Statusoppdatering Booker-langlisten

39010689_2133792003562144_2187304750817476608_n

Jeg har nå lest syv av de tretten bøkene på Bookerprisens langliste og tenker at det er på tide med en oppsummering på bloggen. Planen min er å følge min foreløpige rangering av dem, fra dårligste til beste bok. Mye av det jeg skriver her har jeg allerede skrevet på Goodreads og i diverse kommentarfelt, men jeg ønsker å samle alt i ett innlegg. Her vil det være spoilere og jeg kommer ikke til å skrive handlingsreferat, kun mine tanker om bøkene – hvis ikke hadde dette innlegget blitt evig langt. Dersom du ønsker å lese litt om dem på forhånd kan du gå til Goodreads og søke dem opp der.

Belinda Bauer – Snap
Jeg har tidligere lest Belinda Bauers debutbok, Blacklands, og selv om jeg ble overrasket over å se navnet til en krimforfatter på Bookerlisten var Blacklands såpass sjangeroverskridende at jeg tenkte det i hvert fall var en mulighet for at Snap kunne være god nok til å fortjene en plass på listen. Vel, det var den ikke. En Bookerbok skal ha godt språk, skal være litt introvert, gjerne snedig, skal få leseren til å tenke, skal ha noe å si om et tema som ikke har blitt sagt tusen ganger før. Det positive jeg kan si om Snap er at underholdningsverdien er der. Jeg hatet ikke å lese den, det var helt grei underholdning. Dog var den såpass forutsigbar at jeg gjettet hvem morderen var etter kun noen få kapitler (eneste mannlige karakteren vi blir godt kjent med som ikke er hovedpersonen eller politi – ikke så vanskelig å gjette). Karakterene var i stor grad stereotyper og det var ikke mye karakterutvikling å skimte. Kan ikke se at forfatteren forsøker å sette historien inn i en større kontekst og boken ga meg ingenting å tenke på. Hadde nok glemt den allerede hadde det ikke vært for at Bookerbøker skal diskuteres og da må man tenke på bøkene i ettertid, selv de som ikke egentlig ga meg noe annet enn noen timer med grei underholdning.

Sophie Macintosh – The Water Cure
Jeg synes det er synd denne havner nest nederst på rangeringen min, for den hadde potensiale. Det gøye med denne boken er at folk leser den på helt ulike måter. Noen ser en dystopi som omhandler menns maktmisbruk overfor kvinner. Andre leser den som en skremmende advarsel om hvordan det kan være å leve i en kult. Det siste perspektivet var også slik jeg tolket boken. Mitt inntrykk er at moren i historien har opplevd overgrep av en eller annen sort og derfor hater menn. Hun isolerer seg selv og datteren, men tillater at King blir en del av familien da han er annerledes enn andre menn. De får to døtre sammen i tillegg til datteren hun hadde fra før og de fem lever sammen på en øy helt isolert fra omverdenen. De forteller døtrene at verden utenfor er farlig og at kvinner vil dø hvis de har fysisk kontakt med menn. Kun faren får dra fra øyen. Jeg mistenker at moren ikke har noe som helst ønske om å dra fra øyen, men tillater King å dra da de trenger forsyninger og han er mann og kan ta vare på seg selv. Det kommer flere kvinner til øyen og da tar moren en slags rolle som kultleder, men det virker som om kvinnene etter hvert skjønner at de blir hjernevasket og at dette ikke er et sted de bør være. Om de drar fra øyen, begår selvmord eller blir drept er litt uklart. Dette bidrar til den ekle stemningen i boken. Hva er egentlig moren og King kapabel til å gjøre?

