Javier Cercas – The Impostor

9780857056504

I wasn’t in a concentration camp. I was held in captivity and the Nazis did impose penalties on me. But that does not exonerate me from being an impostor.

Tittelen i boken til Cercas refererer til Enric Marco, en spansk mann som i 2005 ble tatt for å ha forfalsket en fortid som fange i Flössenburg, en av nazistenes konsentrasjonsleirer. Han dro frivillig som arbeider til Kiel under krigen og ble fengslet i seks måneder, men han var aldri innom en konsentrasjonsleir og dro hjem igjen fra Tyskland i 1943. Cercas tar på seg oppdraget om å prøve å finne ut mer om hva som egentlig skjedde med Marco og hvorfor han løy. Resultatet er en lærerik og filosofisk bok som også er utrolig engasjerende.

I kapitlene om Marco går Cercas langt tilbake i tid for å gi oss innblikk i hvem Marcos var helt fra starten av livet og hvordan han ble formet av hans nære og av samfunnet. Marcos vokste opp under Franco regimet i Spania og har, i følge ham selv, vært en del av den revolusjonære bevegelsen som kjempet mot Franco. Han lister opp store hendelser hvor han var til stede og han navngir en rekke viktige motstandere av Franco som skal ha vært nære venner av Marco. Problemet er bare at jo mer forfatteren graver i Marcos fortid i Spania, jo flere påstander oppdager han at er enten helt eller delvis oppspinn. Det er åpebart ikke kun hendelser om krigen Marco har løyet om, dette er noe han har gjort siden han var en ung mann. Han oppdaget relativt tidlig at han var en karismatisk person som folk ble dratt mot og som de ble imponert av og dette brukte han til sin fordel. I utgangspunktet virker han som en feig mann som stort sett alltid har forsøkt å holde seg inne med hvem nå enn som har makt – han kjempet for eksempel aldri mot Franco på noen måte – men han ønsker å bli fremstilt som en helt, en revolusjonær eller en viktig mann. Løgnene begynte nok både som resultat av et ønske om å holde seg på god fot med de revolusjonære etter Franco-regimets fall, men også som en måte å få oppmerksomhet for å ha vært heroisk.

Do you know how many journalists, how many students came to see me in 2001 or 2002 or 2003 or 2004 or 2005 believing they had found their own Miralles, their veteran of every just war, their forgotten hero? What was I supposed to do? Tell them to fuck off? Tell them that there are no such things as heros? Of course not: I gave them what they had come looking for, the same thing you had given them in your novel.

Cercas setter de første løgnene til Marco i en større kontekst ved å forklare at dette ikke var unikt for ham i Spania etter Franco. De fleste spanjolene påsto på den tiden å ha vært motstandere av regimet, og de aller færreste stilte spørsmål ved det. Ingen ville ta oppgjør med fortiden, alle ville bare glemme det og bevege seg videre i stillhet. Den enkleste måten å gjøre det på var å late som om alle mislikte regimet og var fornøyd med tingenes tilstand i etterkant. Så han går et stykke på vei i å forklare løgnene til Marco og å rettferdiggjøre dem. Men dette var kun starten på alle løgnene han skulle komme til å fortelle.

This is the reality: at least during the years of transition between dictatorship and democracy, Spain as a country was as narcissistic as Marco; it is also true, therefore, that democracy in Spain was built on a lie, whether an enormous collective lie or a long series of individual lies. Could it have been built any other way? Can democracy be built on truth? Could the whole country honestly have recognised itself for what it was, in the horror, the shame, the cowardice and the mediocrity of its past, and forged ahead regardless?

