Dewey’s Readathon – oktober 2018

44484129_2101257466851799_2117318430527848448_n

Da er det på an igjen med nytt lesemaraton. Jeg er litt treg, men har akkurat satt meg ned i godstolen med bøkene, redbull og Mac’en. Har enda ikke bestemt meg for hvilken bok jeg begynner med, men jeg mistenker at det blir Kintu. Uansett har jeg både korte historier, tegneseriebøker, krim, romaner, en klassiker og Harry Potter på lydbok, så jeg har litt å velge i. Mangler sakprosa, så jeg får se om jeg graver frem noen slike i løpet av dagen. Har hatt en hektisk arbeidsuke i Oslo og kom hjem sent i går kveld, så jeg vet ikke hvor mye jeg orker å lese i løpet av det neste døgnet, men alle lesetimer regnes som et pluss. 24 timer blir det ikke. Hva leser dere i dag?


Time 1: Fant ut at det var greit å begynne med en bok jeg holdt på med fra før. Har dermed lest videre i Melmoth av Sarah Perry. Den har et helt nydelig blått cover, som jeg kanskje ikke synes passer helt med historien. Vi følger en engelsk dame som bor i Praha og får i hende et manuskript skrevet at en eldre mann som nylig har dødd. Manuskriptet handler om legenden om Melmoth, en svartkledd kvinne med blødende føtter som er dømt til å vandre alene i all evighet. Hun forsøker å lokke ensomme mennesker til å vandre med henne. Jeg tror boken skal være ganske creepy, men enn så lenge synes jeg kanskje den mangler litt atmosfære. Det hjelper heller ikke at jeg leser boken midt på lyse dagen. Mulig jeg burde legge den fra meg til mørket kommer.

Time 2 og 3: Tok en pause fra Melmoth og leste i stedet The Miracle Cures of Dr. Aira, skrevet av den argentinske forfatteren Cesar Aira. En sær liten bok fra et univers hvor Dr. Aira er kjent for sine mirakelkurer uten å noensinne ha utført dem. Han skriver om dem, men han nevner ingen eksempler på slike kurer, utenom ett. Mirakler, for ham, er å ekskludere alle muligheter som ikke passer sammen med det ønskede utfallet. Men hvordan gjør man det? Det er egentlig umulig uten å skape et nytt univers. Så han gjør sitt beste for å unngå å havne i en situasjon hvor han blir nødt til å utføre et slikt mirakel, noe som ikke er helt enkelt da han har en motstander som til stadighet forsøker å bevise at Dr. Aira er en bløffmaker. Forfatteren sammenligner prosessen til Dr. Aira med romanskriving. Også der er målet å ekskludere alle muligheter som ikke passer med det ønskede utfallet og i de eksklusjonene ligger historien. Cesar Aira er visst kjent for at han skriver samme antall sider per dag og hver dag forsøker han å fortsette på historien han startet på dagen før, uten å redigere. Hvis han skriver seg selv inn i et hjørne må han jobbe med å finne løsningen på hvordan han kommer seg ut av hjørnet dagen etter. Veldig fascinerende, og sikkert en god måte å aldri gå lei av skrivingen på. Høres egentlig ut som en utrolig gøy jobb.

Time 4 og 5: Har lest i Maggot Moon av Sally Gardner. En barne-/ungdomsbok som tar for seg en verden hvor nazistene vant krigen. Ufattelig engasjerende og ganske morsom, men av type russisk humor hvor man ler av hvor deprimerende og tragisk alt egentlig er. Spent på hvordan den vil utvikle seg, for jeg ser for meg at dette er en type bok som man forventer skal være artig hele veien gjennom, men som kommer til å gi meg et skikkelig slag i trynet og som kommer til å bli i tankene lenge etter at jeg er ferdig med den. Den er for øvrig ikke «le høyt»-morsom, det er åpenbart at både de ytre og indre hendelsene stort sett er grusomme fra start, men måten forfatteren skriver på er ganske humoristisk til tider. Likte for eksempel denne beskrivelsen: «He had grey, bushy eyebrows, the only barricades against a large expanse of wrinkled forehead that threatened to tumble down in an avalanche of anxiety over the rest of his features».

