Charles Dickens – A Tale of Two Cities

23972714_10155676110300801_1785410726_n

«It was the best of times, it was the worst of times…», kanskje den mest kjente starten på en bok noensinne. Mange har nok også fått med seg at de to byene det refereres til i tittelen er London og Paris. Muligens har dere også hørt navnene Sidney Carton og Madame Defarge. Dette var i hvert fall min begrensede kunnskap om boken da jeg begynte på den. Motivasjonen for å lese den var at jeg ønsket å lese alt av Dickens og synes det virket greit å begynne med de korte. Vel, fullt så greit som jeg tenkte at det skulle være, var det ikke. Første forsøk endte på side 50. Noen år etter begynte jeg på forsøk nr. 2. Side 132 ble resultatet da. Det var et slit. Cities er kjent som en av Dickens beste, så jeg var ganske overrasket over at jeg skulle finne det så vanskelig å komme meg gjennom boken. Tidligere i år lovet jeg Haruhi at jeg skulle gi den et tredje forsøk i løpet av året, mens hun lovet meg å lese Himself av Jess Kidd og Notre Dame de Paris av Victor Hugo. Etter et stk fullført Himself og et stk påbegynt Hugo skjønte jeg at det var på høy tid å komme i gang igjen. To dager senere ble den fullført, endelig!

Så, hva mer handler den om enn London og Paris? Vi møter først Jarvis Lorry som jobber for Tellson Bank. Han er på vei til Paris for å hente en franskmann som nettopp har blitt løslatt fra Bastillen etter 18 år i fangenskap, Doktor Manette. Doktorens datter, Lucie, bor i London og blir med Mr. Lorry for å hente faren hun aldri har møtt. Han er naturligvis svært preget av de siste 18 årene, men klarer å skape et godt liv for seg selv og sin datter i London. Datteren gifter seg etter hvert med en franskmann som også bor og jobber i London. Noen år etter at den franske revolusjonen bryter ut får familien dessverre grunn til å dra tilbake til Paris, hvor terrorveldet er i full sving. De som ikke er støttespillere for de revolusjonære anses som fiender av Frankrike og blir sendt til guillotinen. Det blir ikke enkelt for familien å komme seg tilbake til London i live.

“I see a beautiful city and a brilliant people rising from this abyss. I see the lives for which I lay down my life, peaceful, useful, prosperous and happy. I see that I hold a sanctuary in their hearts, and in the hearts of their descendants, generations hence. It is a far, far better thing that I do, than I have ever done; it is a far, far better rest that I go to than I have ever known.”

Vi møter også en rekke bikarakterer. Viktigst av dem er de engelske advokatene Stryvers og Carton, samt det franske, revolusjonære ekteparet Defarge. Alle er minnerike karakterer, men jeg synes denne boken lider litt av mangel på de typiske Dickenske karakterbeskrivelse. Han har normalt et utrolig fargerikt språk og finurlige, levende beskrivelser av karakterer som er en drøm å lese, men i denne boken finner jeg ikke det. Cities kan nok kalles en thriller, og som konsekvens av bokens seriøsitet synes jeg språket er kjedeligere enn i hans andre bøker. Karakterene blir dessuten fremstilt på en relativt enkel måte. Lucie Manette er bare god og yndig og elsket, faren er kun opptatt av datteren og hennes velferd (utenom når han glemmer alt og lager sko), Madame Defarge er ond, Jarvis Lorry er god. Sidney Carton er nok den mest interessante karakteren, da han presenteres som en alkoholiker som ikke bryr seg om andre enn seg selv, men som likevel har sine gode sider. Selv ikke med han føler jeg at jeg får nok forståelse for hvorfor han er som han er, og da virker heller ikke han som en helt reell, mangefasettert karakter. Mangel på komplekse karakterer er dog ganske typisk for Dickens’ bøker.

Plottet er stramt og alt henger sammen. Det er nok denne bokens styrke, sammenlignet med en del av hans andre lange verk. Skildringene hans av Paris under terrorveldet er strålende. Spenningsfaktoren på slutten er høy og det er ikke lett å glemme Madame Defarge som hun er etter revolusjonen, deriblant da hun kutter hodet av en død mann under stormingen av Bastillen. Onde karakterer kan være svært så artig å lese om, selv om jeg egentlig kunne ønske at hun ble fremstilt som noe annet. Her får man nesten følelsen av at alle revolusjonære var onde mennesker fullstendig uten empati. Samtidig var terrorvelde reelt og det må ha fantes mennesker lignende Madame Defarge under revolusjonen for at Paris skulle kunne havne i en slik situasjon. Jeg synes det mangler realistiske reaksjoner på å bli sendt til Guillotinen. Karakterene vi møter som tror de skal havne der aksepterer det uten altfor store problemer. De som har lest The Last Days of a Condemned Man av Victor Hugo vet hva en dødsdom kan gjøre med et menneske og det ser vi ingen tegn til her. Slutten blir for øvrig litt vel forutsigbar, da rettssaken mot Lucies mann tidlig i boken avslører hva Sidney vil gjøre for å forsøke å hjelpe familien til Lucie.

