Årets store Bookeroppsummering

På den tiden jeg har vært borte fra bloggverden har jeg rukket å bli 30, dratt på to turer til London, blitt enda mer forelsket i Harry Potter-universet, blitt småbetatt av Ali Smith, handlet x-antall bøker på Foyles, The British Museum og Waterstones, besøkt dronningen, lekt meg i en trøbåt på vannet i Regent’s Park, blitt kastet ut av en pub sammen med Line klokken 22:30 og oppdaget gledene ved å handle på Primark (det kostet hvor mye sa du?? Ok, da tar jeg fem til..).

Status for årets bookerlesing er den samme som den var for en måned siden: jeg leste 5/6 på kortlisten, 8/13 fra longlist. Kom meg aldri gjennom 4 3 2 1, ei heller fikk jeg lest irene fra longlist. Mange har vært med på lesefesten, og det var vært en del uenighet om hvilke bøker som fortjente kortlistestatus. Mitt inntrykk er at det de norske bloggerne har klart å samle seg om er at The Underground Railroad kun var ok og at Ali Smith skriver strålende. Ingalill og Haruhi likte mine mest forhatte (Exit West og Swing Time), flere mente Barry var årets vinner, en bok ikke alle (inkludert meg selv) lykkes med å lese ferdig en gang, nesten ingen leste Solar Bones og Reservoir 13, debutantene fikk også ganske blandet kritikk selv om de ble godt mottatt av de fleste norske bloggere og Lincoln in the Bardo var for noen helt genial, for andre ganske merkelig. Selv var jeg helt overbevist om at Ali Smith skulle stikke av med prisen og hadde vært ganske fornøyd med det. Men det som skjedde i stedet var at for første gang siden 2011 var det min favoritt som stakk av med seieren. HURRA FOR GEORGE SAUNDERS! Det var den eneste av årets bookerbøker jeg hadde lest før longlist ble publisert, så teknisk sett kunne jeg stoppet der. Men tenk alt jeg hadde gått glipp av da..

(fikk ikke ta bilde etter at forfatterne ankom scenen og dessverre fulgte jeg reglene)

Line og jeg var ikke bare i London for å handle på Waterstones, som beleilig nok lå rett over gaten fra våre to hoteller, men for å høre de kortlistede forfatterne lese fra og snakke om bøkene sine. Prosedyren var som følger: i alfabetisk rekkefølge skulle de lese et utdrag fra bøkene sine og deretter svare på en del spørsmål fra hun som ledet arrangementet. Jeg kunne ønske det hadde vært lagt opp til samtale mellom forfatterne, ikke bare spørsmål og svar, men artig var det uansett.

Paul Auster var først ut og jeg ble såpass opphengt i kroppsbevegelsene hans at jeg ikke helt fikk med meg alt han leste. Midtpartiet hans bevegde seg frem og tilbake mot podiet. Kan tyde på nerver fra superstjernen? Ellers var mitt inntrykk at han var ganske anonym den kvelden i forhold til de andre. Han hadde dog en gang en lang utgreiing om et prosjekt han hadde vært med på, uten at han noensinne svarte på det han faktisk ble spurt om. Emily Fridlund snakket godt for seg og virket ikke spesielt nervøs tross settingen. Mohsin Hamid imponerte stort under opplesing og intervju, han hadde en klar og tydelig stemme som det var veldig kjekt å høre på. Han var dog litt mindre aktiv senere på kvelden. Fiona Mozley virket nervøs i starten, men når hun ble mer komfortabel var hun meget interessant å høre på og hun fikk salen til å le gjentatte ganger. Saunders stilte forberedt og hadde skapt to helt ulike stemmer til karakterene Hans Vollmann og Roger Bevins III, som for øvrig var totalt motsatt av forventet. Hadde tenkt at den litt mer mandige ville vært Vollmann mens Bevins sin stemme var lysere, men forfatter og leser hadde helt tydelig ulik oppfatning av karakterene og det er jo artig i seg selv. Ali Smith hadde uten tvil den beste opplesningen og var genuint morsom uten å måtte anstrenge seg for å være det. Et pittelite sjarmtroll.

Jeg endret nok ikke syn på bøkene i særlig grad etter å ha hørt på forfatterne, det ble relativt kortfattet. En og en halv uke senere husker jeg omtrent bare inntrykk og null innhold. Sorry. I 2018 får noen andre skrive referat.

Så til det som kanskje er enda viktigere: hvilke bøker kjøpte jeg? Det ble 18 totalt, i tillegg til en haug jeg kjøpte da jeg var i London i september (som ikke er avbildet). Det ble en del non-fiction fordi det er gøy (reiseskildringer, historie/dokumentar, biografi), et nydelig Tolkien oppslagsverk, et par ungdomsbøker fordi det er noe jeg har lyst til å lese mer av, noen korte romaner/lange noveller, en scifi (etter anbefaling fra Line) og en klassiker (også etter anbefaling fra Line). To av de leste jeg mens jeg var i London, Night og A Meal in Winter, begge med krigstema, men en fra virkeligheten og en oppdiktet. Begge var strålende (og skremmende og grusomme) og jeg skal prøve å få skrevet noen ord om dem i et eget innlegg.

Nå er Bookerlesing over for i år og vi kan alle med god samvittighet lese noe annet. Selv er jeg meget fornøyd med årets runde og har likt alt jeg har lest med unntak av Exit West og Swing Time. Fremover skal jeg egentlig konsentrere meg om lesemålene mine, som inkluderer bøker fra egen bokhylle og klassikere, men siden jeg har kjøpt masse ny sakprosa mistenker jeg at det blir litt vanskelig.