Time 6 til 19: Da jeg først ble trøtt var det umulig å komme i gang igjen, så i går ble det middag, noen episoder av The West Wing og deretter soving. Fortsetter med lesingen nå, så får jeg se om jeg gir meg klokken to eller om jeg fortsetter litt til siden jeg avsluttet så tidlig i går.

Time 20 og 21: Fikk ikke lest Melmoth i mørket, men har brukt morgentimene på den. Melmoth har gått fra å være en skremmende reell figur til å bli en metafor for hvordan vi straffer oss selv for våre synder. Noe som er mer interessant enn en spøkelseshistorie. Karakterene virker mer levende, mer menneskelige, enn de gjorde i starten. De lar leseren dømme dem, men de dømmer ikke hverandre da ingen av dem er feilfri. Det er neppe leserne heller, men de fleste av oss deler forhåpentligvis ikke erfaringer fra karakterenes verste handlinger.

Time 22: Har lest ferdig Melmoth. Likte deler av den veldig godt, men klarte aldri helt å leve meg ordentlig inn i historien om Melmoth, noe som gjorde at boken aldri ble så skremmende som det var tenkt at den skulle være. Regner med jeg fortsetter på Maggot Moon de neste timene, så får jeg se om jeg orker å begynne på noe nytt i dag eller om det får bli med det.

Reklamer
Publisert i Lesemaraton | 13 kommentarer

The Man Booker Prize shortlist 2018

180919%20For%20Website%20newsletter%20(2).png

Dette er årets kortliste folkens. Jeg er strålende fornøyd med å ha fått med begge mine favoritter – Robertson og Powers – samt at Washington Black kom med som jeg også likte godt. Typisk nok kom begge de to bøkene jeg ikke har lest med på kortlisten, så de må jeg få lest før vinneren kåres. Har ikke helt troen på The Mars Room, men håper Milkman er strålende. Den virker som en bok man enten virkelig hater eller synes er meget god. Uansett ser jeg for meg å heie frem The Overstory og The Long Take og jeg vet ikke om jeg bryr meg så mye om hvilken av dem som vinner, selv om jeg kanskje holder en liten knapp på The Overstory som min absolutte favoritt. Kan en amerikaner vinne for tredje året på rad?

Publisert i The Man Booker Prize | 3 kommentarer

Labbens shortlist 2018

Mens vinden herjer har vi fyrt i peisen og benket oss i sofaen. Vinden har allerede veltet tre trær utenfor huset, et par til så ryker nok strømledningen og internettet med den. Jeg forsøker meg likevel på å gjette på hvilke bøker som kommer med på Bookerprisens kortliste i morgen, samt vil jeg avsløre hvilke bøker jeg helst vil se på kortlisten. Hvis stormen tar nettet skal jeg nok likevel rekke å publisere før i morgen klokken 11:00. Min største bekymring for øyeblikket er dog at det skal bli ganske gale vær på fredag igjen allerede. Det kan bety innstilte fly og innstilt båt, noe som kan gjøre det vanskelig å komme seg til Stavanger og bokbloggtreff. Krysser fingrene for at alt går etter planen! If all else fails, ta bussen! (bortsett fra at den involverer to ferger, så det var kanskje ikke den beste planen det heller..). Dagens digresjon, men nå over til Bookerprisen.

