Dewey’s Readathon – oktober 2018

Da er det på an igjen med nytt lesemaraton. Jeg er litt treg, men har akkurat satt meg ned i godstolen med bøkene, redbull og Mac’en. Har enda ikke bestemt meg for hvilken bok jeg begynner med, men jeg mistenker at det blir Kintu. Uansett har jeg både korte historier, tegneseriebøker, krim, romaner, en klassiker og Harry Potter på lydbok, så jeg har litt å velge i. Mangler sakprosa, så jeg får se om jeg graver frem noen slike i løpet av dagen. Har hatt en hektisk arbeidsuke i Oslo og kom hjem sent i går kveld, så jeg vet ikke hvor mye jeg orker å lese i løpet av det neste døgnet, men alle lesetimer regnes som et pluss. 24 timer blir det ikke. Hva leser dere i dag?

---

Time 1: Fant ut at det var greit å begynne med en bok jeg holdt på med fra før. Har dermed lest videre i Melmoth av Sarah Perry. Den har et helt nydelig blått cover, som jeg kanskje ikke synes passer helt med historien. Vi følger en engelsk dame som bor i Praha og får i hende et manuskript skrevet at en eldre mann som nylig har dødd. Manuskriptet handler om legenden om Melmoth, en svartkledd kvinne med blødende føtter som er dømt til å vandre alene i all evighet. Hun forsøker å lokke ensomme mennesker til å vandre med henne. Jeg tror boken skal være ganske creepy, men enn så lenge synes jeg kanskje den mangler litt atmosfære. Det hjelper heller ikke at jeg leser boken midt på lyse dagen. Mulig jeg burde legge den fra meg til mørket kommer.

Time 2 og 3: Tok en pause fra Melmoth og leste i stedet The Miracle Cures of Dr. Aira, skrevet av den argentinske forfatteren Cesar Aira. En sær liten bok fra et univers hvor Dr. Aira er kjent for sine mirakelkurer uten å noensinne ha utført dem. Han skriver om dem, men han nevner ingen eksempler på slike kurer, utenom ett. Mirakler, for ham, er å ekskludere alle muligheter som ikke passer sammen med det ønskede utfallet. Men hvordan gjør man det? Det er egentlig umulig uten å skape et nytt univers. Så han gjør sitt beste for å unngå å havne i en situasjon hvor han blir nødt til å utføre et slikt mirakel, noe som ikke er helt enkelt da han har en motstander som til stadighet forsøker å bevise at Dr. Aira er en bløffmaker. Forfatteren sammenligner prosessen til Dr. Aira med romanskriving. Også der er målet å ekskludere alle muligheter som ikke passer med det ønskede utfallet og i de eksklusjonene ligger historien. Cesar Aira er visst kjent for at han skriver samme antall sider per dag og hver dag forsøker han å fortsette på historien han startet på dagen før, uten å redigere. Hvis han skriver seg selv inn i et hjørne må han jobbe med å finne løsningen på hvordan han kommer seg ut av hjørnet dagen etter. Veldig fascinerende, og sikkert en god måte å aldri gå lei av skrivingen på. Høres egentlig ut som en utrolig gøy jobb.

Time 4 og 5: Har lest i Maggot Moon av Sally Gardner. En barne-/ungdomsbok som tar for seg en verden hvor nazistene vant krigen. Ufattelig engasjerende og ganske morsom, men av type russisk humor hvor man ler av hvor deprimerende og tragisk alt egentlig er. Spent på hvordan den vil utvikle seg, for jeg ser for meg at dette er en type bok som man forventer skal være artig hele veien gjennom, men som kommer til å gi meg et skikkelig slag i trynet og som kommer til å bli i tankene lenge etter at jeg er ferdig med den. Den er for øvrig ikke «le høyt»-morsom, det er åpenbart at både de ytre og indre hendelsene stort sett er grusomme fra start, men måten forfatteren skriver på er ganske humoristisk til tider. Likte for eksempel denne beskrivelsen: «He had grey, bushy eyebrows, the only barricades against a large expanse of wrinkled forehead that threatened to tumble down in an avalanche of anxiety over the rest of his features».

Time 6 til 19: Da jeg først ble trøtt var det umulig å komme i gang igjen, så i går ble det middag, noen episoder av The West Wing og deretter soving. Fortsetter med lesingen nå, så får jeg se om jeg gir meg klokken to eller om jeg fortsetter litt til siden jeg avsluttet så tidlig i går.

Time 20 og 21: Fikk ikke lest Melmoth i mørket, men har brukt morgentimene på den. Melmoth har gått fra å være en skremmende reell figur til å bli en metafor for hvordan vi straffer oss selv for våre synder. Noe som er mer interessant enn en spøkelseshistorie. Karakterene virker mer levende, mer menneskelige, enn de gjorde i starten. De lar leseren dømme dem, men de dømmer ikke hverandre da ingen av dem er feilfri. Det er neppe leserne heller, men de fleste av oss deler forhåpentligvis ikke erfaringer fra karakterenes verste handlinger.

Time 22: Har lest ferdig Melmoth. Likte deler av den veldig godt, men klarte aldri helt å leve meg ordentlig inn i historien om Melmoth, noe som gjorde at boken aldri ble så skremmende som det var tenkt at den skulle være. Regner med jeg fortsetter på Maggot Moon de neste timene, så får jeg se om jeg orker å begynne på noe nytt i dag eller om det får bli med det.