‘All the village,’ pursued the mender of roads, on tiptoe and in a low voice, ‘withdraws; all the village whispers by the fountain; all the village sleeps; all the village dreams of that unhappy one, within the locks and bars of the prison on the crag, and never to come out of it, except to perish. In the morning, with my tools upon my shoulder, eating my morsel of black bread as I go, I make a circuit by the prison, on my way to my work. There, I see him, high up, behind the bars of a lofty iron cage, bloody and dusty as last night, looking through. He has no hand free, to wave to me; I dare not call to him; he regards me like a dead man.’

Jeg er ikke kvalifisert til å sammenligne de litterære kvalitetene til Cities med Dickens andre historiske roman, Barnaby Rudge. Min oppfatning er at de fleste kritikere synes Cities helt åpenbart er den beste av de to og at den generelt er en av Dickens beste bøker. Min egen preferanse, derimot, er helt motsatt. Barnaby Rudge virker for meg mer kompleks, bedre skrevet, mye mer fengende, mindre sentimental og mindre svart/hvitt enn A Tale of Two Cities og er for meg fremdeles den klart beste boken til Dickens. Så blir det spennende å se om jeg endrer mening etter å ha lest David Copperfield og Bleak House, to bøker jeg tror har potensiale til å bli nye favoritter.

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Bokanmeldelser, Forfattere D, Off the Shelf. Bokmerk permalenken.

20 svar til Charles Dickens – A Tale of Two Cities

  1. Elida sier:

    Dette var min første Dickens-roman og eg las den i 2010, og det kjem til å vera den første eg les om igjen den dagen eg har komt gjennom alle Dickens-romanane. Tilfeldigheter vil ha det til at eg har kun 6 romaner igjen av den eminente Dickens, men det ligger langt inne å begynne på ein av dei seks. «Barnaby Rudge» har forstått at du har lest, og anbefaler (?), men har du ein formeining om «The Pickwick Club», «Nicholas Nickleby» (den har eg sett ein filmatisering av og kan litt av historien), «The Old Curiosity Club», «Martin Chuzzlewit» og «Dombey and Son.»

    Liker

    • labbensblog sier:

      Jeg vet ikke helt hvor lik Dickens’ smak vi har, men jeg tror kanskje Nicholas Nickleby ville vært min anbefaling. Barnaby Rudge er min favoritt og jeg anbefaler den gjerne, men siden den er ganske lite kjent og er litt spesiell vet jeg ikke om alle vil like den. Nicholas Nickleby er fornøyelig, veldig Dickensk, føltes ikke lang selv om den vel var på rundt 800 sider. Tror de fleste kan like akkurat den.

      The Old Curiosity Shop ble ikke en favoritt hos meg, jeg rangerer den nest nederst, før Hard Times. Hvordan ser din rangering ut, du som har lest så mange? Min ser slik ut foreløpig:

      1. Barnaby Rudge
      2. A Christmas Carol
      3. Nicholas Nickleby
      4. Oliver Twist (husker ikke så mye av den, bare at jeg likte den, så den må leses på nytt)
      5. Great Expectations
      6. A Tale of Two Cities
      7. The Old Curiosity Shop
      8. Hard Times

      Selv vurderer jeg å begynne på Bleak House snart, samt lese Oliver Twist på nytt. Selv om ikke A Tale of Two Cities ble en ny favoritt ga den meg inspirasjon til å fortsette Dickens-lesingen.

      Liker

      • Elida sier:

        Fleire av romanene burde eg ha lest på nytt før eg rangerte dei, men slik ser lista ut frå aprils listebonanza på goodreads, og den har ikkje endra seg:

        1. Our Mutual Friend
        2. Bleak House
        3. David Copperfield
        4. Little Dorrit
        5. A Christmas Carol
        6. Oliver Twist
        7. A Tale of Two Cities (med forbehold då det er fleire år sidan eg las den)
        8. Great Expectations
        9. The Mystery of Edwin Drood
        10. Hard Times

        Eg har sett ein filmatisering av NN, og den likte eg godt, men det begynner å bli nokon år sidan eg såg den og. BR har eg i bokhylla, og det er alltid positivt med listekryss.

