Oppsummering 2017

Nå burde jeg strengt tatt begynt med en oversikt over lesemålene mine for 2017 og hvordan det gikk, men i stedet hopper jeg over det og går rett på spørsmål om bøkene jeg leste. Fant dem på Lattermilds bokblogg og synes det virket som en myyye artigere måte å oppsummere året på enn å gå gjennom lesemål.

26853951_10155806842150801_327273202_o

Utsikt fra stuen i dagmorges, kunne nesten vært et bokcover (hvis man ser vekk i fra det skitne vinduet)

Boken jeg trodde jeg skulle elske som skuffet: Jeg trodde nok ikke jeg skulle elske den, men jeg håpet Lauren Grahams Talking As Fast As I Can skulle være en god bok å høre etter min fantastiske opplevelse med å høre på Fibber in the Heat. Dessverre er nok Lorelai Gilmore en mer interessant person å følge enn Lauren Graham. Det hele ble litt tilgjort og overfladisk.

Mest overraskende: Det står mellom Our Souls at Night og Lincoln in the Bardo. Førstnevnte leste jeg på hytten i februar. Den hadde stått i bokhyllen min en stund og virket ikke som den mest engasjerende boken. Men historien om to gamle mennesker som finner kjærlighet på nytt var faktisk helt nydelig. Lincoln in the Bardo hadde vel ikke vært så mange måneder i bokhyllen før jeg leste den, men den eneste grunnen til at jeg valgte å begynne på den da jeg gjorde var at den var en potensiell Bookerkandidat som virket særdeles kjapp å lese. Hadde ikke store forventninger da jeg aldri hadde lest noe av Saunders tidligere. Den viste seg å bli en av årets store leseropplevelser, samt første av mine Bookerfavoritter siden 2011 som faktisk vant prisen.

Boken jeg overtalte alle andre til å lese: Jeg håper at noen har notert seg og kommer til å lese The Story of a Brief Marriage og Good Morning, Midnight, men den eneste jeg vet at er blitt lest på min anbefaling er Himself av Jess Kidd. Og Haruhi ble heldigvis like begeistret for den som jeg ble. Håper inderlig forfatteren gir ut noe mer snart.

Boken jeg leste utelukkende pga anbefaling fra andre: A Tale of Two Cities av Charles Dickens, lest på anbefaling fra Haruhi. Ikke min favoritt av Dickens og litt treg i enkelte partier, men det tok seg opp på slutten. Det mest positive med den var at den gjorde meg giret på å få lest mer av Dickens. Håper på å følge det opp i år.

Beste påbegynte serie: Det er ikke alltid så enkelt å velge bare en. I dette tilfellet står det mellom serien til Ali Smith som begynte med Autumn og fortsatte med Winter, eller Winternight trilogien til Katherine Arden. To vidt forskjellige serier som er vanskelig å sammenligne. Serien til Smith gis ut kort tid etter fullføring og er dermed meget dagsaktuell. Hun skriver utrolig godt, og bøkene hennes er både tankevekkende, humoristiske, melankolske til tider og alltid full av referanser til kunst og kunstnere. Arden sin serie er stemningsfull og spennende og klarer å ha et interessant plot og god driv uten å miste karakterene av syne. Gleder meg til de neste bøkene fra begge forfatterne.

Ny favorittforfatter oppdaget i 2017: Tre av bøkene jeg virkelig elsket i år er alle debutromaner skrevet av relativt unge forfattere. Det er vanskelig å si etter en bok om en forfatter er en ny favoritt, men dersom de tre følgende forfatterne opprettholder nivået fra sine første bøker i det som kommer senere blir de helt garantert favoritter. Det gjelder Jess Kidd, Anuk Arudpragasam og Lily Brooks-Dalton. Til min store glede så jeg nå at Jess Kidd kommer med ny bok allerede 1. februar. Den skal jeg garantert kaste meg over så snart jeg får anledning.

