Et dypdykk i bloggarkivene

En gang i blant søker jeg opp egne gamle blogginnlegg. Det er alltid artig for meg å lese det jeg selv har skrevet tidligere, enten det er fordi jeg får gjenoppleve en bok via min egen omtale, le av mine egne dårlige setninger eller glede meg over egne velvalgte ord. Litt av gleden med blogging er nettopp at det er fint å kunne gå tilbake i tid og se hva jeg leste, hvordan jeg skrev og hva jeg valgte å skrive om. Det jeg derimot sjelden gjør er å gå tilbake i tid på andres blogger. Jeg mistenker at det er minst like gøy som å surfe gjennom min egen blogg og har derfor lyst til å gjøre det nå. Målet er å trekke frem noen gamle innlegg som jeg har fått glede av å lese på nytt og å dele dem med dere. I dette innlegget blir det bokomtaler jeg deler, men hvis jeg får tid til å ta et grundigere dypdykk en dag skal jeg se om jeg får til et eget innlegg med interessante og morsomme bokinnlegg som ikke er omtaler, samt et innlegg med de beste kommentarfeltene. Der er det mye gull å hente.

Lines Bibliotek
Line skrev i 2011 en lang, grundig og god omtale av en kort novelle skrevet av Franz Kafka som heter I Straffekolonien, eller In the Penal Colony på engelsk. Omtalen ga meg en umiddelbar trang til å lese novellen og lest ble den, både av min mor og meg selv, og den ble en favoritt for oss begge. Det kom likevel aldri et blogginnlegg om den på min blogg, rett og slett fordi det føltes litt som å skulle hoppe etter Wirkola. Så for de som er interessert i å lese Kafka – eller som rett og slett bare liker å lese blogginnleggene til Line – anbefaler jeg hennes innlegg om I Straffekolonien.

Har du lest
Mens vi venter på årets Booker longlist kan jeg nevne at jeg savner Clementine sine strålende innlegg om selve prisen, samt hennes omtaler av de nominerte bøkene. Særlig synes jeg hennes slakt av A.D. Miller sin bok Snowdrops er en fryd å lese, da jeg fremdeles har til gode å lese en dårligere Bookernominert bok enn den. Hvis dere kun forventet anbefalinger av positive bokomtaler må jeg nok skuffe, men jeg kan nevne at det også er et must å lese andre omtaler Clementine har skrevet.

Den har jeg lest
I 2015 snakket alle om en bok som havnet på langlisten til Bookerprisen, nemlig A Little Life av Hanya Yanagihara. Det er en murstein som visstnok skal være helt fantastisk grusom (ja, begge deler). En type bok det er umulig å legge fra seg, men som man aldri bør lese i offentlighet på grunn av dens sterke innhold. Selv har jeg enda ikke kommet meg til å lese den, men den står klar i hyllen. Planen er å finne den frem i løpet av høsten, for jeg er ganske sikker på at den er så god som folk skal ha det til. Et år tidligere, før Yanagihara ble ordentlig kjent, skrev Linn et innlegg om forfatterens debutroman, The People in the Trees. Jeg hadde allerede kjøpt boken, men skjønte etter å ha lest innlegget at jeg måtte begynne på boken ASAP (eller så snart jeg fikk nøkkel til postkassen – siden jeg absolutt skulle lese den i papirformat). Det viste seg å bli en av mine all-time favorittbøker og jeg anbefaler den støtt og stadig til andre (med visse forbehold, det er ikke den mest behagelige boken å lese).

Så rart
Nå blir det mye Booker her, men det er kanskje ikke så rart (haha) med tanke på at det kun er en liten uke til vi får vite hvilke bøker som kommer med på årets longlist. I 2015 skrev Silje en knallgod omtale av boken Did You Ever Have a Family av Bill Clegg, en debutroman som vi begge likte godt. Det var artig å se hvordan Silje reflekterte over aspekter ved boken jeg ikke hadde tenkt gjennom i det hele tatt og hvordan ulike lesere legger vekt på helt ulike ting når man leser samme bok.

Julies bokbabbel
Noe av det beste med bloggen til Julie er hvor godt hun skriver om sakprosa, så planen var i utgangspunktet å lenke til et av hennes sakprosainnlegg. Så kom jeg over denne geniale introduksjonen til Discword-serien og ble minnet på at jeg har hatt lyst til å fortsette på serien lenge. For de som enda ikke har prøvd seg på den eller de som har lest noen bøker men glemt serien litt bør Julies innlegg absolutt leses. Egentlig bør det meste hun har skrevet leses. Jo mer jeg graver i gamle blogger merker jeg hvor mange bloggere jeg savner, det er dessverre mange som har blitt stille de siste årene.

Moshonista
Siden Nick Hornby sin Polysyllabic Spree er en vitamininnsprøytning for bokbloggere (Ingalill sine ord – men jeg er helt enig!) må jeg nevne dette herlig innlegget fra 2013 som forklarer akkurat hvorfor denne samlingen er så bra! Hvis du ikke har lest disse allerede er det på tide. Obligatorisk for bloggere.

