Mål for 2018: Statusoppdatering

I overkant av halve året er omme og det er på tide å sjekke status for årets lesemål. Jeg mistenker at jeg har en stor jobb å gjøre i høst/vinter, for jeg har omtrent ikke kikket på lesemålene siden de ble skrevet. Til tross for at jeg husker jeg var strålende fornøyd med dem da jeg lagde dem.

bok

1) Lese 65 bøker: Goodreads forteller meg at jeg per nå ligger 14 bøker bak der jeg burde være. Ikke et godt utgangspunkt. Det har vært en del tørkeperioder i år, men heldigvis kommer Booker langlisten om en uke og da må det leses. Håper på å klare å hente meg delvis inn igjen da, men jeg ligger langt bak og trenger nok mye tid skal jeg nå målet til slutt. Både kommende helg og neste er det lesemaraton, det kan hjelpe. Vi passer hund begge helgene, samt skal i besøk på lørdag, men en del lesetid skal jeg få. Håper på et bedre resultat enn i april da jeg kun leste 4-5 timer av totalt 24. Fremgang, eller mangel på fremgang, vil bli dokumentert.

2) Lese seks mursteiner: Det passer aldri å begynne på en murstein. Enten er unnskyldningen at jeg ligger så langt etter med utfordringen på Goodreads at jeg ikke kan ta meg tid til å lese tykke bøker, eller så er det fordi jeg vil lese flest mulig Booker eligible før 24. juli. Når longlist har kommet blir det ny unnskyldning: da skal det kun leses Booker. Kanskje jeg rett og slett må håpe på en god murstein på longlist, da har jeg ingen unnskyldninger igjen. Uansett planlegger jeg å lese A Little Life, The Goldfinch, samt noe av Dickens i løpet av året.

3) Lese seks klassikere: Jeg sliter litt med å finne ut hvilke bøker som kan defineres som klassikere. A Month in the Country er definitivt en klassiker. Men hva med Leave it to Psmith? Man’s Search for Meaning? Woodcutters? The Exploits of Moominpappa? Jeg har med andre ord lest alt fra 1-4 klassikere i år. Jeg mistenker at jeg kommer til å bruke en bred definisjon hvis jeg ikke leser så mange flere klassikere i år og en strammere definisjon hvis jeg får lest en del klassikere i løpet av høsten. Med andre ord klarer jeg nok dette målet uansett.

4) Gjenlese ti gamle favoritter: Dette målet må jeg ikke glemme innimellom all Bookerlesningen. Det kan være et fint avbrekk. Har foreløpig kun gjenlest en bok: The Weed That Strings the Hangman’s Bag. Planen er å lese The Secret History, Visitation, Brodeck’s Report, noe av Tolkien, samt hva nå enn annet jeg får lyst til. Om jeg klarer ti vet jeg ikke, men jeg bør klare mer enn en.

5) Lese femten non-fiction: Her ligger jeg bedre an. Har lest Prisoners of Geography, En av Oss, James Acaster’s Classic Scrapes, Under the Banner of Heaven, Man’s Search for Meaning, The Complete Maus. Har fremdeles ni igjen å lese, men jeg tror det skal gå bra. Etter Booker vil jeg tro at trangen til å lese sakprosa vil være ganske sterk.

6) Lese tyve bøker fra egne bokhyller: Tja, her har det ikke blitt mange. Og det blir neppe flere under Bookerperioden. Bør med andre ord legge planer om å kun lese fra egne bokhyller fra og med høsten. Med forbehold om at jeg ikke alltid husker når jeg har kjøpt bøkene mine tror jeg at fasiten per nå er kun tre bøker lest som ble kjøpt inn før 2018.