710-Booker-longlist-2018-covers-grid-2-ftw-710x297

Det jeg tror vil skje

  • Daisy Johnson – Everything Under
  • Guy Gunaratne – In Our Mad and Furious City
  • Michael Ondaatje – Warlight
  • Richard Powers – The Overstory
  • Anna Burns – Milkman
  • Sally Rooney – Normal People

Det jeg håper at vil skje

  • Richard Powers – The Overstory
  • Robin Robertson – The Long Take
  • Esi Edugyan – Washington Black
  • Donal Ryan – From a Low and Quiet Sea
  • Michael Ondaatje – Warlight
  • Sally Rooney – Normal People

Jeg har ikke lest Milkman eller The Mars Room, så min liste er med forbehold om at jeg ikke liker de to bedre enn de seks jeg har valgt ut. Jeg anser det som lite sannsynlig at jeg kommer til å like The Mars Room bedre, men Milkman er jeg veldig usikker på. Den virker som en bok folk enten blir ganske imponert av eller virkelig hater. De to jeg virkelig heier på i år er The Overstory og The Long Take. Hvis de to kommer med er jeg strålende fornøyd, selv om jeg skulle bli misfornøyd med resten. Hvis en eller begge de to ikke kommer med er det krise. Hva tror dere vil skje? Hva håper dere på?

Publisert i The Man Booker Prize | 4 kommentarer

Stefan Zweig – Confusion

I’ve been a fan of Zweig ever since I read Chess in 2011. When I’m in the mood for something thrilling and unputdownable his novels and novellas are always a good pick. Lately I’ve been reading from The Man Booker longlist, and rather disappointingly there have been a lot of «good but not great» books on the list – meaning I haven’t read that many books I can fully immerse myself in and forget about the world around me in August. Missing that kind of a book experience I chose to read Confusion in the hopes of it being as good as Chess, Amok and Burning Secret. I wasn’t disappointed.

41298669_560459514383881_8321228931017474048_n

Confusion follows an old professor thinking back on his life as a student. Someone has recently written his biography and he keeps thinking that even though the book has captured the main events of his life it doesn’t really explain who he is or why he is who he is. Something is missing from it, or rather, someone. In his early student days in Berlin he didn’t care much for his studies and spends most of his time drinking and chasing women, but after a visit from his father, who surprisingly manages to convince him that he is wasting his life – without giving him a lecture or yelling at him – he decides to move to a smaller town and enroll in a prestigious university there. He encounters a lecturer that is so passionate and has such an incredibly distinctive and lively way of teaching that he can’t help but start to love his studies and to love this man as well. The Professor becomes his mentor, guiding him in his field of study, which is English, and he becomes the teacher’s pet, rather annoyingly for all the other students. It makes him a social leper in this small town and he becomes isolated from everyone except the professor and his wife.

And now, too, I understood the volcanic, fanatically exuberant nature of his discourse in his circle of students – after being dammed up for days his urge to communicate would break out, all the ideas he carried silently within him rushed forth, with the uncontrollable force known to horsemen when a mount is fresh from the stable, breaking out of the confines of silence into this headlong race of words.

It’s only a 150 page book and the plot doesn’t seem very original, but the way Zweig writes is incredibly detailed and intense and, like many of his other novellas, it reads almost like a thriller. I was very in the moment when reading this, whilst at the same time just aching to know what happens next. It becomes apparent for the reader that the Professor’s love for his student is not quite the same as the students love for the Professor, but the student remains ignorant of what is so apparent to the reader and also to the Professor’s wife. This exploration of homosexuality in a small German town at the beginning of the last century is very claustrophobic and sad. The Professor is forced to constantly battle his feelings and his urges to stay in control, otherwise he might lose everything he values. It makes for a confined and difficult life, and Zweig portrays this beautifully through the relationship between the Professor and his student.

His words, like an evangelist’s, bestowed grace and were binding on me too; I was always on the qui vive, attentive and intent upon greedily snapping up every chance remark he happened to drop. I seized on every word, every gesture, and when I came home I bent my mind entirely to the passionate recapitulation and memorizing of what I had heard; my impatient ardour felt that he alone was my guide, and all the other students merely enemies whom my aspiring will urged itself daily to outstrip and outperform.