Beste bok fra en sjanger jeg sjelden leser: Last Seen Wearing av Colin Dexter. Jeg leser sjelden krim, men de få krimseriene jeg følger er jeg veldig glad i. Her kunne jeg også skrevet The Sweetness at the Bottom of the Pie av Alan Bradley, men siden det var gjenlesing velger jeg å fremheve Dexter. Jeg har elsket bøkene om Inspector Morse siden jeg var på språkreise i Oxford i 2004. Delvis fordi jeg ble godt kjent med byen og det er artig å lese bøker fra et sted jeg kjenner, delvis fordi jeg elsker bøker med universitetssetting, som det er i mange av bøkene om Morse, og delvis fordi serien er veldig karakterfokusert. Forholdet mellom Morse og Lewis er drivkraften i bøkene.

Den mest umulige å legge fra seg: Jeg tror det må være Himself. Den var utrolig engasjerende og artig å lese. Ikke uten dybde, ganske mørk til tider, men rett og slett et fyrverkeri av en roman som definitivt står for noe av den beste underholdningen jeg har fått i år.

Mest minneverdige karakteren: I år har jeg blitt kjent med særdeles mange minneverdige karakterer, men jeg tror kanskje Miles Jupp tar kaken. Jeg vet han er en reell person, men han er også hovedkarakteren i sin egen bok, Fibber in the Heat. En cricketfan uten like, som klarer å lure seg inn i presseboksen under oppkjøringskamper i India, og som støter på problem etter problem etter problem. Jeg var en stor fan av komikeren Miles Jupp før jeg hørte boken, men etterpå ble jeg en stor fan av både forfatteren Miles Jupp og karakteren Miles Jupp.

Boken som var nydeligst skrevet: Jeg tror den æren må gå til The Story of a Brief Marriage. Når en bok som inneholder et helt kapittel om en mann som går på do på stranden står igjen som en av årets vakreste bøker har forfatteren virkelig fått til noe helt spesielt. Boken er både høylydt og stillferdig samtidig. Den virker høylydt fordi den er så grafisk, den beskriver noen av de verste hendelsene man kan se for seg i et krigsrammet land. Samtidig er den så stillferdig i den forstand at den forherliger de små tingene i livet, setter fokus på det man glemmer å sette pris på hvis man lever en normal tilværelse. Vi får ikke et storpolitisk blikk på borgerkrigen på Sri Lanka, men heller et spisset fokus på noen få individer over meget kort tid som likevel sier så utrolig mye.

Mest tankevekkende bok: Alle bøkene jeg leste i fjor om universet. Begynte med The Universe in Your Hand som forsøkte å forklare alt fra det veldig store (gigantiske svarte hull f.eks) det det aller minste (kvarker f.eks). En særdeles lærerik bok som gjorde meg enda mer giret på å lære mer om universet generelt, i den grad jeg kan uten å begynne på fysikkstudium. Fortsatte med Seven Brief Lessons on Physics og avsluttet med The Quantum World som var ekstremt fascinerende og minst like vanskelig å få hodet rundt. Akkurat nå storkoser jeg meg for øvrig med Netflix-serien Mars, som er en slags hybrid dokumentar/oppdiktet serie om vår kolonisering av Mars.

Boken jeg ikke kan skjønne at jeg ventet til 2017 med å lese: Bel Canto av Ann Patchett, utgitt i 2001. I mitt forsvar visste jeg veldig lite om boken da jeg kjøpte den, men jeg har sett den på lister over bøker man bør lese flere ganger. En fascinerende bok om en gisselsituasjon hvor grensene mellom gisseltaker og gissel til dels viskes ut i løpet av mange måned sammen. Hvor en dårlig situasjon faktisk blir til en god situasjon, men som dessverre kun er en boble som etter all sannsynlighet vil sprekke på grusomt mulig måte.

Favorittsitat: GENERAL, I have learned that the jack ass whose business it is to report to you upon the battle of the 27th [the 27 Nivôse, i.e., January 16] stated that I was only in observation throughout the battle. I don’t wish any such observation on him, for he would have shit in his pants. Salute and Brotherhood! ALEX. DUMAS

Korteste bok: Julian Barnes: A Life With Books. 27 sider mener jeg den var på. En kort, fin introduksjon til Barnes forhold til bøker.