7) Lese ti bøker av forfattere med «nye» nasjonaliteter: Planen om å prøve å lese fra land jeg ikke har lest fra tidligere har blitt glemt. Likevel har jeg fått to nye nasjonaliteter på listen, da jeg for første gang i år har lest bøker skrevet av en forfatter fra Irak og en fra Kenya. Tror nok jeg må legge en plan for høsten og vinteren for å kunne lykkes med å lese fra åtte nye land før 2019. En kjapp opptelling viser at jeg har lest bøker skrevet av forfattere med 45 ulike nasjonaliteter, noe som virker ganske lite med tanke på at det finnes over 200 land i verden. Det betyr at dette målet bør prioriteres.

Reklamer
Publisert i Uncategorized | 5 kommentarer

Et dypdykk i bloggarkivene

En gang i blant søker jeg opp egne gamle blogginnlegg. Det er alltid artig for meg å lese det jeg selv har skrevet tidligere, enten det er fordi jeg får gjenoppleve en bok via min egen omtale, le av mine egne dårlige setninger eller glede meg over egne velvalgte ord. Litt av gleden med blogging er nettopp at det er fint å kunne gå tilbake i tid og se hva jeg leste, hvordan jeg skrev og hva jeg valgte å skrive om. Det jeg derimot sjelden gjør er å gå tilbake i tid på andres blogger. Jeg mistenker at det er minst like gøy som å surfe gjennom min egen blogg og har derfor lyst til å gjøre det nå. Målet er å trekke frem noen gamle innlegg som jeg har fått glede av å lese på nytt og å dele dem med dere. I dette innlegget blir det bokomtaler jeg deler, men hvis jeg får tid til å ta et grundigere dypdykk en dag skal jeg se om jeg får til et eget innlegg med interessante og morsomme bokinnlegg som ikke er omtaler, samt et innlegg med de beste kommentarfeltene. Der er det mye gull å hente.

Lines Bibliotek
Line skrev i 2011 en lang, grundig og god omtale av en kort novelle skrevet av Franz Kafka som heter I Straffekolonien, eller In the Penal Colony på engelsk. Omtalen ga meg en umiddelbar trang til å lese novellen og lest ble den, både av min mor og meg selv, og den ble en favoritt for oss begge. Det kom likevel aldri et blogginnlegg om den på min blogg, rett og slett fordi det føltes litt som å skulle hoppe etter Wirkola. Så for de som er interessert i å lese Kafka – eller som rett og slett bare liker å lese blogginnleggene til Line – anbefaler jeg hennes innlegg om I Straffekolonien.

Har du lest
Mens vi venter på årets Booker longlist kan jeg nevne at jeg savner Clementine sine strålende innlegg om selve prisen, samt hennes omtaler av de nominerte bøkene. Særlig synes jeg hennes slakt av A.D. Miller sin bok Snowdrops er en fryd å lese, da jeg fremdeles har til gode å lese en dårligere Bookernominert bok enn den. Hvis dere kun forventet anbefalinger av positive bokomtaler må jeg nok skuffe, men jeg kan nevne at det også er et must å lese andre omtaler Clementine har skrevet.

Den har jeg lest
I 2015 snakket alle om en bok som havnet på langlisten til Bookerprisen, nemlig A Little Life av Hanya Yanagihara. Det er en murstein som visstnok skal være helt fantastisk grusom (ja, begge deler). En type bok det er umulig å legge fra seg, men som man aldri bør lese i offentlighet på grunn av dens sterke innhold. Selv har jeg enda ikke kommet meg til å lese den, men den står klar i hyllen. Planen er å finne den frem i løpet av høsten, for jeg er ganske sikker på at den er så god som folk skal ha det til. Et år tidligere, før Yanagihara ble ordentlig kjent, skrev Linn et innlegg om forfatterens debutroman, The People in the Trees. Jeg hadde allerede kjøpt boken, men skjønte etter å ha lest innlegget at jeg måtte begynne på boken ASAP (eller så snart jeg fikk nøkkel til postkassen – siden jeg absolutt skulle lese den i papirformat). Det viste seg å bli en av mine all-time favorittbøker og jeg anbefaler den støtt og stadig til andre (med visse forbehold, det er ikke den mest behagelige boken å lese).

