Jeg hadde egentlig tenkt å gjøre meg ferdig med oppsummeringen av 2017 før jeg begynte med lesemål for 2018, men siden 2018 allerede er i gang må jeg nesten gjøre om på rekkefølgen for å bli klar for det nye leseåret. Jeg kan komme med en liten spoiler og nevne at jeg ikke har lykkes med å nå alle lesemålene mine for 2017, men jeg har klart noen av dem og jeg har fått en god del nye favoritter. Alt i alt et godt leseår med andre ord. En mer detaljert oppsummering kommer.
En ting jeg er overbevist om er at jeg hadde altfor mange lesemål i 2017. Jeg begynte med en liten haug og lagde meg enda flere i løpet av året. Ikke smart. I år har jeg lyst til å beholde et par av målene fra i år, men de fleste vil være helt nye. Jeg ser for meg følgende:
- Lese 65 bøker
- Lese 6 mursteiner
- Lese 6 klassikere
- Gjenlese 10 gamle favoritter
- Lese 15 non-fiction bøker
- Lese 20 bøker OTS
I 2017 økte jeg antallet bøker jeg ønsket å lese på et år fra 50 til 65, og det målet har jeg nådd. Jeg vurderte å øke antallet enda mer for 2018, men jeg er redd for at mursteinsmålet mitt kan gå ut over antallet bøker jeg leser og vil heller ha fokus på å lese flere tykke bøker enn å lese flere bøker. Siden jeg har vært så dårlig til å finne frem bøker på mer enn 400-500 sider i mange år nå har jeg ekstremt lyst til å gjøre noe med det problemet. Derfor er det hovedmålet mitt for 2018, og det er et mål som kan kombineres med alle de andre målene mine. Håper spesielt på å kombinere det med målet om å lese flere klassikere, samt å få lest noen av de tykkere non-fiction bøkene som står i bokhyllen min. Jeg har utrolig mange potensielle favoritter som aldri blir lest, utelukkende på grunn av tykkelse.
Jeg kommer ikke til å fastsette hvilke mursteiner, klassikere eller gamle favoritter jeg skal lese i 2018 i dette innlegget, men jeg har noen ideer jeg tenkte å skrive ned, som en slags huskeliste. Samt kan dere gjerne fortelle meg hvorfor jeg bør lese akkurat den eller den boken hvis dere har lest og likt noen av dem. Eventuelt hvorfor jeg ikke burde lese den eller den boken.
Mursteiner
Av en eller annen grunn er jeg overbevist om at Brødrene Karamazov kan bli min nye favorittbok hvis jeg bare manner meg opp til å begynne på den. Moby Dick er en annen roman jeg har store forhåpninger til, og jeg har mast om Dickens lenge nok til at han er en selvskreven kandidat til et mursteinsmål. The Good Soldier Svejk og Wizard of the Crow er to andre klassikere jeg virkelig kunne tenkt meg å få lest. Av romaner har jeg blant annet lyst til å lese mer av Donna Tartt, både The Little Friend og The Goldfinch, Louis de Bernieres siste roman fra England må leses, Death and Mr Pickwick av Stephen Jarvis (bør lese The Pickwick Papers først) også. A Little Life må jeg nesten lese siden forfatteren har skrevet en av mine store favoritter. Av non-fiction har jeg både tykke biografier, bøker om middelalderen, vitenskapshistorie, romerriket, geologi og om universet. Jeg har Hitch-22 og jeg har Forsvunnet av Daniel Mendelsohn.
Gamle favoritter
Fra favorittlisten min er det særlig noen få utvalgte jeg synes det er på tide å lese på nytt. Jeg hadde umiddelbart lyst til å lese The Secret History på nytt da jeg ble ferdig med den, men jeg har klart å vente i over syv år. Nå er det på tide. Jeg vil lese Notwithstanding, Brodeck’s Report, The Remains of the Day, Visitation, The Book of Lost Things, Harvest, The Picture of Dorian Gray, Jane Eyre, Flavia de Luce-serien og helt sikkert flere. Det er spesielt genialt å finne frem gamle favoritten når leselysten er på hell. Da hjelper det å lese noe man vet er bra.
Godt nyttår folkens!