Vi får alt fra døtrenes perspektiv og det er tydelig at de er både hjernevasket og medisinert. Selv datteren som ønsker kontakt med menn og på ulike måter går i mot foreldrenes regler er sterkt preget av det foreldrene har lært henne. Hun klarer ikke å bryte ut av den tankegangen hun er vokst opp med. Døtrene er i det hele tatt ganske creepy. De to mennene og guttungen som kommer til øyen blir presentert som potensielle farer for jentene, men virker likevel som helt normale mennesker. Det er jentene og moren som er de unormale, som det er umulig å forholde seg til. Det er de som virker farlige, ikke mennene (i bunn og grunn er nok alle farlige under rette omstendigheter). Jeg synes det mangler en forklaring på hvorfor moren er som hun er. Vi får små glimt som skal hinte til noe, men livet hennes og holdningene hennes er såpass ekstreme at jeg synes det krever noe mer kontekst. Jeg skjønner heller ikke hva forfatteren prøver å si med denne boken. Dersom moralen er at vi lever i et samfunn hvor menn kan være meget farlige og det er kvinner som betaler prisen for det, så synes jeg hun bommer stort. King er ikke helt god, men det er virkelig ikke moren heller. Og jeg er slettes ikke overbevist om at det er han som er den karismatiske lederen som har hjernevasket moren og døtrene, jeg tror moren har hatt en stor rolle i det. I denne boken er det kvinnene som er de farligste – hovedsakelig uten god grunn, i hvert fall ikke synlig grunn.

Michael Ondaatje – Warlight
Denne leste jeg før longlist ble publisert og jeg hadde store forhåpninger. Den begynte ganske bra, med to ungdommer som ble forlatt av foreldrene – som skulle flytte til Asia fordi faren skulle jobbe der – og som ble ivaretatt av venner av foreldrene. Vennene, skal det vise seg, er kriminelle. Det er sønnen som forteller historien om denne perioden av livet hans og om hvordan den påvirket ham. Utgangspunktet er bra, men dessverre synes jeg ikke det er så engasjerende å lese om oppveksten til sønnen. Den er uvanlig, men det går tregt og jeg klarer ikke helt å opparbeide nok entusiasme. For min del ble boken først spennende da forfatteren introduserer den egentlige grunnen til hvorfor de ble forlatt som barn og vi får høre om sønnens søk etter morens bakgrunn, og spesielt når leseren blir servert morens bakgrunn. Denne delen synes jeg fortjener fem stjerner alene, men dessverre er jeg preget av at jeg kjedet meg på veien dertil. Det er ganske lat og dårlig kritikk å komme med, at historien var uengasjerende. Problemet er bare at jeg ikke helt klarer å sette fingeren på hvorfor jeg synes det. Jeg skjønner jo hvorfor vi får vite om oppveksten før vi får den reelle bakgrunnen for at livene til ungdommene ble som de ble. Jeg tror ikke siste del hadde fungert uten den kjedeligere første delen. Som helhet kommer denne likevel litt til kort for min del.

Daisy Johnson – Everything Under
Dette var den første boken jeg valgte å lese fra Bookerlisten etter at den ble publisert og det var en bok jeg forventet å elske. Det lille jeg hadde lest om den var helt i min gate. Språket var nydelig, settingen var fantastisk, her var det interessante karakterer med spennende relasjoner. Dette skulle bli min favoritt. Men nei, ikke denne heller. Først og fremst tror jeg at det var en ulempe at jeg ikke hadde fått med meg på forhånd at dette var en moderne gjenfortelling av Ødipus Rex. Jeg var forvirret lenge og skjønte ikke hvor forfatteren ville med boken. Jeg hadde et aha-øyeblikk etter at den viktigste bikarakteren, Margot/Marcus har sex med moren til hovedkarakteren, Gretel. Tidligere i boken har hun, uten at det var med vilje, drept en mann. Plutselig skjønte jeg at det var faren og at morens lille jente som hun tenker så mye på ikke er Gretel men heller Marcus, som hun nettopp hadde sex med.

Mitt største problem med dette er at forfatteren ikke har funnet en moderne, lur måte å få dette hendelsesforløpet i gang. Hun har heller bare fått en litt sær nabo som tydeligvis er klarsynt til å fortelle Margot at hun burde dra hjemmefra fordi hun ellers kommer til å gjøre disse tingene (ikke visste hun at Margot var adoptert). Hvis det må magi til for å få plottet i en roman til å fungere (uten at verdenen i boken skal være magisk) så har forfatteren vært litt for lat. Mulig hun tenker at dette passer med den opprinnelige historien, noe jeg vil tro det gjør, men dette er en moderne gjenfortelling og for meg fungerer det ikke. I tillegg får vi historien om hvordan moren blir påvirket av å ha gitt fra seg et barn, samt av det som skjer når de møtes igjen og hvordan dette preget hennes andre datter, som hun også forlater. Jeg slet veldig med å se helheten i denne fortellingen, jeg skjønner fremdeles ikke helt hva forfatteren vil med Gretel sin del av historien. Men denne har mange lag og er et godt utgangspunkt for diskusjon og den er meget godt likt på Goodreads. Så jeg forventer egentlig å se den på shortlist.