Lengste bok: Kan ikke skryte av å ha lest noen mursteiner i fjor. Ser jeg vekk i fra HP tror jeg Arthur & George er den tykkeste boken jeg leste i 2017, og den er vel på under 500 sider.

Favorittbok av en forfatter jeg har lest tidligere: Jim Crace begynner å bli en stor favoritt, og i år leste jeg to meget gode bøker av ham: Quarantine og The Gift of Stones. Begge går bakover i tid, en helt til overgangen mellom stein- og bronsealder og den andre til Jesu tid. I begge klarer han å transportere leseren til en annen tid samtidig som temaene han skriver om ikke virker utdatert og lite relevant for den moderne verden.

Beste debutroman: Umulig å velge, det er så mange gode fra i år. I tillegg til de tre jeg allerede har nevnt er Lincoln in the Bardo en debutroman, Elmet og History of Wolves. Himself og The Story of a Brief Marriage troner nok øverst.

Boken det var gøyest å lese: Going Solo!!! Roald Dahl har virkelig hatt et magisk liv. Fullt av skremmende situasjoner beskrevet på en hysterisk morsom måte. Kommer aldri til å glemme episoden da løven stakk av med konen til kokken.

Boken som fikk meg til å gråte: Overraskende nok skjedde det to ganger i år. Først da jeg leste Human Acts av Han Kang og igjen da jeg var på siste side av Good Morning Midnight. Ikke helt unaturlig av den førstnevnte boken, kanskje litt mer overraskende i det andre tilfellet.

Årets skjulte perle: Good Morning, Midnight. Hadde aldri hørt om boken eller forfatteren, plukket den ut av bokhyllen på Ark fordi den så pen ut. Leste litt om den på Goodreads og bestemte meg for at den potensielt kunne være verdt pengene. Det var den virkelig.

Boken som ødelagte meg: Human Acts og The Story of a Brief Marriage. Begge beskriver tilstander det knapt går an å forestille seg, gir bilder det er vanskelig å få ut av hodet etter endt lesning.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

35 svar til Oppsummering 2017

  1. Marianne sier:

    Jeg tenkte, er det mulig at vi går gjennom et helt år uten at vi har lest samme bøkene? (Bortsett fra Booker-bøker). Men selvfølgelig, jeg fant Han Kang på slutten der og kan ikke være mer enig. En svært kraftig bok. Det skal noe til å toppe denne for meg i 2018. Det var ei av de første bøkene jeg leste i år. Olaug Nilssens Tung tids tale leste jeg nettopp ferdig. Den forstyrret meg også svært, om enn på en annen måte. Jeg har hatt en utrolig god start på leseåret, så jeg får bare krysse fingre og håpe på at det fortsetter.

    Liker

    • labbensblog sier:

      Jeg måtte kikke på lest-listen din for 2017 og vi har nok ikke lest så mange av de samme bøkene i fjor. Men jeg har likevel lest noen få av bøkene fra listen din, har lest en del av Gert Nygårdshaug tidligere, deriblant Fortellernes Marked og Pergamentet. Douglas Adams elsker jeg og A Study in Scarlet leste jeg for en del år siden.

      En god start på leseåret er genialt, det bidrar til økt leselyst og en god fortsettelse.

      Liker

  2. Ingalill sier:

    Essensen. Jeg skal putte inn Himself på listchallengelista mi (fordelen med å utsette publisering av lesemål til mars er den stadige redigeringa), og muligens unngå Han Kang ei stund til. Har lest og likt The Vegetarian men tror Human Acts blir for mye, skulle til å skrive akkurat nå, men sikkert for alltid. Har hørt så mye bra om den, og hvor grusom den er og sparer den til en tid hvor jeg er samlet og rede. Himself altså. Tar med meg et konkret tips og føler meg inspirert. Foreløpig ser det ut som om jeg bare skal høre lydbøker iår. Hadde nesten 3mnd pause på slutten av fjoråret, så det er som om jeg aldri har blitt fortalt historier før…

    Liker

    • labbensblog sier:

      Kom pausen etter at du var ferdig med Outlander?

