Ali Smith – Autumn

Autumn er en vanskelig bok å skrive om. Den handler om kunst, om politikk, om vennskap, om byråkrati. Leseren finner referanser til en kunstner for lengst død, nesten glemt. Til en gammel manns søster, for lengst død, nesten glemt. Til et forhold mellom mor og datter, nesten dødt. Det er ikke noe stort plot og voldsomt fremdrift, men det skjer så mye likevel. Smith holder liv i kunstneren, hun gir oss et levende blikk på henne, selv om hun døde av kreft i 1966. Den gamle mannen kan ikke huske navnet på sin egen søster, men Smith lar ham huske hvordan hun påvirket ham, hvordan hun formet ham, hun som var så mye yngre men betydelig smartere. Vi får oppleve datterens nye syn på moren etter å ha blitt bedre kjent med henne i voksen alder – hun er ikke helt som forventet. Det fineste av alt er dog vennskapet mellom datteren og den gamle mannen.

cover.jpg.rendition.460.707

Jeg skrev på Goodreads at jeg var frelst fra andre kapittel. Første kapittel er en slags drøm på dødsleiet som var relativt forvirrende siden det var første introduksjon til boken. Deretter møter vi hovedkarakteren i boken, Elisabeth – datteren. Hun er på postkontoret og skal få hjelp med å søke om nytt pass. Man kan nok bli gal av britisk byråkrati, men for en outsider som leser om det er det ganske så festlig. Der første kapittel var en skremmende visjon av turister på en strand full av lik – en referanse til flyktningkrisen – er andre kapittel le-høyt-type-morsomt. Jeg liker Elisabeth fra første øyeblikk. Senere møter vi den gamle mannen, Daniel, som ligger på sykehuset hvor alle utenom Elisabeth venter på at han skal dø. Plutselig begynner første kapittel å gi mening.

Elisabeth er den eneste som har troen på at Daniel – hennes tidligere nabo og en slags mentor, nå 101 år gammel – skal våkne igjen og bli frisk. Boken veksler mellom å følge henne på sykehuset og å gi leseren glimt fra deres vennskap. Han introduserer henne for bøker og kunst og liker å beskrive bilder til henne som han har sett tidligere i livet, som det ikke lenger er mulig å se. Han utfordrer henne til å tenke selvstendig, til å engasjere seg i noe.

Which game would you rather play? I’ll give you a choice of two. One. Every picture tells a story. Two. Every story tells a picture.
What does every story tells a picture mean? Elisabeth said.
Today it means that I’ll describe a collage to you, Daniel said, and you can tell me what you think of it.
Without actually seeing it? Elisabeth said.
By seeing it in the imagination as far as you’re concerned, he said. And in the memory, as far as I’m concerned.

Selv om dette er en bok som stadig beveger seg tilbake og frem i tid er den veldig dagsaktuell. Autumn er blitt kalt Brexit-boken og det er mange referanser til ulike aspekter ved Brexit i den. Hovedsakelig i form av glimt av nasjonalisme og fremmedfrykt, et par av årsakene til Brexit. Ikke noe særlig i form av utfordringene med å manøvrere seg ut av EU, det er ikke en politisk bok i den forstand. Elisabeth er en av de unge som føler seg sveket av den eldre generasjonen som stemte for Brexit. Jeg trodde en liten stund at moren var en av dem som stemte for og at det var litt av grunnlaget for deres dårlige forhold, men det skjønte jeg etter hvert at ikke stemte. Det hadde vært interessant å lese om en mor-datter dynamikk hvor de faktisk hadde stemt ulikt og hvor begge var veldig opptatt av temaet.