Donal Ryan – From a Low and Quiet Sea
Ryans debutroman, The Spinning Heart, var min favoritt det året den ble nominert til Bookerprisen. Igjen liker jeg Ryan. Det er noe med måten han skriver på som jeg faller for. Vi følger tre ulike menn i tre deler og så får vi vite hvordan de tre historiene henger sammen i fjerde og siste del. Jeg synes skrivestilen endrer seg i de ulike skildringene, noe som passer ganske bra da vi følger tre meget forskjellige karakterer. Min favoritt er slutten og John sin del. Til tross for at John helt åpenbart har vært et grusomt menneske var det noe med ham i dette øyeblikket som jeg likte. Jeg fikk inntrykk av at han lærte seg litt selvinnsikt på slutten, uten at det ble for urealistisk eller sentimentalt. Jeg har fått med meg at flere er skeptisk til hvordan Ryan har sydd sammen historiene, men jeg likte måten han gjorde dette på veldig godt. Må til Goodreads for å lese spesifikt hva den kritikken går ut på, men jeg ser ikke umiddelbart noen store problemer med bokens slutt. Dette er den første jeg har likt godt uten så mange forbehold. Den ble ikke en ny favoritt som The Spinning Heart ble, men jeg håper på å se den på shortlist.

Robin Robertson – The Long Take
Denne var jeg i utgangspunktet litt skeptisk til. Jeg leser ikke dikt spesielt ofte og dette er en fortelling skrevet i diktform. Men forfatteren gir oss en sammenhengende historie. Dette tror jeg er årets overraskelse for min del. For en atmosfære i denne boken. Beskrivelsene av gatene hovedkarakteren vandrer i, av bygninger, mennesker, liv, gjør at det føles som om du er der med ham. Den er rå, realistisk og jeg er helt oppslukt i den. Hele tiden den dystre undertonen av at han lever med post-traumatisk stresslidelse, et resultat av å være soldat under 2. Verdenskrig og å overleve. Vi får tilbakeblikk til livet i Canada, et liv som er forsvunnet fra ham. Det var ikke det samme stedet han kom tilbake til, de samme folkene. Og han var ikke den samme. Vi får også ufiltrerte tilbakeblikk fra krigen. Forfatteren prøver ikke å skjerme brutaliteten for leseren, her blir alt servert. Vi får glimt fra deler av amerikansk historie, både det som er glamorøst – filmbransjen – og det som er mindre flatterende – rasismen mot svarte. Vi møter flere i hans situasjon, vi blir vitne til de enorme utfordringene de står overfor ved å skape et normalt liv, noe de fleste ikke klarer. De er alene, mange er hjemløse. De var helter i Europa, men de kom hjem til en verden som hadde beveget seg videre uten dem. Det USA han gir oss et bilde av er nyansert, men heller mot det negative. Hvordan de behandler soldatene som er kommet hjem og er ødelagt, hvordan de forventer at de skal klare seg selv. Hvordan de behandler svarte. Hvordan de behandler svarte soldater. Det er haugevis av referanser til filmer og til historiske hendelser i boken. Jeg Googlet mange, en del har sikkert gått over hodet på meg. Men det jeg fikk med meg likte jeg. Slutten viser virkelig hvor ødelagt man kan bli etter deltakelse i krigen. Både i forhold til hva man ser andre gjøre mot venner og kjente, men også i forhold til hva man må gjøre selv. Og hva man blir i stand til å gjøre. Denne har jeg lyst til å lese flere ganger og denne mener jeg MÅ komme med på shortlist.