Så rart
Nå blir det mye Booker her, men det er kanskje ikke så rart (haha) med tanke på at det kun er en liten uke til vi får vite hvilke bøker som kommer med på årets longlist. I 2015 skrev Silje en knallgod omtale av boken Did You Ever Have a Family av Bill Clegg, en debutroman som vi begge likte godt. Det var artig å se hvordan Silje reflekterte over aspekter ved boken jeg ikke hadde tenkt gjennom i det hele tatt og hvordan ulike lesere legger vekt på helt ulike ting når man leser samme bok.

Julies bokbabbel
Noe av det beste med bloggen til Julie er hvor godt hun skriver om sakprosa, så planen var i utgangspunktet å lenke til et av hennes sakprosainnlegg. Så kom jeg over denne geniale introduksjonen til Discword-serien og ble minnet på at jeg har hatt lyst til å fortsette på serien lenge. For de som enda ikke har prøvd seg på den eller de som har lest noen bøker men glemt serien litt bør Julies innlegg absolutt leses. Egentlig bør det meste hun har skrevet leses. Jo mer jeg graver i gamle blogger merker jeg hvor mange bloggere jeg savner, det er dessverre mange som har blitt stille de siste årene.

Moshonista
Siden Nick Hornby sin Polysyllabic Spree er en vitamininnsprøytning for bokbloggere (Ingalill sine ord – men jeg er helt enig!) må jeg nevne dette herlig innlegget fra 2013 som forklarer akkurat hvorfor denne samlingen er så bra! Hvis du ikke har lest disse allerede er det på tide. Obligatorisk for bloggere.

Ebokhylla mi
Dere må lese Mariannes strålende omtale av den korte boken The Many av Wyl Menmuir. Enda en Bookeromtale som fikk meg til å se på en bok jeg virkelig likte på nye måter, samt som forsterket min følelse av å ha lest noe helt spesielt.


Jeg stopper der, men innser at dette kanskje burde bli en serie, for det er fremdeles mange av mine favorittblogger jeg ikke har vært innom, samt mange andre innlegg hos de jeg har nevnt som fortjener å bli trukket frem igjen. Jeg innser i hvert fall at jeg bør begynne å google omtaler av bøkene jeg leser for å se om det finnes gamle omtaler og spennende diskusjoner om bøker jeg har vært treg med å lese.

Publisert i Uncategorized | 9 kommentarer

Madeline Miller – Circe

“You are wise,” he said.

“If it is so,” I said, “it is only because I have been fool enough for a hundred lifetimes.”

9781408890080

Circe er datter av solguden Helios og nymfen Perse. Hun er tilsynelatende født uten spesielle evner og hun er heller ikke særlig vakker, så hun blir i stor grad ignorert av familien. I stedet søker hun selskap blant mennesker og forelsker seg i en fisker. Siden han er et vanlige menneske med et begrenset tidsspenn og hun er en gudinne med evig liv forsøker hun å overtale bestemoren Tethys til å forvandle ham til en gud, men da hun ikke lykkes med det finner hun en måte å gjøre det selv, uten at noen finner ut at det var henne. Egoet til fiskeren blir rimelig oppblåst som gud og han skjønner raskt at han ikke trenger å begrense seg til et rolig liv med Circe og velger en annen. Som hevn forvandler Circe hans utkårede om til et grusomt monster og når det kommer frem i lyset at Circe er den skyldige skjønner familien at hun har heksekrefter. Dette er krefter som er uvanlig blant gudene og de frykter slik makt. Av den grunn straffer de Circe med å bannlyse henne til en øde øy for all evighet. Her bor hun først alene, men etter en stund begynner hun å få besøk. Tross mange år helt alene blir det etter hvert folksomt og livlig på øyen, uten at det alltid er like positivt.