      Himself kan sikkert fint høres på lydbok også, om det finnes. En god irsk oppleser hadde passer strålende! Blir uansett veldig glad hvis flere leser/hører den, for det var en sånn bok man lever seg helt inn i og ikke vil bli ferdig med. Ikke ofte jeg forsvinner så langt inn i verdenen til en bok at jeg bare vil ha mer og mer..

      Liker

  3. Haruhi sier:

    Smart måte å oppsummere på, kanskje jeg burde gå for det samme. Kanskje som en kick-start, før litt mer telling? Eller kanskje jeg bare skal fortsette å bruke all internett-tiden min på å kommentere… Alle dere andre blogger for raskt til at jeg rekker.

    Har lest en del av de samme bøkene som deg i løpet av fjoråret (booker, greven, Wasp Factory, Human Acts, Himself, A&G ). Kanskje er du den bokbloggeren jeg ligger nærmest i når det kommer til utvalg/smak. Må tenke litt på det. Er veldig nysgjerrig på The Story of a Brief Marriage og Good Morning, Midnight .

    Angående Human Acts , så er jeg tydeligvis den eneste som ikke lot meg berøre nevneverdig. Tror jeg ga fire stjerner og skrev sterk bok! på goodreads, men jeg syntes hele tiden at det var noe som skurret med boka, og en uke senere var det meste glemt. Dette kan muligens bety at jeg rett og slett er et litt dårlig menneske.

    Liker

    • Haruhi sier:

      Glemte å si: leker gjerne jeg-leser-hvis-du-leser leken i år igjen, selv om verken Notre-Dame eller Two Cities var fulltreffere, så var det verdt det bare for å få lest Himself (<3). Gøy å lese andres favoritter, men ofte overraskende vanskelig å gjøre det "av seg selv". Skal prøve å finne noe du liker bedre enn Two Cities altså 😉

      PS: Prøvde jo egentlig å få deg til å lese Jonathan Strange & Mr Norrell og den ville du ha elsket. Garantert. Murstein er den jo også, kryss!

      Likt av 1 person

      • labbensblog sier:

        Jeg er med! Men foreslår en grense på 400-500 sider, for å gjøre det mer sannsynlig at vi faktisk fullfører. Jeg er åpen for det meste, men helst noe jeg ikke har forsøkt meg på tidligere (som Blodmeridianen f.eks).

        Det funket jo fint i år egentlig, jeg fikk til slutt lest Dickens og du leste både Hugo og Kidd. Kanskje ikke fulltreffere, men jeg er glad jeg fullførte Cities uansett. Går vi for en hver, eller en klassiker og en moderne, eller andre kategorier?

        Liker

    • labbensblog sier:

      Føler jeg blogger kjempetregt, men siden du følger en del bloggere blogger vi gjerne til sammen i reserfart. Mange har vært veldig aktive i starten av januar og det er kjempegøy!

      Jaaa, gjør noe lignende du også! Det er altfor sjelden at det kommer opp nytt innlegg fra deg i feeden. Dessuten elsket jeg oppsummeringsinnlegg i alle mulige former. Det er bare kos, ikke stress.

      Booker er det mange som leser, men ellers har vi vel pushet hverandre litt til å lese enkelte bøker. Jeg leste i hvert fall Dickens og Banks pga deg, og jeg hadde vel hørt om A&G fra deg også før jeg leste den, selv om jeg kjøpte den på eget initiativ for flere år siden. Greven mener jeg at jeg begynte å lese fordi du hadde det. Hadde tenkt på det lenge og når jeg så at du var i gang kunne ikke jeg være dårligere 😉

      Håper flere leser både The Story of a Brief Marriage og Good Morning, Midnight. Synes det er lettere å anbefale Himself siden den er så underholdende, men jeg håper andre kan like de to også.

      Ja, du er et dårlig menneske! Nei, skulle vi blitt like rørt/opprørt av alle triste historier hadde vi ikke kunne gjort annet. Er vel noe med måten den ble skrevet på som appellerte mer til andre enn deg.