Richard Powers – The Overstory
Min soleklare favoritt så langt – skrev jeg før jeg leste The Long Take. Men denne er fremdeles soleklar i forhold til de andre. Og den vinner så vidt favorittstatus foran The Long Take også. Måten forfatteren introduserer karakterene på er helt nydelig. Han gir oss god innsikt i bakgrunnen til alle karakterene, noe som gjør det mye enklere å forstå dem senere. Hver nye introduksjon er som en novelle som det hadde gått an å nyte frittstående. Den første delen av boken kunne med andre ord vært en novellesamling alene. I del to kommer karakterene sammen på en troverdig og interessant måte og vi begynner å forstå mer av hva forfatteren ønsker å formidle om trær. Boken er stillferdig og vakker i enkelte deler, spennende og dramatisk i andre. Den virker tidløs, selv om vi får tidfestet ganske mange hendelser.

Jeg har lært utrolig mye og den har gjort meg nysgjerrig på avskoging i Norge – er vi flinkere til å ta vare på skogen vår enn det det virker som om amerikanerne er? Har vi skjønt viktigheten av det? Jeg synes også boken gir leseren en del problemstillinger å tenke gjennom som ikke alltid er helt enkle. Vi får blant annet se ting fra en bioterrorists side, og hvis man følger argumentasjonen hennes er ikke det hun gjør feil. Men for alle som er opptatt av menneskelig velferd på kortere sikt er det selvsagt grusomt. Andre blir tatt for å være terrorister selv fordi de etter loven er det. Er det da slik det er eller er lovene formet feil? Klarer vi å tenke mer langsiktig eller er det alltid menneskelig vinning på kort sikt som skal være fokus? Har vi rett til å sette våre behov over alle andre på planeten sine behov? Svaret er vel at vi uansett i det lange løp kun ødelegger for oss selv. Planeten vil reparere seg selv så lenge den kan, men det er ikke sikkert vi overlever den prosessen.

Hvis ikke The Overstory kommer med på shortlist skjønner jeg ingenting. Med unntak av The Long Take tror jeg ingen av bøkene jeg har lest så langt fra longlist kommer i nærheten av denne med tanke på kompleksitet, evnen til å ha en rød tråd gjennom hele boken som sier noe viktig om samfunnet, villigheten til å gi leseren vinklinger som kan være ubehagelige, som stiller spørsmål og som viser et brennende engasjement for et tema.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

18 svar til Statusoppdatering Booker-langlisten

  1. Elida sier:

    Eg har lest fire, men har dotte litt av den siste veka. Leselysten har omtrent vore ikkje-eksisterande, men kjenner at nå er den på veg tilbake igjen. God mandag til deg, Ann Helen!

    Liker

    • labbensblog sier:

      Fire er ikke gale, det pleier å være noe slikt jeg har lest på denne tiden, kanskje ikke det en gang. Har merkverdig stor leselyst i år bare, så da går det litt kjappere. Bra leselysten er på vei tilbake for din del også 🙂 God mandag!

      Liker

  2. Haruhi sier:

    7/13!

    Dette blir året hvor du får lest hele longlist. Jeg tør (vil) egentlig ikke lese hele innlegget, for jeg har jo en totalt urealistisk plan om å få lest størsteparten av longlist selv, men har skummet litt her og der for å skaffe meg et inntrykk.

    Når jeg plukket opp Everything Under trodde jeg at jeg den var The Long Take , som var en av de bøkene jeg syntes hørtes mest spennende ut fra starten av, i motsetning til deg ble jeg veldig tiltrukket av alt dikt-snakket. Blir ikke noe mindre fristet av at du er fan. Jaja. Får ta den som neste bok..

    Everything under synes jeg er OK+ så langt, som egentlig betyr «pls ikke shortlist», satser på at den tar seg opp, men tviler litt. Føler som alltid at jeg har lest det før og bedre. Om jeg kommer til å si det om alle booker-bøkene i år? Ja, sannsynligvis. (Er det egentlig meg det er noe galt med? Jepp).

    Liker

    • labbensblog sier:

      Tror ikke jeg får lest hele. The Mars Room frister ikke i det hele tatt. Washington Black skal jeg lese og jeg tenker også i utgangspunktet å lese Milkman og Normal People. Kjøpte meg nettopp iPad og har skaffet meg ComiXology slik at jeg potensielt kan lese Sabrina der. In Our Mad and Furious City har jeg en følelse av at kommer med på shortlist, så det kan være jeg må lese den også. Hmm, kanskje jeg leser hele minus The Mars Room?? Får se. Akkurat nå har jeg en Bookerpause. Har Milkman på Kindle, så begynner nok med den når jeg får tid.