Labbens bokblogg 
Godt nytt år! Jeg er imponert over murstein lesemålet ditt. Jeg leser noen innimellom, men er ikke flink til å finne dem for egen del. Det er helst tykke fantasybøker jeg hopper på uten problem, men jeg sliter mer med gamle tykke bøker. Selv om The Pickwick Papers også står på min leseliste. Jeg har lest det meste av Dickens og anbefaler The Bleak House om du ikke har lest den.
Jeg har kjøpt en samleutgave av 50 gotiske bøker til Kindelen og der er det noen virkelig lange. Jeg har planer om å lese alle 50 i rekkefølge og ikke se på størrelsen, men hvor mange år det vil ta er jeg ikke sikker på 🙂
LikerLiker
Godt nyttår! 🙂
Det gjenstår å se om jeg lykkes med mursteinmålet, men jeg håper virkelig det. Føler jeg går glipp av så mye ved å kun lese bøker på opptil ca. 450 sider. De eneste mursteinene jeg har lest de siste årene er Harry Potter (som har så stor skrift at jeg ikke vet om de kan kalles mursteiner) og bøker av Connie Willis. Jeg vurderer å begynne med en «lett» murstein i januar/februar (The Little Friend eller The Goldfinch av Donna Tartt f.eks) og så lese en klassiker (Brødrene Karamazov, Bleak House eller Moby Dick) i mars/april. Kanskje det blir lettere å fortsette med mursteiner hvis det går greit å komme seg gjennom den første.
Bleak House vurderte jeg faktisk å begynne på før jul, men så ble det litt for lite lesetid da til å rettferdiggjøre å begynne på en så tykk bok. Men den og David Copperfield står høyest på leselisten av Dickensbøker, og Dickens står høyt på listen generelt.
Så gøy med 50 gotiske bøker! Er det denne samlingen: https://www.amazon.com/dp/B078GS6DSJ
Av de 50 har jeg lest 9, og tre av dem er favoritter. De fleste har jeg likt godt. Lykke til med prosjektet!
LikerLiker
Flotte lesemål! Eg liker godt mursteinmålet ditt for det er til tider tiltak å begynne på ei tjukk, enn tre tynnere bøker 😉 Kor mange sider skal boka ha for å vera murstein? Trollope sine Barsetshire-bøker har alt mellom 200 og 900 sider, men bare to er over 600 sider.
Eg anbefaler og Bleak House, men husker ikkje om du har lest Our Mutual Friend. Det er min Dickens-favoritt, og den inneholder alt. Kjærlighet, svik, rare karakterer, mysterier og død. Perfekt bok! Eg har såvidt begynt på Nicholas Nickleby, og kjenner at den har godt av 30 min per dag som er lesemålet. 10 min her og 15 der fungerer ikkje for Dickens!
LikerLiker
Jeg tror ikke jeg vil ha et minimumsantall for sider. En murstein kommer til å være en bok jeg vegrer meg til å lese pga lengden. Noen bøker kan være på kun 400 sider, men ha så tett og liten skrift at de vil ta like lang tid å lese som bøker på 600 sider. Mange av Harry Potter bøkene er mursteiner, men de har jeg aldri vegret meg for å lese, så de ville ikke telt mot dette målet hadde jeg gjenlest dem i år også.
Jeg har ikke lest Our Mutual Friend, men den har jeg også lyst til å lese. Dickens har litt for mange jeg ønsker å lese, så det er enda en grunn til å ha mursteinsmål. De eneste jeg har igjen å lese av ham som ikke er mursteiner er Edwin Drood og Oliver Twist (sistnevnte har jeg lest, men det er så mange år siden at jeg vil lese den på nytt). Nicholas Nickleby synes jeg var ganske fornøyelig, det var ikke et bal å komme meg gjennom den. Håper du liker den.
LikerLiker
Aha, så lurt! Mursteiner kan jo vera så mangt, og eg har heller aldri vegra meg for Harry Potter pga lengden.Eg har seks Dickens-romaner igjen, og den smaleste er vel på rundt 600 sider, så det kan bli interessant.
Takk for kommentaren om NN, eg trur den er bra. Må bare finne meir tid til den 😉
LikerLiker
Lurer også på dette med definisjonen på murstein. Over 500? 600? Kjenner på mursteinsvegring selv, men tror ikke mål er veien å gå for meg. Eller, tror det vil være viktigere å skru ned antall/press på resten av målene = frigjort tid til å lese tykke bøker. Målene dine høres akkurat passe overkommelig ut, synes generelt det er trenden i år at målene er litt lettere/koseligere. Helt OK for meg. Er i prosessen med å skru ned galskaps-nivået på mine egne selv, går foreløpig dårlig.