But gods are born of ichor and nectar, their excellences already bursting from their fingertips. So they find their fame by proving what they can mar: destroying cities, starting wars, breeding plagues and monsters. All that smoke and savor rising so delicately from our altars. It leaves only ash behind.

Vi følger Circe gjennom oppvekster og videre i 1000 år. Hun opplever mye på øyen sin, finner vennskap, kjærlighet, opplever maktmisbruk og blir hevngjerrig. Hun får tillatelse til å forlate øyen en gang for å hjelpe søsteren å føde, men ellers bor hun der gjennom mesteparten av hennes første 1000 år. Hun er en sentral figur i mange historier fra gresk mytologi og gjennom henne blir vi introdusert for guder og titaner, for minotauren, for Odyssevs og en rekke andre skapninger. Det virker nesten som om Miller har sydd sammen en rekke historier fra gresk mytologi og gjort dem om til en roman, men i så tilfelle er det gjort på en strålende måte og det føles ikke som om hun har stresset med å samle noe som ikke naturlig hører sammen. Historien har en tydelig rød tråd i Circe og hennes utvikling: en kvinne som blir utstøtt for å være annerledes, som ikke er pen og talentfull, som blir latterliggjort og mishandlet, men som tar igjen, som finner sin plass i verden og som ikke lar seg knekke. Til tross for de kjente karakterene og hendelsene som dukker opp i blant virker historien original, som noe helt eget, selv om det sikkert har blitt skrevet bøker om Circe tidligere. Kanskje jeg liker boken ekstra godt fordi jeg ikke har så god kjenskap til gresk mytologi fra før, noe som gjør det relativt originalt for meg, selv om det ikke egentlig er det.

Humbling women seems to me a chief pastime of poets. As if there can be no story unless we crawl and weep.

Jeg er spesielt imponert av karakterutviklingen i boken, for Circe var et svakt barn som søker validering fra alle rundt seg uten å få det. Hennes første forelskelse fører til en barnslig og hevngjerrig reaksjon som heller ikke kjennetegner en spesielt stabil og sterk kvinne. Hun tror i det lengste at broren hennes i hvert fall bryr seg om henne, men lærer etter hvert at i hennes familie bryr de seg mest om seg selv. Hun utvikler derfor et skall hvor hun ikke slipper noen innpå seg og utvikler en sport i å forvandle menn som forsøker å utnytte henne til griser. Litt etter litt møter hun mennesker som også er annerledes og som søker selskap i henne og hun blir flinkere til å dømme etter handlinger i stedet for å forhåndsdømme. På slutten av boken er hun et godt eksempel på en sterk, selvsikker kvinne som kan skape sin egen lykke, men det tok henne 1000 år å komme dertil. Selv om livsspennet og hekseevnene ikke skriker realisme synes jeg karakterutviklingen virker særdeles realistisk og jeg liker hvordan jeg hele tiden forstår hvorfor hun er som hun er, samtidig som jeg ikke alltid liker henne. Miller viser alle sider av henne, inkludert de som er lite flatterende.

So many years I had spent as a child sifting his bright features for his thoughts, trying to glimpse among them one that bore my name. But he was a harp with only one string, and the note it played was himself.

“You have always been the worst of my children,” he said. “Be sure to not dishonor me.”

“I have a better idea. I will do as I please, and when you count your children, leave me out.”

Boken er også skrevet på en måte som gjør at jeg føler jeg er med henne uansett hvor hun befinner seg. Det gjorde heller ingenting at jeg leste den godt plassert på solstolen på noen solrike dager. Sydenstemning og gresk mytologi går godt sammen. Det er så kjekt å lese bøker man ikke har lyst at skal ta slutt og som gjør at man glemmer alt av tid og sidetall og dette var en slik bok. Jeg måtte kjøpe The Song of Achilles like etter jeg hadde lest ferdig Circe fordi jeg har så lyst til å returnere til Millers univers. Dette er en bok jeg veldig gjerne skulle sett på Bookerprisens longlist neste uke, selv om jeg egentlig hater å heie på amerikanerne.