      Jeg trodde jeg skulle elske den, men not so much. Synes for øvrig at både The Water Cure, Everything Under og Warlights er interessante bøker, men de manglet noe for at jeg skulle heie på dem.

      The Low and Quiet Sea tror jeg kanskje du vil si det samme om, at noen har skrevet det bedre, men jeg likte den godt uansett. Jeg klarer ikke å se for meg at noen har skrevet det bedre når det kommer til The Overstory og The Long Take. De to er klare favoritter for min del og jeg har aldri lest noe lignende som noen av dem. Oppbyggingen av The Overstory er helt unik og hvordan han samler alle karakterene (og det er en drøss med karakter å holde styr på) er meget imponerende. The Long Take var bare strålende, jeg håper du leser den!

      Dette innlegget ble aaaltfor langt, men jeg skrev det mest for min egen del, for å kunne gå tilbake å se hva jeg synes senere. Det meste har jeg skrevet fra før på Goodreads og i diverse kommentarfelt, så det var kjekt å samle det. Begynner å bli glad i å gå tilbake til gamle innlegg 😉

      Liker

      • Haruhi sier:

        Hvis jeg hadde hatt ubegrenset med lesetid hadde jeg satset på hele longlist minus Snap . Helt OK å hoppe over The Mars Room også, føler hele bookersesongen kom litt skeivt ut for min del bare fordi jeg startet med den. n Our Mad and Furious City er egentlig en god bok, og jeg tror også at den kommer på shortlist. Men den er ikke så god at jeg blir entusiastisk av å tenke på den, eller trist hvis den ikke kommer på shortlist. Mangler altså i det helt store opplevelsen for min del så langt…satser på at enten The Loge Take eller The Overstory kan gi meg den. Eller kanskje Sabrina .

        Everything Under hadde jeg egentlig ikke det minste lyst til å lese når jeg hørt om den, men når jeg først hadde kjøpt den og lest det første kapitelet ble det for dumt å avbryte. Vurderer å ta en booker-pause snart selv, men har egentlig lyst til å få lest 1-2 til før shortlist. Skal snart få blogget om de jeg har lest så langt jeg også (ha ha), fordi jeg i likhet med deg syns det er veldig greit å ha for ettertiden. I fjor fikk jeg bare blogget om den ene halvdelen av bookerbøkene jeg leste, savner å kunne lese mine egen tanker om resten av lista også.

        Liker

        • labbensblog sier:

          Håper du skriver litt, samleinnlegg er fint! Du kan eventuelt ta pause til du ser shortlist og så lese fra den i stedet. Håper flere leser The Long Take, for den var både fengende og veldig veldig god. Heller ikke altfor tung (med mindre man nileser og vil forstå absolutt alle metaforer og referanser, da blir det nok mye Googling – man forstår mer enn nok til å følge historien ved vanlig lesing). The Overstory er nok tyngre. Den er ikke tunglest, men strukturen er spesiell og det er mange karakterer å holde styr på. Språket er ikke tungt. Men den er på over 500 sider også, så litt tid tar det. Ser for meg at den er grei å ha i papir, jeg savnet å kunne bla enkelt tilbake.

          Jeg prøver et spareopplegg hvor jeg gir meg selv et fast beløp jeg kan bruke i uken og kun har det beløpet tilgjengelig (har i tillegg matkonto med samboeren, det kommer utenom). Har klart å kun bruke halve beløpet denne uken og skal fylle på på fredag, så jeg lurer på om jeg skal bruke en del av de resterende pengene på Sabrina. Men da på iPad, ikke i papir, siden det virker ganske vanskelig å få papirversjonen.

          Liker

          • Haruhi sier:

            Imponert over spareopplegg. Økonomi er en av de få delene av livet mitt jeg ikke har forsøkt å gjøre noe bevist med.