        Liker

        • labbensblog sier:

          De tre du har på topp er tre jeg tror jeg kommer til å like, men har foreløpig ikke lest noen av dem. Ikke overrasket over at flere enn meg synes Hard Times er den dårligste.. Har så lyst til å prøve å lese alt av Dickens på et år, men jeg er nervøs for at det ikke vil gå hvis jeg prøver. Jeg må lese minimum åtte, helst ti (fordi jeg ikke har skrevet om A Christmas Carol og ikke husker Oliver Twist så godt – vil blogge om alle og rangere dem når jeg husker alle godt). Og de er jo eviglange.. med mursteinsfobi er det sikkert en idiotisk ide å prøve å lese åtte mursteiner av Dickens på et år. Men det hadde vært gøy å få det til. Kunne gjort noe ala dette:

          Desember: Bleak House og A Christmas Carol
          Januar: Martin Chuzzlewit
          Februar: Oliver Twist (kort måned, kort bok)
          Mars: David Copperfield
          April/mai: Our Mutual Friend
          Juni: The Pickwick Papers
          Juli: Little Dorrit
          August: Pause (Booker)
          September/oktober: Dombey and Son
          November: The Mystery of Edwin Drood

          Dessverre er jeg flinkere til å lage planer enn til å følge opp, men hvis jeg lykkes med å fullføre Bleak House i desember og har lyst til å lese mer Dickens etter det skal jeg vurdere å sette dette som lesemål for 2018.

          Liker

          • Elida sier:

            Eg trur og du kan like mine topp tre. Ideen din høyres kjempegøy ut, og er gal nok til å vere med, men lider nok litt av mursteinsfobi eg og til tider. Løysinga mi er som regel lydbok, men då må innleseren vere god.

            Eg anbefaler Bleak House, og Our Mutual Friend (den er eg spesielt glad i).

            Liker

            • labbensblog sier:

              Tror ikke jeg hadde klart Dickens på lydbok, annet enn kanskje A Christmas Carol. Men jeg ser for meg at det er veldig kjekt å høre hans bøker på lydbok dersom man har god nok konsentrasjonsevne.

              Bleak House frister mest akkurat nå, så jeg begynner med den. Our Mutual Friend er en av de som appellerer mest til meg når jeg leser om den, så den skal jeg definitivt få lest snart. Du får vurdere om ikke du skal slenge deg på med litt Dickens-lesing i desember eller i 2018 du også. Hvis du leser flere kunne vi lest noen sammen, f.eks. Martin Chuzzlewit eller Dombey and Son. Håper du leser NN og BR på et eller annet tidspunkt, er veldig nysgjerrig på hva andre vil synes om BR og er ganske overbevist om at de fleste vil like NN.

              Liker

              • Elida sier:

                Eg er faktisk usikker på om eg har høyrt Dickens på lydbok, men eg veit eg har prøvd. Little Dorrit er eg ganske sikker på at eg har høyrt, men då hadde eg sett filmatiseringa først og visste kva det gjekk i. Det handler mykje om konsentrasjonsevne, og i Dickens er det som regel for mykje som skjer og for mange personer å halde rede på til at det fungerer på ein ordentlig måte. Då bør det igrunnen vera andre eller tredje lesing av boka.

                Akkurat nå leser eg «North and South», men om eg blir ferdig med den i ein fart så skal eg absolutt vurdere Dickens 🙂

                Liker

  2. labbensblog sier:

    Det ser for øvrig ut som om det kan bli A Christmas Carol som blir desemberboken i lesesirkelen. Tidlig enda, men den har fått tre stemmer allerede. Vi har vel begge lest den før, men å lese den på nytt i julemåneden gjør meg ingenting.

    Liker

    • Elida sier:

      Det gjer meg ingenting å lese den på ny 🙂

      Liker

      • siljesols sier:

        Jeg er veldig klar for litt Dickens-motivasjon. Jeg har kun hørt en halv David Copperfield og lest noen få sider av A Christmas Carol, men hatt som må lenge (både formelt og uformelt) å lese Dickens. Om jeg vil vie neste år til å lese flere Dickens vet jeg ikke, må kanskje lese noe av han først. Når en forfatter får navnet sitt så ofte brukt som en måte å skrive og fortelle på (Dickensk), så er det på høy tid å bli bedre kjent med det forfatterskapet. Har planer om å lese enten David Copperfield eller Bleak House til neste år.

        Liker

        • labbensblog sier:

          Tenker også det er lurt å lese noe av ham først. A Christmas Carol er et fint sted å begynne, det samme er Great Expectations eller Oliver Twist på grunn av lengden samt at de er to av hans mest populære. Har verken lest David Copperfield eller Bleak House enda, men tror de er blant hans beste, så hvis du orker mursteiner er det nok ikke dumt å lese en av dem.