(Fremdeles imponert over farten, du sa et eller annet om at blogglysten var på topp i månedsskifte desember/januar. Min er nesten alltid på bunn. Er for mye som må bli sagt, så da velger jeg å ikke si noenting. Pluss at jeg blir deppa av å telle. OG! Bruker all internett-tiden min på å kommentere, så det er ingen ting igjen til å skrive egne innlegg 😉 ).
LikerLiker
Ingen ting = ingen tid
LikerLiker
Jeg tror at alle andre mål forhindrer meg i å lese mursteiner. Jeg tenker alltid på alt jeg burde lese og da får jeg følelsen av at jeg ikke har tid til å lese tykke bøker. Med de målene jeg har satt meg nå er fokuset mer på kvalitet enn kvantitet og det tror jeg vil hjelpe. Alle mål kan kombineres med mursteinsmål og jeg må ikke lese 100 bøker for å nå alle målene. Definisjon blir som nevnt over: bøker jeg vegrer meg for å lese pga tykkelse/skrift. Det betyr for øvrig at en relativt tynn bok (400+) kan være en murstein, mens en supertykk bok potensielt ikke er det. Så begrepet er kanskje ikke helt riktig brukt, men jeg har i det minste forklart hva jeg mener med det.
Non-fiction målet er kanskje litt tullete i og med at jeg forventer å klare det. Det er ingen stor utfordring, men det er fint å ha det med likevel. Jeg kunne tatt med Bookermål, men det er også noe jeg forventer at jeg leser til uansett og valgte å kvitte meg med det målet.
Neei, ikke mist motet av at du har mye å skrive. Bare velg ut noe og skriv om det, ignorer resten til du blir inspirert.
LikerLiker
Som de over meg liker jeg målet om mursteiner. Jeg liker tjukke bøker, og hadde tilsvarende mål i år (min definisjon 500+ sider) og endte på åtte leste. Selv om det føles litt som juks at fire av dem var Harry Potter bøker som lydbok, det må innrømmes. Det gir noe ekstra å følge de samme karakterene over såpass lang tid, man blir bedre kjent med dem og mer rom for utvikling. Jeg må jobbe med meg selv for å velge de tjukke bøkene også i 2018. The Goldfinch og Bleak House står begge høyt på prioriteringslisten. Brødrene Karamazov begynte jeg på i år uten å fullføre. Egentlig ikke fordi jeg ikke likte boka, det bare skjedde.
Ellers liker jeg også målet om 15 non-fiction, og gleder meg til å følge med deg gjennom leseåret!
LikerLiker
Godt å høre at du hadde mursteinsmål som du faktisk lykkes med. Hvilke bøker på 500+ leste du utenom HP? Det er alltid trist å bli ferdig med en meget god bok. Noen ganger er det greit fordi boken er så god som den er og muligens kunne blitt dårligere hvis den ble lenger, men ofte har man lyst til å tilbringe mer tid i det universet og med de karakterene man har fulgt. Dermed er det genialt når man finner tykke bøker man elsker. Siste murstein jeg leste og elsket tror jeg må være Blackout og All Clear av Connie Willis. Tror det er ca. 1400 sider til sammen og du kan ikke lese bare en av dem, du må lese begge for å få med deg hele historien. Det er i praksis en ekstremt lang bok. Og den/de hadde jeg ingen problemer med å lese.
Jeg begynner stadig på bøker uten å fullføre, og det er sjelden fordi boken ikke er god. Som regel er det fordi det ikke er akkurat det jeg ønsker å lese på det tidspunktet eller at jeg ikke har gode nok konsentrasjonsevner eller noe annet som har mer med meg å gjøre enn med boken.
Liker bedre og bedre tanken på å lese The Goldfinch eller The Little Friend (usikker på om sistnevnte er en murstein, det må jeg sjekke først) som første av årets mursteiner. Jeg tror det er lurt å begynne med en som er relativt overkommelig for å få følelsen av at jeg klarer å fullføre tykke bøker. Så velge noe mer avansert deretter. Det får bli Karamazov eller Bleak House i mars.
