Reverse read-a-thon

I natt, klokken 02:00 norsk tid, begynte sommerens lesemaraton i regi av Dewey’s read-a-thon. Normalt er det to lesemaraton i året, ett i april og ett i oktober, men i år arrangerer de reverse read-a-thon midt på sommeren. Reverse betyr at de begynner på kvelden i stedet for om morgenen (amerikansk tid), noe som for nordmenn betyr at vi begynner klokken 02:00, altså midt på natten, i stedet for klokken 14:00. Jeg bestemte meg tidlig for å utsette starten til morgenen, for å unngå å måtte ta en pause midt på dagen for å sove mer. Starten min ble dermed klokken 08:30 i dagmorges. Siden da har jeg lest på terrassen, både fra solstolen og fra vårt lille minibasseng – det ble litt varmt å holde seg på solstolen i lengden. Nå blir det innelesing en stund, må ha noen pauser fra varmen når vi er inni en hetebølge som har gitt varmerekord.

---

Time 1 og 2: Leser Everything Under av Daisy Johnson, en av årets Bookernominerte. Kommet ca. halvveis og under meg over hvorfor jeg ikke liker den bedre. Den er stillferdig men samtidig spennende, språket er fint, den sier noe om relasjoner og hvordan det er å bli forlatt av familiemedlemmer. Jeg tenker i utgangspunktet at det er en typisk bok jeg pleier å elske. Likevel er jeg ikke helt overbevist. Kanskje det er den rotete strukturen. Eller at karakterene er for fjerne, at jeg ikke kommer godt nok inn på dem. Jeg vet ikke helt. Men jeg leser videre.

Time 3: Der kom aha-opplevelsen. Hva Fiona fortalte Margot at hun kom til å gjøre, hvorfor hun sa hun måtte forlate foreldrene. Men Fiona trodde adoptivforeldrene var hennes ordentlige foreldre og skjønte ikke at det var ved å rømme hjemmefra de forferdelige tingene kom til å skje, ikke ved å bli. Hun skulle blitt. Hadde jeg lest litt mer om boken på forhånd hadde jeg kanskje skjønt hva som kom til å skje. Men det kom som en overraskelse. Synes grunnlaget for at Margot rømmer hjemmefra er forferdelig tynt fra forfatterens side. Når man må dikte noe uforklarlig eller eventuelt overnaturlig for å få historien til å henge sammen har man et potensielt problem. Virkemiddel for å fortelle historien? Passende for å gjenfortelle gammel mytologi? Kanskje. Men i en noenlunde moderne gjenfortelling blir det for enkelt.

Time 4: Timen er ikke over enda, men jeg har lest ferdig Everything Under. En god Bookerbok i den forstand at jeg ser for meg mye diskusjon. At jeg kommer til å tenke på den en stund. Jeg synes ikke alt var like bra gjennomført. Jeg skjønner ikke helt hva forfatteren vil med boken annet enn å gjenfortelle en gammel historie. Hun prøver nok å si noe om slektsforhold. Men hva? At vi preges av vår oppvekst? Ikke akkurat en nyhet. Jeg tror det må være noe mer, men jeg får ikke helt taket på det. Historien til Gretel er den jeg ikke forstår, den jeg ikke skjønner hensikten med. Jeg gleder meg til andre leser boken, jeg tror jeg vil få mye mer ut av den når jeg får lese andres tanker om den. Nå blir det lunsjpause før jeg finner frem en ny bok og setter meg ut i solen igjen. Usikker på om jeg skal gå rett på The Overstory eller om det blir en Bookerpause med noe annet.

Time 5 og 6: En del av de siste timene har gått med på å rydde kjøkkenet, lage lunsj, spise lunsj og skrive handleliste. Ikke spesielt spennende, men nødvendige gjøremål. Ellers har jeg funnet meg en spennende pausebok innimellom Bookerlesing: The QI Book of the Dead. Den skriver minibiografier om interessante mennesker som ikke lever lenger og hver del er kategorisert på ulike måter. Jeg har lest første del, som har fått navnet «There’s Nothing Like a Bad Start in Life». Den ser på livene til åtte mennesker som alle har hatt fraværende eller dårlige foreldre og som følger har blitt ganske sære til tross sine fantastiske suksesser: Leonardo da Vinci, Sigmund Freud, Isaac Newton, Oliver Heaviside, Lord Byron, Ada Lovelace, Hans Christian Andersen og Salvador Dali. Man blir ikke akkurat beundrere av dem rent personlig etter å ha lest dette, men boken er både informativ og underholdende i det den prøver å analysere de åtte menneskene og dra paralleller mellom dem.