Publisert i Bokanmeldelser, Forfattere Z | Legg igjen en kommentar

En liten endring

Jeg har lenge ønsket å finne frem til gode engelskspråklige bokblogger. Etter at jeg oppdaget Booktube ble det ønsket enda sterkere. Jeg leser nesten utelukkende litteratur på engelsk og jeg leser mest fra Storbritannia og USA og det hadde vært kjekt å følge flere bloggere som har lignende litterære preferanser. Det hadde også vært en fordel om bloggerne jeg følger har mulighet til å lese mine omtaler, dersom de ønsker det. På den måten vil jeg kunne ta ordentlig del i det engelskspråklige bokbloggmiljøet – selv om jeg neppe får spesielt mange følgere med det første, det tar nok litt tid å bli lagt merke til, om det i det hele tatt skjer.

Når det er sagt synes jeg det er utrolig gøy å være en del av det norske bokbloggmiljøet og jeg har ikke lyst til å slutte å blogge på norsk. Jeg ser for meg at å opprettholde to blogger, en på norsk og en på engelsk, kan bli litt mye, så i stedet for å jobbe dobbelt har jeg lagt en annen plan. I helgen opprettet jeg en engelskspråklig blogg. Den kommer hovedsakelig til å inneholde omtaler av bøker. Omtalene jeg skriver på engelsk kommer jeg også til å legge ut her. Jeg ønsker å holde denne bloggen så komplett som mulig, for jeg har ikke lyst til å ha en bokblogg helt uten bokomtaler. Men det betyr at jeg ikke lenger kommer til å skrive bokomtaler på norsk, kun på engelsk. Da slipper jeg arbeidet med å oversette omtalene eller å skrive dem to ganger, samtidig som det gir meg muligheten til å ha en blogg som er utelukkende på engelsk. Denne bloggen blir tospråklig, men alt annet innhold enn bokomtaler vil fortsatt være på norsk og det er bare å kommentere på norsk. Jeg beklager på forhånd alle skriveleifer og dårlige setninger, engelsken min vil neppe være perfekt. Så lenge jeg blir forstått er jeg fornøyd.

Håper det ikke blir for plagsomt at denne bloggen blir flerspråklig. Jeg lover å ikke begynne med innlegg på fransk eller russisk eller annen galskap. For de som er nysgjerrig finner dere den engelskspråklige bloggen min her.

20170123_162822

Publisert i Uncategorized | 9 kommentarer

En annerledes lesesirkel

Jeg fant i går en strålende ide på Booktube som jeg har lyst til å stjele. Planen er å danne en lesesirkel hvor alle deltakerne leser papirbøker som de skriver notater i mens de leser, for så å sende bøkene videre til andre deltakere i lesesirkelen. Når bøkene har blitt lest av alle deltakerne får hver eier igjen sin bok med masse notater i fra alle deltakerne. Er det noen av dere som synes det høres artig ut og har lyst til å bli med? Jeg ser for meg at tre-fem deltakere er ideelt, men det er selvsagt mulig å gjøre det med kun to personer også. Mer enn fem deltakere er gjerne litt mye, for man må jo klare å bli enig om hvilke bøker som skal leses, samt må det være nok plass i bøkene til at alle får skrevet i de. Skulle det, mot formodning, melde seg flere enn fem deltakere kan vi dele oss opp i grupper.

40778871_271517250350815_5614750148367220736_n

Eksempelbilde – kun tullenotater (lover å skrive penere når det skal gjøres på ordentlig)

Det bør være noen regler for å gjøre dette enkelt og billig. Først og fremst kan vi kombinere dette med Off the Shelf-utfordringen. Hver deltaker kan finne en bok fra egen bokhylle som man ønsker å lese, man trenger ikke å kjøpe nye bøker. Det må være en pocketbok og den bør være på max 300-350 sider, gjerne kortere enn det også. På den måten blir det ikke så dyrt å sende bøkene i posten (hardbacks kan være ganske tunge..) og lengden skremmer forhåpentligvis ikke deltakerne fra å lese bøkene vi velger. Bøkene bør ikke være veldig teksttunge, det må være plass til å skrive i kantene.