Gleder meg til å følge deg også! (og ikke minst til å få lesetips fra deg)
LikerLiker
Jeg regner med nå som en ekspert på mursteiner, men hvis Harry Potter er juks er vel kanskje Outlander det også. Lydbøkene er 40-50t+, sammenliknet med Dickens som ligger rundt 30t. Aner ikke hva dette blir i rent sidetall. Gabaldon er forøvrig gjort akkurat som Rowling, den første er tynn så blir de bare tjukkere og tjukkere..
Ellers har jeg lest både Goldfinch, Karamasov (lenge siden) og Little Life, og likte alle 3. Goldfinch bare fløt av sted. Dostojevskij leste jeg i studiesammenheng så fokuset var helt anderledes (fikk den faktisk på eksamen grunnfag) og Little Life, vel, den må du nesten bare oppleve. Bleak House tror jeg forresten er min favoritt Dickens, eller kanskje det var Copperfield, hmm, litt ambivalent til mannen etter å ha (mentalt) brukt hele 2017 på Two Cities. Husker dog at Tomalin sa (i Hornby) at det bare er verd å lese kap5 av Mutual Friend.
Ellers Godt Nyttår
(og hvor ble det av Biografiene i lesemålene dine?)
LikerLiker
Outlanderbøkene har jeg sett, de ser virkelig ut som mursteiner. Du kan uansett bruke den definisjonen du ønsker selv 😉
Goldfinch virker som et bedre og bedre alternativ, trenger en «lett» mustein å starte med. Karamazov vegrer jeg meg veldig for å lese, både pga lengden, muligheten for at den er litt tyngre enn en del annet og fordi jeg har høye forventninger som jeg ikke vet om blir innfridd. Men jeg skal få det til i 2018! (håper jeg..). Nå minnet du meg også på at jeg har Tomalins Dickensbiografi stående ulest i hyllen, den er vel også en murstein? Kanskje jeg må begynne med den før jeg leser mer Dickens, for å få inspirasjon.
Jeg planlegger å delta i biosirkelen, men uten altfor mye press i form av et mål. Satser på i hvert fall halv deltagelse. Leser mye sakprosa, men ikke veldig mange biografier faktisk. Får prøve å bli flinkere. Hva er årets kategorier? Februar første måned?
LikerLiker
Inspirert av deg begynner jeg også med lesemål, fremfor oppsummering, som kommer ut i løpet av dagen. Jeg liker målene dine og de virker overkommelige. Jeg har muligens litt for mange akkurat nå, så må ta en liten kikk til. Siden det gikk såpass bra i fjor, justerer jeg opp litt på noen mål, og håper det ikke virker mot sin hensikt. Jeg har også mursteinsmål i år, og synes din definisjon var fin. Jeg tenker i utgangspunktet 500 +, men vet at jeg har flere bøker i bokhyllen på like i underkant av dette som jeg vegrer meg for å lese, og sikkert enda mer om jeg ikke får mursteinskryss. Justerer heller opp antallet fra i fjor. Jeg tenker også å komme i gang med en Dickens-murstein i starten av året, og tror det blir David Copperfield siden jeg har hørt halve før på lydbok.
Godt nyttår!
LikerLiker
Jeg hadde behov for å justere ned etter et år hvor det ikke gikk så bra. Hvis det gikk ganske bra for deg er det ingenting i veien med å justere opp 😉
Mursteinsmålet er for å få lest bøker man vegrer seg for å begynne på, så da tenker jeg det er en nyttig definisjon. Selv om det selvsagt kan finnes bøker på 200 sider man vegrer seg til å begynne på fordi man vet at de er tunge, men det teller dog ikke. Jeg tenker i utgangspunktet at alt fra 350-400 sider og oppover potensielt kan være mursteiner, men det kommer helt an på skriftstørrelse og skrifttetthet.
Mulig jeg blir med å lese David Copperfield, planen er å lese en Dickens-murstein igjen snart. Må inn å se på dine mål i ettermiddag. Var så vidt innom i går, men da rakk jeg ikke å kommentere.
LikerLiker
Dette virker som fornuftige mål. Jeg tror det er smart å styre unna ekstremmål – sånt virker i alle fall bare demotiverende for min del. Noen av mursteinskandidatene dine har jeg også lyst til å lese (begge av Tartt + A Little Life), men det er vanskelig å si om det blir i 2018.
Non-fiction-målet liker jeg også godt. Jeg leser også en god del sakprosa, så det er spennende å se hvilke bøker andre finner frem til!