      Liker

      • Haruhi sier:

        Ja, alle som har vært i dvale har kommet ut (bortsett fra meg), men dere vet jo at jeg lever. Problemet er at jo lenger tid som går, jo mindre aktuelle blir innleggene jeg egentlig har tenkt å skrive (årstatistikk, desemberstatistikk (!), BBP17, mål). Har endelig begynt å bli ferdig med å formulere målene mine nå da, så de kommer nok snart.

        Jeg har veldig troa på at Good Morning kan være noe for meg.

        Liker

        • labbensblog sier:

          Jeg har nå laget en liste som du kan få velge to fra. Jeg slet litt med å finne klassikere, så jeg foreslår at vi finner to bøker uavhengig av kategori. Fire av bøkene på listen er veldig korte, så jeg deler listen i to. Du kan velge en eller to bøker fra den øverste listen eller en fra den øverste og en fra den nederste. Du kan ikke velge to fra den nederste:

          – Ned Beauman: Boxer, Beetle
          – Connie Willis: To Say Nothing of the Dog
          – David Benioff: City of Thieves
          – Philippe Claudel: Brodeck’s Report

          – Irene Nemirovsky: The Courilof Affair
          – Jerome K. Jerome: Three Men in a Boat
          – Jenny Erpenbeck: Visitation
          – Victor Hugo: The Last Days of a Condemned Man

          Ingen fra bokhyllen din dessverre. Hva blir det? Og hva er mine alternativer? (om jeg får alternativer)

          Liker

          • Haruhi sier:

            Haha, hjelpes, listeR!

            Må google litt før jeg velger. Syns det er modig av deg å foreslå en Hugo til.. Den av Connie Willis, er vel nr to i serien? Sneaky, sneaky. Har dog veldig veldig lyst til å lese den (og resten av serien), så tror jeg kommer til å gå for den. Og sannsynligvis Claudel, Epenbreck eller Hugo (whaaat).

            Nå skal jeg lage tilsvarende list(er) til deg.

            Liker

            • labbensblog sier:

              Den er nr. 2, men nr. 1 er for lang og det var nr. 2 jeg leste først. Spiller egentlig ingen rolle hvilken rekkefølge man leser dem i, så lenge man leser Blackout og All Clear sammen. To Say Nothing of the Dog er morsom og litt farselignende, The Doomsday Book er myyye mer seriøs og utrolig sterk. Begge er helt strålende, men på veldig ulike måter.

              Hugo sin bok er kort, uten digresjoner og veldig interessant (hans motargument mot dødsstraff, dessverre fremdeles relevant i dag..). Claudel sin er en av mine all time favoritter og Erpenbeck har jeg lyst til å lese på nytt i år (også kort og nydelig).

              Yay, spent på liste(r)!

              Liker

              • Haruhi sier:

                Hører du sier at rekkefølgen kan stokkes, men klarer ikke å tro på deg. Her er min liste:

                – Reisen til nattens ende – Louis-Ferdinand Céline
                – Beloved – Toni Morrison
                – Intet nytt fra vestfronten – Erich Maria Remarque
                – Swamplandia! – Karen Russel
                – Hildegard – Anne Lise Marstrand-Jørgensen
                – Jenny – Sigrid Undset
                – Alberte og Jakob – Cora Sandel
                – In the Woods – Tana French

                Ikke sortert på lengde, da jeg helt ærlig ikke husker hvor lange de er – noe som sannsynligvis betyr at de fleste er 300 +/-. Tok ikke med mursteinsfavoritter. Ellers gambler jeg litt, flere av disse er det mange år siden jeg leste – ikke sikkert jeg ville ha likt dem like godt i dag som den gang da. Jeg er kanskje mest gira på de fire øverste.

                Liker

                • labbensblog sier:

                  Litt overrasket over en dansk bok (på dansk) om en som har visjoner og snakker med gud som er på over 1000 sider. Spørs om det blir den.