            Jeg kommer helt garantert til å lese The Long Take og The Overstory , men ikke riktig enda. Nå er det booker-pause for alle penga, det er deilig. Tror tvangsaspektet kom litt i veien for hvordan jeg leste bøkene. Enten det er så har jeg hatt uflask med valgene mine..

            Leste nettopp ut Everything Under , skrev litt på goodreads, orker ikke å si så mye av det samme her, kortversjonen er: hvorfor liker alle denne så godt?? Er det meg (og deg) det er noe galt med, eller har vi gjennomskuet noe?

            Liker

            • labbensblog sier:

              Spent på både hva du kommer til å synes om The Overstory og The Long Take. Tror begge er ganske universelt godt likt, men det er jo også Everything Under, så det trenger ikke å bety så mye. For min del er de klart de to beste fra årets liste (så langt).

              Jeg har også hatt små pauser innimellom og har det nå også. Planen er å lese Milkman snart, men det er så mye annet jeg vil lese også, at jeg har ikke helt kommet meg dertil enda.

              Liker

  3. siljesols sier:

    Veldig kjekt med samleinnlegg for oss også. Selv om jeg som Stine ikke tør å lese alt du har skrevet enda om bøker jeg har forhåpninger om å få lest. The Long Take hadde jeg egentlig avskrevet pga lyrikkassosiasjonene, men nå fikk jeg lyst å lese den likevel. Jeg vil gjerne låne den også om jeg kan, så ser jeg hva jeg rekker før kortlisten og ev etter for de som kommer med. Jeg har litt for mange augustplaner, så må snart ha en liten Booker-pause. Har hatt en litt «ufrivillig» en da jeg har vært på jobbseminar, og der ble det ingen lesetid.

    Jeg likte In Our Mad and Furious City egentlig, men ble ikke helt grepet. Snap var grei underholdning. Washington Black er ikke så fengende som jeg håpet på 170 sider inn, og føler jeg ikke kommer helt inn på karakterene. Men nå har jeg akkurat kommet forbi delen om slaveri og inn i eventyrerdelen, så håper den blir mer spennende. Liker den altså, men i og med at den blir kalt en lettvekter og eventyrbok, så håpet jeg at den var litt gøyere å lese enn så langt. Og språklig sett er den ingen høydare. The Mars Room kjøpte jeg jo ved en feiltakelse, og nå har jeg begynt på lydbokutgaven. Halvannen time inn liker jeg den faktisk ganske godt, men i følge Marianne begynte den bra og så gikk det nedover. Så får se om jeg hører den eller leser den ferdig.

    Finnes det ikke en sånn utlånsfunkjson på kindle, at man kan låne bort e-bøker? I så fall kan du låne In Our Mad and Furious City av meg etter hvert.

    Liker

    • labbensblog sier:

      Vil gjerne låne Kindle-utgaven din av In Our Mad and Furious City. Forsøker å leve litt mer sparsomt nå og da er slike ting genialt. Jeg har både The Overstory, Everything Under og Milkman på Kindle, så de kan du låne hvis du får lyst til å lese dem. Da blir det slik at de blir tilgjengelig i to uker for den som låner (og da utilgjengelig for den som eier dem i samme periode). Legger ved oppskrift på hvordan vi låner vekk nederst (den er på norsk, dog riktignok på ganske dårlig norsk).

      The Long Take var ikke så vanskelig å lese, ble fort vant til måten den var skrevet på. Og siden det ikke står så mye på hver side og den kun er på 250 sider, så går det fort. Har lyst til å lese den veldig sakte en gang også, men nå leste jeg den i normalt tempo fordi jeg ønsket å komme skikkelig inn i historien heller enn å få med meg absolutt alle detaljene. Sikkert enkelte referanser og metaforer som gikk over hodet på meg, men det påvirket ikke min leseropplevelse uansett. Og noen referanser ville nok gått over hodet på meg uansett, for han nevner en del filmer og boken har handling fra 50-tallet. Tar den med når vi treffes. Hvilke andre ville du låne i papir? Snap har du lest, men jeg har Ryan, Ondaatje og Macintosh også.

      Kjipt å høre om Washington Black, jeg trodde også den kom til å være ganske fengende. Bra du liker The Mars Room, selv om jeg egentlig håper ingen liker den altfor godt slik at ikke jeg blir fristet til å lese den.