Ebokhylla mi
Dere må lese Mariannes strålende omtale av den korte boken The Many av Wyl Menmuir. Enda en Bookeromtale som fikk meg til å se på en bok jeg virkelig likte på nye måter, samt som forsterket min følelse av å ha lest noe helt spesielt.


Jeg stopper der, men innser at dette kanskje burde bli en serie, for det er fremdeles mange av mine favorittblogger jeg ikke har vært innom, samt mange andre innlegg hos de jeg har nevnt som fortjener å bli trukket frem igjen. Jeg innser i hvert fall at jeg bør begynne å google omtaler av bøkene jeg leser for å se om det finnes gamle omtaler og spennende diskusjoner om bøker jeg har vært treg med å lese.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

9 svar til Et dypdykk i bloggarkivene

  1. Wow, dette var gøy! Jeg har trålet gjennom gamle videoarkiver hos forskjellige booktubere i dag men dette så jo nesten mer kjekt ut. Har vært innom å lest alle innleggene og kost meg gløgg i hjel. Må si at jeg savner både Line og Clementine i bloggverden,og håper at de har planer om å komme tilbake igjen snart. Så fikk jeg ført opp en bok eller to på listen og det er aldri å forakte. Håper du lager flere slike innlegg for dette var artig.

    Liker

    • labbensblog sier:

      Så kjekt at dette var artig for andre enn meg selv også 😀

      Har du forresten navnet på noen av dine favoritter på Youtube? Jeg har ikke fulgt noe særlig med der, men det virker som en annerledes og gøy måte å spre leseglede.

      Enig, jeg savner også Line og Clementine. De var to av mine store favoritter. Begge skriver utrolig godt og jeg har ganske lik smak i bøker som Clementine, så det var alltid nyttig og spennende å følge med på hva hun leste. Savner også Julie. Hun begynte å blogge samtidig som meg (nøyaktig samme dag) og var den første personen som kommenterte på bloggen min. Jeg føler for øvrig at jeg skylder henne en øl eller noe, for hun introduserte meg for det faget som endte opp med å bli min karrierevei.

      Flere slike innlegg tror jeg det må bli, for det var morsomt å lete i bloggene etter gamle innlegg. Tror spesielt det kan bli gøy å finne gamle kommentarfelt, men litt mer tidkrevende.

      Likt av 1 person

  2. Marianne sier:

    Så kjekt å lese eldre innlegg! OG – fortsett gjerne dette som en serie! Det har vært svært mange, gode innlegg opp gjennom årene som godt kunne vært løftet frem igjen. Det er jo det fine med bøker, de er ikke ferskvare. Hyggelig du trakk fram Menmuir-boka. Den likte jeg virkelig!
    Nå nærmer Booker seg igjen, og jeg gleder meg! I år har jeg omsider tid igjen til å lese på denne siden av sommerferien. Har fulgt svært lite med på hva som har skjedd utenfor landets grenser siden i fjor så jeg er spent på hva som dukker opp på langlista!

    Liker

    • labbensblog sier:

      Ja, det befinner seg mange fantastiske innlegg bortgjemt bak nyere innlegg. Mange av oss har holdt på ganske lenge og det er utrolig artig å gå tilbake 7-8 år å finne både gode omtaler, spennende diskusjoner og morsomme kommentarfelt.

      Menmuir omtalen er en av de jeg husker godt fordi du klarte så godt å forklare det jeg følte da jeg leste boken. Det var mange som ikke var helt overbevist etter å ha lest den, noe som gjorde at det var så gøy å lese et innlegg som var like positivt som mitt inntrykk av boken. I tillegg hadde du veldig spennende tanker om den som jeg ikke hadde tenkt selv, noe som gjorde at jeg plutselig fikk enda mer ut av boken. Slike omtaler er gull.

      Jaa, håper virkelig du blir med å lese fra langlisten! Det blir spennende.

      Liker

  3. Elida sier:

    Kjempegøy, og lag gjerne ein serie! Eg gjer det til tider på egen blogg og det er interessant å sjå hvilke bøker eg las og hvilke ord eg brukte og kva eg la vekt på. Eg liker å tru at eg har forandra meg/betra meg både i skriving og hvilke bøker eg leser, men alle må begynne eit sted.

    Nick Hornby-bøkene skal eg umiddelbart få tak i. Dei har ligget i bakhodet lenge, men nå må dei tas tak i 🙂

    Liker

    • labbensblog sier:

      Ja, tror dette må bli en serie, for det er utrolig gøy å lete etter materiale å trekke frem. Gleder meg til å gå gjennom din og Beate sin blogg, samt flere andre!

      Enig, det er gøy å gå tilbake å se på egne innlegg. Jeg ser at ikke alle innleggene mine er fantastisk bra, men som du sier så utvikler vi oss hele tiden og det er interessant å se både de innleggene jeg er fornøyd med og de jeg er mindre fornøyd med.

      Genialt, tror du kommer til å like Hornby. Det er nesten bokblogging det han bedriver i de bøkene, bare på sin egen særegne måte (også er de ikke fra en blogg).

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s