                  Første er enkel: All Quiet On the West Front. Allerede kjøpt til Kindle! Nr. 2 må jeg pønske litt på. Har lyst til å lese Morrison, men har A Mercy liggende, ikke Beloved (dog kan det lett fikses pga Kindle). Reisen til Nattens Ende virker ganske spesiell, men potensielt meget interessant. Veldig vanskelig å si om den er noe for meg eller ikke, ser for meg enten full klaff eller helt bom. Swamplandia virker som et ganske enkelt og greit valg, men kanskje jeg bør være litt strengere med meg selv. Kan også bruke anledningen til å prøve ny krimserie. De norske frister mindre, men jeg skulle jo forsøke å lese mer norsk. Vanskelig. Siden du er mest giret på de øverste burde jeg kanskje velge Celine eller Morrison.

                  Og jo, rekkefølgen kan stokkes. Uten problemer.

                  Liker

                  • Haruhi sier:

                    Den er oversatt til norsk, og min versjon er ca 400s lang (kanskje 300). Ser nå at det står over 1000s på goodreads, men da tror jeg de må ha telt med bok to i «serien» også. Bare slik at jeg ikke blir beskyldt for sidetallsjuks her. Trodde dog kanskje ikke at du kom til å gå for den nei 😉

                    Åååh, ta Reisen til nattens ende! Jeg elsker den, – men har aldri skrevet noe om den, og kan ikke forklare hvorfor – og den er egentlig både rasistisk og fæl. Tror du har rett i at det blir enten/eller. Den har en helt fantastisk humor.

                    Hmm, så godtar jeg at rekkefølgen kan stokkes, men har uansett ambisjoner om å lese hele serien.

                    Liker

                    • Haruhi sier:

                      Føler jeg legger ganske kraftig føringer på hva jeg vil at du skal velge, så du burde egentlig få lov til det du også. Jeg tar To Say Nothing of the Dog som den første boka, du bestemmer den andre.

                      Liker

  4. siljesols sier:

    Fikk lyst å stjele denne jeg også. Klarer liksom ikke å finne motivasjonen til å blogge om fjorårets bøker. Jeg har lagt flere av disse på leselisten allerede siden du er en av de bloggerne jeg følger mest med på, og til og med av og til møter i virkeligheten. Men likevel fint å se favorittene dine oppsummert. Noen ganger kan jo inntrykket bøker gir falme over tid og andre ganger motsatt. Jeg har lest og likt Human Acts, Ali Smith og begynt på Lincoln, men ellers ikke lest noen av dine favoritter. Men så skulle jo 2018 være året for å lese Labbens favoritter, var det ikke sånn?:-) Jeg er mest nysgjerrig på Himself og The Story of a Brief Marriage. Og også litt Bel Canto.

    Likt av 1 person

    • labbensblog sier:

      Stjel i vei, det er det jeg har gjort. Liker å lese denne typen innlegg, så jo flere som stjeler jo gladere blir jeg.

      Haha ja, kjenner jeg hadde blitt både superhappy og forferdelig skremt av det. Hadde vært gøy hvis de fleste likte favorittene mine, men det hadde vært veldig deprimerende hvis det ble slakt etter slakt. Kan for øvrig nevne at det lages film av Bel Canto, tror den kommer ut i år. Fin anledning til å lese boken først 😉

      Jeg har, som alltid, lyst til å lese flere ungdomsbøker, men det blir litt for sjelden til at det skjer. Hadde håpet januarkategorien i lesesirkelen ville gi meg en god ungdomsbok å lese, men den gang ei.

      Liker

  5. labbensblog sier:

    Svarer her, Haruhi, det begynner å bli så tynt der oppe.

    Mye mer logisk med det sideantallet og i oversettelse. Er det en roman? Kan ikke huske å ha hørt om den før.

    Men ok, jeg går for Celine og Remarque! Tror det blir bra. Du kan gjerne lese The Doomsday Book i stedet for To Say Nothing of the Dog om du vil, men da er det en frivillig økning i sidetall 😉

    Liker

    • Haruhi sier:

      Men det er jo så morsomt når kommentarene bare blir lange tynne streker! 😉

      Det er en roman, men IngaLill ville ha kalt den en crossover-bio. Tror noen leste den i en biorunde en gang, Anita? Ingen har hørt om den, men den er veldig veldig god. Jeg er dog glad i litt religion/åndelighet i bøkene mine fra tid til annen.