Publisert i Bokanmeldelser, Forfattere M | 7 kommentarer

Labbens longlist 2018

ManBooker2018_2445_233_233_centre

Nå er det kun to uker til vi får vite hvilke bøker som blir nominert til årets Bookerpris. Jeg pleier å lage min egen longlist hvor jeg gjetter på hvilke bøker som når opp. I fjor traff jeg på fem av tretten bøker, det samme gjorde jeg to år tidligere. I 2016 gikk det derimot ikke fullt så bra, da jeg kun hadde en riktig. Jeg prøver selvsagt igjen i år, og listen min ser slik ut:

USA
Madeline Miller – Circe
Leni Zumas – Red Clocks
Alice McDermott – The Ninth Hour

England
Neil Griffiths – As A God Might Be
David Whitehouse – The Long Forgotten
Julian Barnes – The Only Story

Nord-Irland
David Park – Traveling in a Strange Land

Australia
Richard Flanagan – First Person
Tim Winton – The Sheperd’s Hut

Canada
Michael Ondaatje – Warlight

India
Anuradha Roy – All the Lives We Never Lived

Uganda
Jennifer Nansubuga Makumbi – Kintu

New Zealand
Lloyd Jones – The Cage

Jeg mistenker at jeg enten har for få amerikanere på listen i år, eller for få engelskmenn, men jeg fant så mange interessante bøker fra andre land som jeg ser for meg kan nå opp. Jeg ser både på omtaler på Goodreads, langlistespekulasjon i Goodreads-gruppen Mookse and Gripes, avisanmeldelser, samt hva jeg selv synes virker bra. Jeg har som regel ikke lest mange av bøkene på listen min selv, men i år har jeg faktisk lest 3,5 av dem. Den eneste jeg ikke var overbegeistret for av de jeg har lest var The Only Story av Julian Barnes, men jeg tror likevel at den er god nok til å nå opp. Circe, The Long Forgotten og det jeg har lest av Traveling in a Strange Land er helt strålende. Jeg håper virkelig de kommer med. Det er også en del av mine favoritter som har gitt ut bøker i år som jeg ikke har helt troen på at vil nå opp. Ned Beauman, Patrick deWitt, Louis de Bernieres, Jess Kidd. Hvis noen av dem kommer med blir jeg superhappy, men jeg forventer ikke at det skjer.

Som alltid gleder jeg meg vilt til listen kommer. Håper flest mulig blir med å lese og diskutere bøkene fra og med 24. juli. Jeg skal prøve å skrive flest mulig omtaler og Bookerinnlegg på bloggen, men vil også diskutere i den norske Bookergruppen på Goodreads.

OBS: Jeg prøver så godt jeg kan å finne ut av nasjonalitetene til forfatterne, men det er ikke alltid like enkelt, spesielt med nykommerne. Hvis noe er feil så beklager jeg det.

Publisert i The Man Booker Prize | 10 kommentarer

Man Booker Eligible Q&A

Hvert år har jeg som mål å få lest en god håndfull av bøkene fra Man Booker Eligible-listen på Goodreads, men jeg klarer sjelden så mange. I år er jeg i det minste godt i gang og har så langt lest fire fra listen, i tillegg til en som jeg leste i fjor. Jeg er i gang med en sjette i lydbokformat og en syvende på Kindle. Listen ser så langt slik ut:

  • Ali Smith – Winter
  • Jess Kidd – The Hoarder
  • Claire Morrall – The Last of the Greenwoods
  • Julian Barnes – The Only Story
  • David Whitehouse – The Long Forgotten
  • Mick Kitson – Sal (påbegynt lydbok)
  • Jim Crace – The Melody (påbegynt Kindle)

