The Grass is Singing

Forfatter: Doris Lessing
Utgivelsesår: 1950
Min utgave: 2013
Forlag: Harper Perennial
Språk: Engelsk
Sidetall: 260
ISBN: Kindle-utgave

But, in the interval, there would be a few brief moments when he would see the thing clearly, and understand that it was ‘white civilization’ fighting to defend itself that had been implicit in the attitude of Charlie Slatter and the Sergeant, ‘white civilization’ which will never, never admit that a white person, and most particularly, a white woman, can have a human relationship, whether for good or for evil, with a black person. For once it admits that, it crashes, and nothing can save it.

Hvis du er en person som leser bøker for spenningen sin del eller for å identifisere deg med ulike karakterer, for å få en god følelse eller for å bli berørt av tragiske skjebner, da kan du nok hoppe over akkurat denne boken. Den er ikke noe for deg. Jeg vil tro det er et fåtall som utelukkende leser bøker av de overnevnte grunnene, så jeg drister meg til å anbefale denne likevel.

Boken åpner med å avsløre slutten på historien, altså at Mary Turner er funnet drept i sitt eget hjem og at det er den svarte tjeneren Moses som er gjerningsmannen. Forfatteren prøver ikke å skjule den bakenforliggende årsaken til drapet, og legger dermed ikke opp til et løp hvor leseren må fullføre boken for å få svar på en gåte. Hun fjerner i grunn det meste av spenning ganske effektivt i løpet av det første kapitlet. Det hun derimot lykkes med er å skildre de psykologiske faktorene som fører til drapet på Mary Turner, deriblant fattigdom, ekteskapsproblemer og rasisme.

The stinting poverty in which they lived was unbearable; it was destroying them. It did not mean that there was not enough to eat: it meant that every penny must be watched, new clothes foregone, amusements abandoned, holidays kept in the never-never-land of the future. A poverty that allows a tiny margin for spending, but which is shadowed always by a weight of debt that nags like a conscience, is worse than starvation itself. That was how she had come to feel. And it was bitter because it was a self imposed poverty.

Det mest imponerende med boken er Lessings portrett av Mary.

If he had genuinely, simply, because of the greater strength of his purpose, taken the ascendency over her, she would have loved him, and no longer hated herself for becoming tied to a failure.

Så langt kom jeg da jeg skrev denne omtalen i vår. Mange detaljer fra boken har for lengst forsvunnet ut av minnet, og jeg vet ikke hvordan jeg hadde tenkt å forklare hvorfor Mary er en fantastisk litterær karakter. Jeg kan forestille meg at jeg hadde planer om å presisere at Mary ikke er en fantastisk person. Hun er faktisk en ekstremt usympatisk kvinne, og på ingen måte en heltinne man kan identifisere seg med. Selv om man kan tenke at hun ikke fortjente å dø (hvem fortjener vel det?) er det heller ingen tragisk skjebne hun lider, utenfor hennes kontroll, helt uforventet og trist.

Men det er nettopp det at hun tar uforventede valg, oppfører seg på måter vi aldri ville drømt om selv og  det at hun til tider irriterer vettet av leseren, som gjør boken så interessant. Som leser ble jeg genuint opptatt av å finne ut hvorfor hun er som er. Og hvorfor hun velger å leve med en mann som er så ulik henne.

Perhaps it is not such a bad marriage after all? There are innumerable marriages where two people, both twisted and wrong in their depths, are well matched, making each other miserable in the way they need, in the way the pattern of the life demands.

Les den hvis du orker, for det er en vakker bok, på sin måte. Og les Hedda sin strålende anmeldelse for å få et mer komplett bilde av boken.

Dette innlegget ble publisert i Bokanmeldelser, Forfattere L. Bokmerk permalenken.