      Publiserte nettop en TBR-liste for 2018, der tok jeg med både The Doomsday Book og To Say Nothing of the Dog , så får vi se hva som skjer. Har jo vært nysgjerrig på serien helt siden jeg hørte deg nevne den første gang.

      Liker

  6. labbensblog sier:

    Men det er vanskelig å bestemme 😦

    City of Thieves tror jeg du ville likt, den er en god blanding av seriøs, morsom og fascinerende. Boxer, Beetle er ganske sær, så kan være en elsk bok eller en hat bok. Brodeck’s Report tenker jeg på som en av de beste bøkene jeg har lest, men den er utelukkende seriøs. Men kanskje det burde bli den, siden To Say Nothing of the Dog er artig.

    Liker

    • Haruhi sier:

      Hm, Brodeck eller Boxer, Beetle tenker jeg, sannsynligvis Brodeck selv om bille-boka hørtes veldig fascinerende ut. Har som sagt lagd TBR-liste for 2018 hos listchallenge og JEG GLEMTE AT JEG HADDE LOVET DEG Å LESE EN BOK TIL! Så nå mangler Brodeck (la oss bare si at det blir den) fra lista og det kommer til å plage meg resten av året. Nesten så jeg må lage ny liste…

      Liker

      • labbensblog sier:

        Kanskje det må bli Boxer, Beetle hvis du leser Doomsday, og Brodeck hvis du leser Dog. Da får du en artig og en mer seriøs uansett hvilken av Willis du velger. Litt nervøs for at de med mye humor ikke vil være helt i din gate, siden jeg har inntrykk av at vi ikke pleier å like samme type humor.

        Haha, de burde virkelig gjøre de listene redigerbare, hadde gjort ting såå mye enklere. Usikker på om jeg skal lage meg en leseliste for 2018, klarer aldri å følge dem. Men det er jo gøy!

        Liker

        • labbensblog sier:

          Hahaha du har lest flere fra min 2017 liste enn jeg har..

          Likt av 1 person

          • Haruhi sier:

            Haha! Fantastisk!!

            Er også nervøs for humorbøkene, vi har jo helt definitivt ikke samme humor. Eller, jeg kan i hvertfall ikke komme på en eneste bok vi begge har syntes var falle-av-stolen-morsom, men jeg kan komme på flere du har digget som jeg har syntes har vært helt fuckings flate (eh, egentlig bare en Satin Island , men er sikker på det er flere). Tror derfor jeg kommer til å gå for Doomsday i første omgang.

            Liker

  7. Kjempefin måte å oppsummere året på, det må jeg si meg enig i. Jeg noterte meg at jeg må lese Himself og The Story of a Brief Marriage.

    Liker

    • labbensblog sier:

      Jaa, det håper jeg du gjør! Jeg har ikke klart å lese noe særlig i det siste, håper leselysten kommer tilbake nå som jeg har en uke ferie. Har også lyst til å få blogget litt igjen, når leselysten forsvinner er det ikke så enkelt å skrive noe heller.

      Liker

  8. stjernekast sier:

    Hei! Har du link til den Netflix-Mars-serien du så? Litt å velge mellom da jeg søkte på Netflix og de som er Netflix-serier passet ikke helt med tittelen du gir. På forhånd takk!

    PS. Litt av et godt leseår du har hatt. Nydelig da. Bøker notert. Men om de noen gang vil rekke å bli lest? Ah disse leselistene, alle bøkene…

    Liker

  9. Birthe sier:

    For en spennende oppsummering! Når det gjelder bøker du har overtalt andre å lese, gjelder det for meg disse bøkene: Good Morning, Midnight (nettopp bestilt), Bel Canto (kjkøpt, ikke lest ennå) og The Queue (dessverre utsolgt). Kanhende jeg ikke er helt innafor, men disse skal jeg i alle fall lese – og det er takket være deg 🙂

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s