Godt nyttår!
LikerLiker
Enig. Ekstremmål er greit å unngå. Og mål jeg ikke egentlig har lyst til å gjennomføre. Jeg føler f.eks. at jeg burde lese norske klassikere, så jeg satt meg det som mål i fjor. Det skjedde ikke, hovedsakelig fordi det ikke frister. Har dermed kuttet det ut i år. Regner med å lese noen norske, men tipper det blir nyere romaner/sakprosa.
Noe av det gøyeste å lese på blogger er sakprosaomtaler. Man kan få ganske mange rare tips her og der, for det finnes så utrolig mye forskjellig sakprosa innenfor alle mulige tema. Jeg synes likevel det ofte er vanskeligere å skrive om sakprosa enn romaner av en eller annen grunn, så det er ikke så ofte jeg gjør det selv.
Godt nyttår!
LikerLiker
Kvalitet over kvantitet, any day! Selv om noen murstein kanskje også er kvantitet (Moby Dick for eksempel). Og herregud! Har du ikke lest A Little Life enda?! Det må gjøres noe med. Og så skal jeg få lest the People in the Trees – æresord. Mary Barton er jo også en murstein, og nå når jeg er over 66%, så kan jeg nesten anbefale den – er litt for mye reflekterende moralfilosofi innimellom, men historien er faktisk spennende (vi snakker mord).
Jeg skal også lese flere mursteiner. Og klassikere. Og non-fiction.
Godt nyttår!
LikerLiker
Jeg teller aldri antall sider lest, kun antall bøker. Kanskje jeg burde begynt med sider for å motivere meg selv til å lese mursteiner.
Øh, ja, jeg vet. Elsker Trees og alle andre elsker Life, så jeg kan jo bare gå ut i fra at den er knallgod den også. Får sette den opp på mursteinslisten. Akkurat nå ser jeg for meg noe slikt (men det endrer seg sikkert raskt):
1. The Goldfinch
2. David Copperfield/Bleak House
3. A Little Life
4. Tomalin/annen sakprosa
5. Brødrene Karamazov
Hurra for deg som faktisk leser Mary Barton. Lurer på om du er den eneste. Tror nok det blir ganske mange flere som leser Little Women. Jeg burde ha som mål å lese bøker du har lest og likt også, ser for meg at det ville hjulpet veldig på min mangel på bøker fra eksotiske land (og definisjonen på eksotiske land er alt annet enn Vest-Europa og Nord-Amerika). Gleder meg til å lese om alt du leser, både mursteiner, klassikere, non-fiction og annet. Håper du blogger enda mer i år!
Godt nyttår!
LikerLiker
Oh, kanskje vi kan lese Brødrene Karamazov eller Moby Dick sammen i lesesirkelen? Det er litt dumt at så mange hadde lest Little Women fra før, jeg fikke ikke med meg det da jeg stemte på den (sorry!). Flotte mål for 2018, lurt å holde litt igjen på antall (Selv om 65 er mye!) og gå for flere mursteiner. Jeg har den siste til Harstad liggende – hadde med den mursteinen på sykehuset da jeg skulle føde. Vet ikke hvor lang tid jeg trodde en fødsel skulle ta, men la oss bare si det slik at jeg likegodt kan begynne på nytt. Siden da føler jeg at den utforder meg til blikk-kontakt hver gang jeg ser i retning bokhylla. Det må gjøres noe med…
LikerLiker
Det kan vi gjerne gjøre! Har veldig lyst til å få lest en av dem eller begge i år. Har du en preferanse? Jeg ser for meg at Moby Dick er lettere, men at Karamazov er bedre. Tror for øvrig jeg vil like begge. Usikker på hvilken som er best å begynne med.
Ikke noe stress med Little Women for min del, det ga meg en unnskyldning til å se den nye miniserien og den likte jeg veldig godt. Det er en koselig bok og jeg synes ikke serien var fullt så moraliserende som jeg fryktet, den var skjønn og interessant og passet humøret mitt godt. Tenkte å skrive noe om den i lesesirkelen, men har ikke kommet så langt enda.
Hehe ambisjoner om å lese en murstein før (og under??) fødsel høres ganske ambisiøst ut, uten at jeg har erfaring med det selv. Lykke til med Harstad uansett, har inntrykk av at du leser en del tykke bøker, så det blir vel ikke noe problem.
LikerLiker