14 svar til The Grass is Singing

  1. Pia H sier:

    Denne boka leste jeg da jeg gikk på videregående, og jeg husker ingenting av den (selv ikke etter å ha lest det du skriver om den!) Men jeg husker, derimot, at jeg likte boka veldig godt og at jeg ville lese mer av Doris Lessing. Kanskje jeg skal lese den omigjen? Ha en glad dag 🙂

    Liker

  2. Hedda sier:

    Flott å lese litt av hva du synes også! Jeg likte boka utrolig godt, den er stram, intens, sterk. Og behandler veldig viktige temaer. Jeg er enig i at Mary er usympatisk (men utrolig fascinerende!). Hennes dårlige egenskaper kommer mer og mer fram etter hvert som livet på farmen tappes for verdighet. Det hele er en grusom, nedadgående spiral som går ulidelig langsomt. Og Lessing holder og holder på spenninga og heten og støvet…

    Jeg leser gjerne mer Lessing ved en annen anledning, så gi lyd om du vil forsøke å lese sammen igjen:)

    Liker

  3. labben sier:

    Den kan absolutt anbefales. Jeg trodde faktisk ikke jeg kom til å like den så godt som jeg gjorde. Men det er en spesiell bok, og man blir utrolig frustrert på karakterene til tider. Jeg anser det som en god ting egentlig, men man trenger kanskje å være i riktig humør for å lese den.

    Liker

  4. labben sier:

    Jeg kunne ønske jeg hadde skrevet innlegget ferdig i vår, nå ble det en kvart omtale pluss noen kommentarer. Men jeg er gjerne med på å lese mer av Lessing. Er det en spesiell bok du har i tankene?

    Liker

  5. Hedda sier:

    Egentlig tenkte jeg ikke på ei bestemt bok, nei. Lessing i seg sjøl er mer enn bra nok;) Men jeg har både «Bestemødrene» og «Den gylne notatbok» liggende. Har du lest noen av disse, eller har du lyst til å lese dem? Førstenevnte er på ca. 300 sider, mens den andre er vel mer enn dobbelt så lang. Du kan jo sjekke litt, og se hva du har lyst til.

    Liker

  6. Lena sier:

    Dette er en av yndlingsbøkene mine. Jeg begynte i god tro på en av de andre bøkene til Lessing i høst (husker ikke navnet), men av en eller annen grunn greide jeg aldri å komme inn i historien og la den til slutt bort.

    Liker

  7. labben sier:

    Den eneste andre boken jeg har lest av Lessing er The Fifth Child. Skal lese litt om de forskjellige bøkene hun har skrevet 🙂

    Liker

  8. labben sier:

    Den eneste andre boken jeg har lest av Lessing fullførte jeg, men jeg kom aldri skikkelig inn i den jeg heller. Jeg liker ofte litt merkelige bøker, men jeg tror den ble for sær for meg. The Grass is Singing var noe helt annet. Tror du at du kommer til å prøve deg på noe annet av Lessing i fremtiden?

    Liker

  9. Elisabeth sier:

    Den gylne notatboken er en av mine absolutte favorittbøker gjennom alle tider, så anbefaler den varmt!
    Har lest The Fifth Child også. Jeg var ikke like begeistret for den, men har sett mange være uenige med meg i det.

    Liker

  10. labben sier:

    Da stemmer jeg for Den Gyldne Notatboken, blir alltid nysgjerrig på andres absolutte favoritter. Dessuten virker den ganske interessant.

    Var selv ikke spesielt begeistret for The Fifth Child, men jeg har også fått med meg at det finnes en del folk som er uenig med meg.

    Liker

  11. Hedda sier:

    Da blir det «Den gylne notatbok»! Det blir spennende. Men her er det ganske hektisk fram mot jul, jeg jobber med midteksamen nå og skal ha den siste skoleeksamenen 19. desember. Greit å vente til utpå nyåret? Da er det masteroppgaveskriving og mindre stress;)

    Liker

  12. labben sier:

    Januar er en ideell måned for meg, så det høres bra ut!

    Liker

  13. Hedda sier:

    Så flott! Da kan vi avtale mer når det nærmer seg. Ha ei fin uke!

    Liker

  14. Knirk sier:

    Tenk at du skrev denne sånn rett før hun døde. Jeg elsket denne boka. Det var mitt første møte med Lessing og siden har jeg vært en stor beundrer.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s