Innimellom de falske og reelle historiene om Marco forteller Cercas om sitt eget møte med Marco og om sine reservasjoner mot å fortelle historien hans. Gir han Marco den oppmerksomheten han ønsker ved å skrive om han? Tar han livet av ham ved å avsløre alle hans hemmeligheter for hele verden? Forfatteren ønsker verken å gjøre Marco en tjeneste eller å ødelegge ham fullstendig, men han er nysgjerrig på hva som driver en mann til å lyve i så stor grad om egen fortid. Han ønsker å forstå Marco og han forsøker gjennom sitt eget yrke som forfatter. Marco forteller historier, han er overbevisende, han engasjerer. Han føler selv han bidrar positivt til samfunnet ved å søke posisjoner som gir ham autoritet hvor han kan gjøre godt arbeid. Dette er jobber som gjerne gjør ham beundret og grunnlaget for at han får slike posisjoner har som regel har vært falskt. Gjennom løgnene fremstiller han seg som noe annet enn det han er, men Cercas undres om ikke han faktisk blir det han fremstiller seg som, selv om det er på falske premisser. Cercas sammenligner ham med en romanforfatter, siden de baserer seg på løgner slik Marco gjør.

Vargas Llosa is right: Marco is a genius because he succeeds at everything, in real life and for many years in what great novelists only partly achieve in their novels, and even then only for as long as it takes to read them; that is to say, he deceives thousands and thousands of people, making them believe that he was someone that he was not, that something that did not truly exist actually existed and that what is actually a lie is in fact the truth. But Marco’s genius, of course, is only partial. Unlike great novelists, who in exchange for a factual lie deliver a profound, disturbing, elusive, irreplaceable moral and universal truth, Marco delivers only a sickly, insincere, mawkishly sentimental story that from the historical or moral point of view is pure kitsch, pure lies…

Det geniale med denne boken er at den er interessant på alle plan. Leseren blir kjent med spansk historie både før, under og etter Andre Verdenskrig. Vi blir vitne til en slags detektivhistorie hvor forfatteren kjemper for å finne sannheten som lurer bak alle løgnene til Marco. Både via intervjuer med ham og andre, samt dypdykk i arkiver i Tyskland og i Spania får forfatteren til slutt et bilde av hvem Marco egentlig er. Samtidig prøver han i den grad han kan å la være å dømme Marco. Han stiller mange spørsmål vedrørende Marcos løgner, og også om sin egen rolle i Marcos historie og hvorvidt det han gjør ved å skrive denne boken er positivt eller negativt. Og hvem det i så tilfelle er positivt eller negativt for. Marco? De han har lurt? De egentlige overlevende fra tyske konsentrasjonsleirer? Han innhenter ulike syn på Marco fra folk som kjente ham tidligere og fra de han har jobbet med og hans aller nærmeste. Boken er et stykke historiebok, et stykke dektektivroman, et stykke moralfilosofi. Alt henger godt sammen og vi får en rekke synsvinkler på hovedspørsmålene i boken: hvorfor hadde Marco et behov for å lyve? Har han skadet noen ved å lyve eller er det harmløse, eventuelt positive – løgner? Hvorfor er reaksjonene på slike løgner nesten sterkere enn reaksjonene på voldsutøvelse og andre grusomheter som vi hører om i samfunnet daglig?

Look, I can understand that the people who were fooled by him are angry, after all he took them for a ride; I can even understand that most people are a little angry with him, because he fooled everyone. What I don’t understand is why they attack him so relentlessly when this country is full of bastards who have been responsible for murders, who have robbed and done all sorts of disgusting things, and nobody seems to go after them: in fact, people kiss their arses.

Jeg klarer ikke å begripe hvorfor denne ble nominert til den internasjonale bookerprisen. Selv om forfatteren kaller boken en roman uten løgner er det vitterlig sakprosa. Ergo ikke en kandidat for bookerprisen. Men jeg klager ikke, for hadde den ikke havnet på langlisten hadde jeg neppe oppdaget den. Det hadde vært synd, for dette er en av de mest fascinerende og engasjerende bøkene jeg har lest på lenge.

Dette innlegget ble publisert i Bokanmeldelser, Forfattere C, The Man Booker Prize. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s