Time 7 og 8: De siste to timene har jeg lest The Overstory av Richard Powers. Jeg begynte på Orfeo den gangen den var nominert, men kom ikke langt. Jeg tror ikke det samme kommer til å skje i år. The Overstory ser ut til å være en samling fortellinger knyttet til immigranter og trær (med forbehold om at jeg kun har lest en og en kvart historie). I den første historien møter vi Jørgen Hoel som flytter fra Norge via New York til Iowa på 1800-tallet og planter et kastanjetre. Jørgen kjøper seg et kamera så snart det er en mulighet og tar bilde av treet hver måned frem til han dør. Sønnen hans fortsetter å fotografere treet frem til han dør og da overtar sønnen hans igjen. De dokumenterer treets endring gjennom mange generasjoner, gjennom en epidemi som dreper de fleste kastanjetrær i USA. Mens endringene som skjer rundt treet – liv som blir levd, natur og virksomhet som utvikler seg – forblir utenfor fotografienes rammer.

Time 9, 10 og 11: Har byttet mellom stolen i biblioteket og solsengen i hagen, men begge deler har gjort meg trøtt. Måtte ha en liten pause med Escape to the Country for ikke å sovne. Ellers har jeg kost meg med The Overstory. Vi har fått en rekke historier som på ulike måter involverer trær og som skaper en kontrast mellom våre korte liv og trærnes lange liv. I de tilfellene hvor trærne ikke lever lange liv er det stort sett vår feil. Jeg er glad i bøker som lykkes med å fortelle om hele livsspenn eller gjerne flere generasjoners livsspenn på få sider. Det er ikke alle som får det til på en god måte, men her synes jeg Powers gjør en strålende jobb. Jeg blir like engasjert og fascinert av alle vi blir introdusert for, og selv om det er enkeltstående historier føler det som om de henger sammen på grunn av trærne som går igjen som en rød tråd. Men jeg har kun lest 100 sider og snart er jeg ferdig med de individuelle historiene. Da får vi to lange deler som har mer generelle navn, og jeg er veldig usikker på – og spent på – hvordan strukturen blir da, og hvordan de delene vil henge sammen med de første delene av boken, eller om de gjør det i det hele tatt annet enn tematisk. Uansett synes jeg dette er en nydelig bok så langt.

Time 12, 13, 14 og 15: Jeg har lest litt videre i The Overstory, men følte at jeg trengte en liten Bookerpause og fant et annet spennende prosjekt. Jeg har et mål i år om å lese bøker skrevet av forfattere med ti nasjonaliteter jeg ikke har lest noe fra tidligere. Så langt har jeg kun fått to nye nasjonaliteter i år, Kenya og Irak. Av den grunn holder jeg på å lage en oversikt over verdens land og om jeg har lest noe fra dem eller ikke. Skjønte raskt at det er en del store land jeg ikke har lest noe fra, i tillegg til alle de små, og har derfor begynt med Chile. Leser nå My Tender Matador av Pedro Lemebel, som skildrer et attentatforsøk mot president Augusto Pinochet i 1986. Vi følger en av de revolusjonære og hvordan han utnytter en mann som har følelser for ham for å lykkes med planene sine. Ellers har jeg vært så heldig å gå en tur i skikkelig styrtregn. Skulle levere en hund vi har passet og gjorde det på verst tenkelig tidspunkt. Heldigvis er det varmt ute tross regnet. I morgen skal det bli fint igjen, det er kun i kveld og i natt det skal være drittvær.

---

15, 5 timer ble fasiten, men reell lesetid er nok betydelig kortere. Jeg leste jevnlig gjennom hele perioden, men en del pauser for å oppdatere blogg, lese andres innlegg, kommentere på Goodreads og Facebook, gå tur med hunder, lage lunsj, bestille middag, finne frem til andre bøker å lese enn Bookerbøker osv.. slike ting tok opp en del tid. Men jeg er fornøyd. Fikk lest ferdig en bok og begynt på tre andre spennende bøker.