Det blir spennende å se om jeg har fått lest noen av de nominerte når langlisten publiseres 24. juli, men uansett er det utrolig artig å lese fra listen over potensielle kandidater, da det finnes en rekke perler der. Jeg har dessverre ikke skrevet omtaler av noen av dem, men jeg begynner i stedet med en liten spørsmål/svar-runde vedrørende bøkene jeg har lest og påbegynt, samt om eligible-listen generelt.

man-booker-prize1

Beste kandidat lest så langt?
Jeg må gi denne til Jess Kidd, selv om David Whitehouse også har skrevet en strålende bok. Det er ikke få ganger jeg har nevnt at Himself av Jess Kidd var en av fjorårets store favoritter for min del. Jeg måtte da selvfølgelig forhåndsbestille hennes nyeste som kom tidligere i år, men pga laber leselyst gikk det litt tid før jeg fikk lest den. Ingalill var kjappere og skrev på Goodreads at denne var bedre enn Himself, noe som ikke akkurat ga meg mindre lyst til å lese den. Etter å ha lest den ferdig kan jeg slå fast at Kidd er den nyeste blant mine favorittforfattere. Jeg kommer ikke til å skrive noe handlingsreferat her, men hvis dere vil vite litt om hva boken handler om før dere leser videre kan dere gå til Goodreads.

Det som manglet i The Hoarder i forhold til Himself var den lumske, klaustrofobiske stemningen som kom av settingen i en liten irsk landsby hvor de fleste er svært konservative og jobber mot hovedkarakteren som prøver å grave i mørke hemmeligheter fra fortiden. Men The Hoarder har også mørke hemmeligheter fra fortiden, selv om plasseringen av handlingen (London) ikke er like viktig i denne boken. Her er det også overnaturlige elementer – alternativt en mental forstyrrelse – som kunne vært plagsom, men som i stedet bidrar til bokens humoristiske tone. I Himself var det døde mennesker som kunne være ganske sarkastiske, i The Hoarder er det helgener som gir livsstilsråd. The Hoarder hadde kanskje i enda større grad enn Himself en sårhet som kommer frem når vi lærer mer om bakgrunnen til både hovedkarakteren og familien til mannen hun er hjemmehjelp for, men ikke minst etter et brutalt angrep på hovedkarakterens transkjønnede husvert. Mange av karakterene er eksentriske, men er velutviklede og utvikler seg videre gjennom historien. Ikke minst er boken spennende. Jeg hadde store problemer med å legge den fra meg. Hvis den kommer med på longlist skal jeg forsøke å få skrevet en ordentlig omtale.

Verste kandidat lest så langt?
Jeg kan ikke si at jeg har lest noen dårlige bøker fra eligible-listen, men den jeg likte minst var faktisk en tidligere favoritt. Julian Barnes har skrevet en bok om en 19-årig gutt som forelsker seg i en kvinne på over 40 som er gift og har voksne barn. Vi følger deres forhold fra begynnelse til slutt, og fortellerstemmen tilhører en betydelig eldre versjon av gutten. Dette er ikke en lykkelig fortelling, ei heller en voldsomt dramatisk fortelling. Den virker heller ganske realistisk og nesten litt hverdagslig (tross den skandaløse starten) og dessverre gjør det at jeg kjeder meg litt i første del, noe som er idiotisk for jeg liker jo egentlig at han ikke overdramatiserer alt. I del to følger vi paret i en periode hvor forholdet blir verre og verre og begynner å bryte sammen. Her er det ingen kjedelige partier, men det er ikke akkurat koselig lesning. Jeg likte rett og slett ikke å lese denne boken, men jeg tenkte på den lenge etter at den var ferdiglest og det at det ikke var kjekt å lese den betyr ikke at den ikke var god.

