistisk.

For mange handler det å finne mening med livet mer om å leve et lykkelig, fullkomment liv enn det å måtte kjempe for å finne grunner til å leve. For min egen del er bøker og blogging en viktig del av livet som jeg alltid savner i perioder hvor jeg har lite lese- og skrivelyst. Bøkene gir meg mulighet til å få innsikt i problemstillinger og situasjoner jeg aldri har blitt møtt med i mitt eget liv og gir rom for en læring om andre mennesker jeg ikke ville vært foruten. Dessverre blir man ikke automatisk supersmart eller veldig reflektert av å lese, men det gir inspirasjon til å ønske å forbedre en selv og lære mer i den grad det er mulig. Også gir det inspirasjon til å skrive ned tilfeldige, lite gjennomtenkte tanker om meningen med livet som presentert i et enda mer tilfeldig utvalg bøker lest av meg i 2018. Hvis du har kommet helt ned hit, gratulerer. Og beklager.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

3 svar til Man’s Search for Meaning

  1. Haruhi sier:

    Når jeg var tenåring var jeg (som de fleste andre, ironisk nok) livredd for å bli A4, en av de tingene jeg fryktet mest var at jeg skulle slutte å lese, mener å huske at jeg skrev et fryktelig emosjonelt og kleint blogginnlegg om akkurat det der på den forrige bloggen min. Skal se om jeg finner det igjen.

    Nå leser jeg jo som sagt rekordlite, og mye av det jeg leser gir meg ingenting. Meningen med livet akkurat nå? Amalie. Yoga.

    Men. Etter å ha lest dette innlegget ble jeg akutt nysgjerrig på The River Between . Så det er jo noe. Forøvrig er jeg åpen for at jeg kommer til å se tilbake på denne perioden i livet mitt og himle med øynene og at hele denne lesing-gir-meg-så-lite fasen bare var et resultat av langvarig søvnmangel.

    Liker

  2. Birthe sier:

    Jeg kom helt ned. Du kan gratulere, for jeg synes innlegget er interessant og tankevekkende. Takk 🙂

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s