Skriv en kommentar under dersom du ønsker å bli med på dette. Jeg kan da opprette en Facebook gruppechat med alle deltakerne hvor vi kan bli enig om hvilke bøker vi skal lese, hvilken rekkefølge de skal sendes i og vi kan utveksle adresser der. Dersom ikke alle bruker Facebook kan vi ta det på e-post.

Publisert i Uncategorized | 15 kommentarer

Månedsoppsummering – august 2018

Jeg har ikke skrevet månedsoppsummeringer siden november i fjor og jeg kjenner at jeg savner det. Uten oppsummeringene føler jeg ikke at jeg har helt oversikt over lesingen min, selv om det ikke egentlig gir mening at jeg må se på lesingen min på en måned-for-måned basis. Tingen er at jeg liker å organisere lesingen min på den måten, så jeg begynner på an igjen med det fra nå. August har vist seg å være en god måned å starte med oppsummeringer. Jeg sjekket nettopp på Goodreads hvor mange bøker jeg har lest per måned i 2018 og tallet ligger på to-fire, helt frem til juli hvor det krøp opp til seks. Deretter har det skjedd noe merkelig, for plutselig er jeg oppe i 14 leste bøker på en måned. 14!!! Det tok meg fem måneder å komme opp i tallet 14 for 2018 og nå har jeg kommet meg fra 25 til 39 på en måned. Jeg må nok takke Booker og Booktube for den utviklingen. Så, hva har jeg egentlig lest i august?

  1. Yuri Herrera – Signs Preceding the End of the World (Verden rundt – Mexico)
  2. Richard Powers – The Overstory (Booker longlist)
  3. Donal Ryan – From a Low and Quiet Sea (Booker longlist)
  4. Belinda Bauer – Snap (Booker longlist)
  5. Alissa Nutting – Tampa (anbefaling fra Line)
  6. Sophie Macintosh – The Water Cure (Booker longlist)
  7. Michelle McNamara – I’ll Be Gone in the Dark
  8. Robin Robertson – The Long Take (Booker longlist)
  9. Ben Elton – Time and Time Again (Off the Shelf)
  10. Nick Drnaso – Sabrina (Booker longlist)
  11. Ryszard Kapuscinski – The Other (Off the Shelf)
  12. Sherman Alexie – The Absolutely True Diary of a Part-Time Indian
  13. Esi Edugyan – Washington Black (Booker longlist)
  14. Sally Rooney – Normal People (Booker longlist)

40535918_1863186023769826_7341836968596078592_n

Bøker kjøpt/lånt i august (ikke komplett)

Jeg har skrevet et samleinnlegg om de syv første Bookerbøkene jeg leste, og jeg kommer til å gjøre det samme etter at jeg har fullført de seks siste. Jeg har to igjen å lese etter at jeg ble ferdig med In Our Mad and Furious City rett før jeg begynte på dette innlegget. Ellers har jeg lest en bok fra Verden rundt-utfordringen min, to Off the shelf-bøker, en bok jeg ble anbefalt av Line da vi var i London i fjor, en true crime bok jeg kjøpte da meg og Silje var en tur innom Ark i sommer og en ungdomsbok jeg kjøpte på Norli etter forrige tvangslesekafe (også med selskap av Silje) som jeg har hatt lyst til å lese i mange år. På årsutfordringen min på Goodreads har jeg lagt opptil 14 bøker bak skjema store deler av året, men nå er jeg kun tre bøker bak. Litt av en opphenting. Får håpe jeg klarer å holde koken i september også, for det er utrolig artig å lese masse igjen.