Hvilke ønsker jeg å se på longlist? 
En hadde skrevet på et Goodreads-forum at Ali Smith ikke ønsket at Winter skulle bli vurdert til prisen. Hvis det stemmer kan jeg ekskludere henne med en gang. Jeg synes uansett at Autumn var bedre, selv om jeg likte Winter også. Har dog ikke et problem med at Winter ikke kommer med på longlist. Som dere sikkert har skjønt skulle jeg gjerne sett Jess Kidd på listen og jeg må også få anbefale The Long Forgotten, som jeg ble helt oppslukt i. Jeg vet ikke om jeg klarer en kort oppsummering da den har mange tråder og tema, men den er en god blanding av drama og thrilleraktig mysterium og er nydelig skrevet. Les om den her. The Last of the Greenwoods var en typisk koselig britisk bok, men med en underliggende sårhet (som i The Hoarder) som ga boken mer dybde enn den typiske bestselger. Om den er god nok for Booker er jeg usikker på, men jeg hadde ikke blitt lei meg av å se den på longlist. Shortlist-materiale tenker jeg kanskje at den ikke er. Hvis vi ser vekk i fra hva som er Bookerverdig og ikke synes jeg det var en strålende leseropplevelse.

Hvilke tror jeg kommer med på longlist?
Jeg tror nok Barnes har en god sjanse, samt Whitehouse. Jeg tviler på at Kidd og Morrall kommer med, og det ser som sagt ut som om Ali Smith ikke blir vurdert. Sal, som jeg har begynt på på lydbok, virker som en god kandidat for Booker. Ung jente blir misbrukt av faren, er redd for at han skal gjøre det samme med søsteren, så hun dreper ham og tar med søsteren på rømmen. Så langt følger vi de to søstrene mens de bor i naturen, langt fra folk (og politi). Den har et meget rolig tempo og leseren følger ikke Sal mens hun bor hjemme, vi får kun vite om alt hun har vært gjennom fordi hun forteller oss biter her og der. Boken til Crace, en annen favorittforfatter, har jeg ikke lest nok av enda til å vurdere om den er en Bookerkandidat, men han skriver helt nydelig og jeg vil tro hans bøker alltid har en sjanse til å komme med.

Hvilke andre bøker fra eligible-listen ønsker jeg å lese? 
Jeg har kjøpt en del potensielle Bookerkandidater, deriblant Circe av Madeleine Miller, All the Lives We Never Lived av Anuradha Roy, In the Distance av Hernan Diaz, Madness is Better Than Defeat av Ned Beauman og Sing, Unburied, Sing av Jesmyn Ward. Jeg har hørt mye bra om de tre første. Beauman er en gammel favoritt og det er mange som mener Sing, Unburied, Sing har en god sjanse for å komme med også (selv om alle ikke er enig i at den burde det). Det er en del andre gamle kjenninger som har kommet ut med bøker jeg gjerne skulle fått lest: Donal Ryan, Patrick deWitt, Louis de Bernieres, Graeme Macrae Burnett, Michael Ondaatje, Adam Hollinghurst og Richards Flanagan blant annet. Problemet er at jeg ikke har noe mulighet til å rekke gjennom alle disse før 24. juli, men forhåpentligvis kommer noen av dem på longlist slik at jeg har god tid til å lese dem i august og september. Som alltid håper jeg også at det ikke er kun kjente navn på listen, da det aller gøyeste er å oppdage de mer ukjente forfatterne. To jeg har lyst til å lese av de mer ukjente fra listen er Travelling in a Strange Land av David Park og Freshwater av Akwaeke Emezi, men det er mange andre jeg også gjerne skulle lest.

Hvilke kommer jeg neppe til å lese? 
Andre kjente navn, som jeg foreløpig ikke er så giret på å lese, er: Richard Powers, Jennifer Egan, John Banville, Ottessa Moshfegh, Edward St. Aubyn, Peter Carey, Marlon James, Kate Mosse, Anne Tyler, Vikram Seth og John Boyne. Det er i hvert fall ikke mangel på kjente navn som har gitt ut bøker i denne Booker-perioden. Heldigvis er ikke alle like fristende, da tror jeg at jeg måtte sluttet å se på tv og muligens også sluttet i jobben hvis jeg skulle rukket gjennom alle.