      1) Start datamaskinens nettleser og naviger til «Manage Your Kindle » side på din Amazon.com konto. Skriv inn din Amazon.com brukernavn og passord i de aktuelle boksene for å logge inn
      2) Klikk på «Bøker » i «Your Kindle Library » i venstre kolonne. En oversikt over gjeldende Kindle ebøker vil bli vist.
      3) Hold musepekeren over « Actions «-knappen til høyre for eBok du ønsker å låne ut . En hurtigmeny vises, med en liste over alternativer for at eBok fil.
      4) Velg » Lån denne tittelen». Et skjema vil vises for deg å legge inn informasjon om mottakeren.
      5) Skriv inn mottakerens e-postadresse og navn i de aktuelle boksene, og skriv inn navnet i «Fra «-boksen. Legg til en personlig melding hvis nødvendig, og klikk på «Send nå» -knappen for å låne eBok. EBok vil automatisk vises i låntakers Kindle biblioteket. Hele prosessen bør ta mindre enn et minutt å fullføre .

      (send meg epostadressen din på Messenger, så sender jeg min. Deretter er det bare å gi hverandre beskjed når det passer å låne vekk bøkene tenker jeg. Jeg har lest to av tre, så de to kan du låne når som helst. Milkman vet jeg ikke helt når jeg vil lese, så hvis du får veldig lyst til å lese den plutselig kan du sikkert få lese den før meg)

      Liker

      • siljesols sier:

        Jeg vil gjerne låne Ryan, Ondaatje og The Long Take i papir. Takk for oppskrift og så gir du en lyd når du er klar til Gunaratne. Jeg har The Mars Room også på kindle, om du skulle ombestemme deg;-) Så får du låne Washington Black og Normal People av meg etter hvert i papir. Mener sistnevnte kommer i slutten av august.

        Liker

        • labbensblog sier:

          Hvis du er ferdig med Normal People til bokbloggtreffet kan du ta den med da. Men det haster uansett ikke. Får jeg låne The Serpent King også? 🙂

          Tar med de tre til deg neste torsdag og gir en lyd når jeg er klar for Gunaratne ja. Lurer på om jeg leser Sabrina først, og så den. Men aller først har jeg to andre å lese. Går litt tregt med Lolita kjenner jeg, så mulig jeg legger fra meg den igjen hvis ikke jeg blir mer engasjert snart.

          Liker

  4. Birthe sier:

    Supert innlegg! The Water Cure kan jeg tenke meg å lese, men akkurat nå holder jeg på med Washington Black og har The Overstory liggende klar. Jeg setter den på leselisten i alle fall, sammen med From a Low and Quiet Sea og The Long Take.

    Liker

    • labbensblog sier:

      Washington Black virker foreløpig som om den er dårligere enn jeg håper på. Forhåpentligvis er det feil, men jeg forsøker å ikke ha så høye forhåpninger siden flere ikke har vært så begeistret. Det er likevel en av de som virker mest interessant når jeg leser om dem.

      Liker

  5. Very interesting. I have read all the longlist books now. My shortlist would be Sally Rooney, not because I think she has written a great book but because there has been no much hype, The Long Take which I loved, even though I had grave doubts about whether a poem should be included, Warlight simply because I cannot see the judges not choosing it as there are so few really «literate» books on the list, The Overstory which was interesting if a little weak in some places, Washington Black and either Our Mad and Furious City or Everything Under

    Liker

    • Ann Helen sier:

      I would be very happy with your shortlist. If I got my wish I would substitute In Our Mad and Furious City/Everything Under for From a Low and Quiet Sea. The most important ones to see on the shortlist for me is The Overstory and The Long Take, but I’d be pleased if Washington Black makes it as well.

      Liker

  6. This is not what I wrote, it has come out in an extremely strange way, I could not possible have written toilet! Please delete it without pause

    Liker

    • Ann Helen sier:

      I think it’s the Google translate button which makes it weird. Since I don’t use it on my own blog I can see what you actually wrote and it looks completely fine.

      I have just started a blog written in English and I was planning on using that account when commenting on international blogs, but I forgot to switch. I’m guessing that what I’ve written here also becomes a bit strange when translated.

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s