Signs Preceding the End of the World har jeg allerede skrevet om i en omtale, sammen med boken jeg leste fra Chile. Tampa så jeg på Ark en dag og kom da på at jeg hadde fått den anbefalt i fjor. Planen var å lese den først og deretter lese Lolita av Vladimir Nabokov: begge bøkene handler om pedofili, men den første fra et kvinnelig perspektiv og den andre fra et mannlig perspektiv. Tampa var rett og slett festlig, en meget underholdende bok fra start til slutt, til tross for et tema som kanskje ikke burde være det. Det lille jeg leste av Lolita fikk meg til å tenke at det også potensielt kan være en ganske underholdende bok, men dessverre var jeg ikke i humør den til da jeg begynte på den, så den ble avbrutt. Jeg finner den nok igjen på et annet tidspunkt. Vil tro at de to bøkene har ganske ulik slutt, da det som skjedde med den kvinnelige, pedofile læreren i Tampa etter at hun ble tatt var meget problematisk og viste helt tydelig hvordan kjønn påvirker oss. Hadde hun vært en mannlig lærer hadde nok slutten vært ganske annerledes.

I’ll Be Gone in the Dark kjøpte jeg fordi true crime er en sjanger jeg har likt tidligere og fordi jeg hadde hørt så mye om forfatteren i media fordi hun var gift med en kjent amerikansk komiker og hun døde plutselig. Selve boken ble aldri ferdigstilt, men noen tok på seg jobben med å redigere det hun hadde skrevet og gjorde det om til et noenlunde sammenhengende narrativ. Saken hun fulgte – jakten på The Golden State Killer – var spennende nok å lese om, men det beste er at selv om boken aldri kan konkludere med hvem morderen faktisk var, så ble han tatt i april i 2018. Det skal med andre ord kun et Google-søk til for å finne svaret for de leserne som ikke er fornøyd med å ikke vite hvem han var.

Time and Time Again leste jeg fordi jeg elsker bøker om tidsreising og stadig er på jakt etter bøker som kan måle seg med The Oxford Time Travel serien til Connie Willis. Denne var artig nok, men var ikke på samme nivå som bøkene til Willis, dessverre. Premisset var at Newton oppdaget at tiden krummer seg på et gitt sted på et gitt tidspunkt og hvis man befinner seg der på riktig tidspunkt vil man reise tilbake i tid. En gruppe akademikere blir enig i at hvis man kan endre en ting i historien burde det være opptakten til 1. Verdenskrig. Bokens hovedperson blir derfor sendt tilbake til 1914 for å forhindre drapet på Franz Ferdinand og for å drepe Keiser Wilhelm, den eneste ordentlige krigshisseren i Europa på den tiden. Det artige er at boken har en tvist som er ganske snedig, som er noe mer enn at han ikke nødvendigvis endrer historien til noe bedre, selv om tvisten baserer seg på det i stor grad. For de som ønsker godt språk og nyanserte karakterer er det likegreit å hoppe over denne. Dette er gøyalt tidsfordriv, samt hadde den et artig plot å pønske på for de som er glad i historie. Ellers hadde den nok ikke de store kvalitetene.

Jeg kunne ønske at The Other hadde vært litt lenger, men den var likevel ikke dum å lese for min del fordi den ga meg en ide om noe jeg kan tenke meg å skrive en bok om. The Absolutely True Diary of a Part-Time Indian var akkurat like herlig og trist som forventet, en strålende ungdomsbok jeg er glad jeg valgte å ikke lese på Kindle, for da hadde jeg ikke ikke fått like stor glede av alle illustrasjonene.

Det var august. September er godt i gang med en bok lest. Forhåpentligvis blir dette måneden jeg for første gang noensinne fullfører hele Bookerprisens longlist. I tillegg skal jeg kose meg med å lese et eventyr fra en komplett og illustrert versjon med H. C. Andersens eventyr hver kveld før jeg skal sove og jeg håper på å få lest mer fra Verden rundt-utfordringen, samt mer fra egne bokhyller.

Publisert i Uncategorized | 15 kommentarer