Publisert i The Man Booker Prize | 16 kommentarer

Dewey’s readathon 2018

31429944_10156089701505801_5134181215326175232_n

Da er startskuddet gått og årets første lesemaraton er i gang. Jeg har funnet meg en bunke med bøker jeg kan velge fra og kommer til å oppdatere fremgangen ca. hver time her på bloggen. Det foregår også masse på Goodreads, Facebook og på Deweys hjemmeside. Jeg er litt sent ute og må bruke de første minuttene på å finne ut hvilken bok jeg skal begynne med. Kos dere alle som deltar!

Følg Elida her.
Følg Beate her.


Time 1: Jeg fortsetter på The Impostor, som jeg begynte på for en god stund siden. Den ble langlistet til den internasjonale bookerprisen og handler om Enric Marco, en mann som utga seg for å være en holocaust-overlevende og ble avslørt som bedrager i 2005.

Time 2: Tok en pause i The Impostor og begynte på A Red Herring Without Mustard, den tredje boken i serien til Alan Bradley om Flavia de Luce. Jeg har lest alle bøkene i serien og gleder meg alltid til det kommer en ny bok, men jeg hadde lyst til å lese hele serien på nytt og begynte derfor på bok en igjen. Leste nylig bok to og siden jeg synes universet er så herlig var det vanskelig å vente med å begynne på nummer tre. Foreløpig er det kommet ut ni bøker om den unge kjemikeren/detektiven fra den lille engelske landsbyen Bishop’s Lacey på begynnelsen av 1950-tallet.

Time 3 og 4: De to siste timene har jeg lest i The White Book av Han Kang, samt pauset med litt hundekos og en serie. Jeg er ganske trøtt i dag, så jeg kjenner at det må bli noen pauser innimellom. Jeg leste Han Kang i fjorårets Readathon også og Human Acts var uten tvil den beste boken jeg leste den dagen. The White Book imponerer så langt, men jeg tror nok at Human Acts forblir favoritten likevel.

Time 5 og 6: The White Book ble litt for deprimerende for humøret mitt, så jeg la den vekk og fortsatte med A Red Herring Without Mustard, som passet perfekt til humøret. I all ærlighet må jeg nevne at jeg ikke klarte å delta i årets lesemaraton mer enn noen timer. Jeg sov ca. fire timer natt til lørdag, delvis pga en jobbfest på fredagen, delvis fordi jeg har ribbeinsbrist og det gjør vondt å ligge, puste og bevege seg. Men siden det er artig å skrive slike innlegg som dette og det er langhelg fortsetter jeg «lesemaratonet» til og med i morgen og logger alle timene jeg bruker på å lese her. Så håper jeg på å bli med på ordentlig i oktober, for det var veldig gøy sist jeg var skikkelig med, forrige april.

Publisert i Uncategorized | 11 kommentarer

Read-a-thon

untitled

Etter flere måneder med lite lesing og lite blogging gleder jeg meg veldig til å bli med på Dewey’s Readathon på lørdag. Da skal det både leses og lesingen skal dokumenteres på bloggen! Jeg ligger for øyeblikket syv bøker etter der jeg burde være i forhold til årets lesemål på Goodreads, så et lesemaraton er en super anledning for å få tilbake lesegleden og hente meg inn igjen litt på lesemålene. Nå må jeg bare planlegge hva som skal leses, samt melde meg på. Er det andre norske bloggere som skal bli med? Man må ikke lese i 24 timer, det er opp til hver enkelt hvor lenge man blir med. Startskuddet går klokken 14:00 norsk tid og hver time kan man finne motivasjonsinnlegg og artige oppgaver på Dewey-nettsiden, som gir et lite avbrekk i lesingen. Det er veldig gøy, håper flere blir med!

Publisert i Uncategorized | 14 kommentarer