          Liker

  3. Elin sier:

    Jeg vet ikke helt hvorfor, men dette er en av mine favoritt klassikere jeg noen gang har lest. Nå fikk jeg lyst til å lese den igjen 🙂 Begynner å bli noen år siden jeg leste den sist.

    Liker

    • labbensblog sier:

      Det er kjekt å gjenlese gamle favoritter. Jeg hadde en periode på fem år hvor jeg ikke gjenleste noe som helst fordi leselisten med bøker jeg aldri hadde lest før var så lang. Så fant jeg ut at det er kjempegøy å lese gamle favoritter og begynte å gjenlese en del bøker i fjor.

      Liker

  4. Ingalill sier:

    Om det å høre Dickens på lydbok.
    Har hørt både Bleak House og Great Expectations, samt gitt opp denne, (Tales of Two Cities) ørten ganger. Bleak House var litt tung og komme gjennom, men Great Expectations sklei rett inn. Two Cities derimo… vel skal gjøre et nytt forsøk straks. Straks jeg er ferdig med Renberg, tror jeg. Har også dealet med Haruhi, og hun kommer aldri til å lese Paringslek hvis jeg ikke får unna Tales. Heldigvis er det kun lesing som gjelder. Til tross for at du nå har gitt meg et innblikk i historien (takk takk) som jeg overhode ikke ikke med meg de gangene jeg prøvde å høre. Kom helt til 5t før jeg ga opp sist. Kan ikke egentlig si jeg gleder meg, men den er krysstung og burde fungere greit som pause i norskelesinga.

    Liker

    • labbensblog sier:

      Great Expectations ser jeg for meg at kan fungere på lydbok, kanskje også Oliver Twist, men jeg tror de lange ville blitt for forvirrende. Jeg kan trøste deg med at Cities blir ganske spennende i siste del, så da fenger den mye mer enn i starten. Likevel ikke en favoritt nei.

      Foretrekker Paringslek fremfor Cities, så der tror jeg Haruhi fikk den beste dealen. Men begge er fullt mulig å komme seg gjennom (selv om det tok meg tre forsøk på sistnevnte).

      Liker

      • siljesols sier:

        Og jeg som trodde at dette skulle bli ett av de enklere Dickens-kryssene. Jeg har hørt halve David Copperfield på lydbok og husker ikke helt hvorfor jeg ga den opp, men skal gi den ett nytt forsøk på kindle (alle mursteiner skal nå leses på kindle). Har ellers tenkt å prøve meg på A Christmas Carol på lyd.

        Liker

        • labbensblog sier:

          Kan fremdeles være den blir det, Stine elsker den jo. Og den er en av hans mest populære. Kanskje det bare er Ingalill og jeg som ikke har skjønt det 😉

          Jeg sliter faktisk litt med å lese mursteiner på Kindle for da ser jeg ikke fremgangen og føler det går supertregt.

          Liker

  5. Haruhi sier:

    Hmm.

    Vi er jo begge veldig glad i Dickens, men jeg tror kanskje vi er glad i ham av forskjellige årsaker/ ikke liker de samme tingene med bøkene hans. Tror kanskje Hard Times er den eneste vi er enig om. Jeg synes Dickens er den beste i verden til å skrive sentimentalt, jeg lar ham slippe unna med så mye kliss som jeg ikke ville godtatt hos andre. Tror faktisk jeg liker Dickens bedre jo mer FØLELSER han kjører på med (denne, Curiosity Shop ++).

    Det er jo ikke det at jeg ikke ser svakheten med Two Cities , det er bare det at de ikke plager meg, kan ikke helt forklare hvorfor. ELSKET forøvrig madame Defarge.

    (sitter fast på side 137 i Notre Dame , har ikke lest på nesten en uke. Ser bare Lucifer i stedet).

    Liker

    • Ingalill sier:

      Gjør deg klar til djevelsk abstinens. 2 sesonger er over på et øyeblikk..

      Liker

    • labbensblog sier:

      Det stemmer nok sikkert ja. Jeg elsker språket, settingen, atmosfæren, karakterbeskrivelsene i de fleste av bøkene hans. Men er ikke så glad i at det blir sukkersøtt og litt for mange rent onde eller gode karakterer.

      Jeg kan også se svakheter med bøker og likevel elske dem, så det har jeg ingen problemer med å forstå.

      Ikke sett Lucifer heller (har aldri sett noe av det andre bloggere får med seg virker det som, blir bare The Voice og diverse greier på Youtube stort sett..)

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s