Kunstneren som Elisabeth blir så opphengt i, hun som døde i 1966 og er blitt glemt av de fleste, var med i noen sekunder av en Michael Caine film ikke lenge før hun døde. Jeg elsker når forfattere skriver om reelle personer i bøkene sine, for da kan jeg google dem og finne bilder, samt videoer hvis de levde sent nok. I dette tilfellet fant jeg klippet av Michael Caine og Pauline Boty fra filmen Alfie. Det er helt spesielt å se noe forfatteren har beskrevet, noe som betyr så mye for hovedkarakteren hennes. På en merkelig måte, kanskje litt ufortjent, gjør det boken mer virkelig for meg.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare hva som var så bra med denne boken. Den består av en rekke øyeblikk, nydelig skildret, som på ulike måter gir meg noe å tenke på eller vekker en følelse i meg. Den er en bok som kan leses om igjen og om igjen. Som er skjønn og vond og ikke minst morsom. Jeg skal uten tvil få med meg fortsettelsen. Noe mer enn det klarer jeg ikke å si, dere må lese boken selv. Jeg håper flere blir med på å diskutere den på Goodreads når dere har lest den, jeg tror det kan bli meget interessant.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Bokanmeldelser, Forfattere S, The Man Booker Prize. Bokmerk permalenken.

8 svar til Ali Smith – Autumn

  1. siljesols sier:

    Denne står foreløpig som neste bok på listen, når jeg er ferdig med Saunders. Høres ut som det holder med en forvirrende bok av gangen:-) Skal ellers prøve meg på en av de som finnes som lydbok tenkte jeg, så får vi se hvordan det går. Veldig fin omtale, jeg skummet litt, men fikk enda mer lyst til å lese boken nå.

    Lik

    • labbensblog sier:

      Hehe denne er ikke så veldig forvirrende egentlig, men det er en vanskelig bok å skrive om og omtaler kan nok få den til å virke forvirrende. Håper du leser denne, skulle gjerne lest din omtale av den.

      Lik

      • siljesols sier:

        Ok, bra:-) Nå har jeg begynt på Exit West på lyd også, så skal prøve meg på Lincoln igjen nå i helgen før Autumn tenker jeg. Har ellers bestilt Home Fire, så den kan du låne av meg etterhvert om det blir aktuelt.

        Lik

  2. Haruhi sier:

    Gleder meg supermye til denne. Må bare høre ferdig The Good People først. Eller lese ferdig Exit West . Har ikke helt bestemt meg for format enda. Kommer tilbake og leser omtalen når jeg har hørt/lest boka selv. Føler jeg ikke gjør noe annet for tiden enn å skrive akkurat det i div kommentarfelt. Kanskje det er derfor selve lesinga tar så lang tid (, eller kanskje fordi jeg bingewatcher RuPaul’s Drag Race ).

    Lik

    • labbensblog sier:

      Jeg vil også lese The Good People. Lurer på når det blir tid til å lese annet enn Booker. Foreløpig har jeg kun lyst til å lese Booker, men ser for meg at etter 3-4 uker til så begynner jeg å bli lei. Får håpe jeg kommer lengst mulig før det skjer.

      Nå er du ferdig med Exit West, så da er det jo bare å sette i gang 😉 Selv gleder jeg meg mest til Barry, men føler jeg enten burde lese Whitehead fordi så mange har lest den og jeg da kan være med å diskutere, eller Smith eller Roy fordi jeg burde få unna de jeg gruer meg til fortest mulig. Men først må jeg lese ferdig Elmet. Også må jeg fortsette på Auster, tenker fremdeles 50 sider for dagen fra og med i morgen. Har blitt lite lesetid denne uken pga jobb og fordi jeg er veldig sliten etter en lang sommer, men nå er det FERIE!!!

      (har for øvrig ingen ide hva RuPaul’s Drag Race er)

      Lik

      • Haruhi sier:

        Det viktigste først: RuPaul’s Drag Race er Americas Next Top Model , bare med dragqueens i stedet for jenter. Absolutt fantastisk og fryktelig avhengighetsskapende. Syv sesonger tilgjengelig på Netflix. You can thank me later.

        Her har det gått sakte på tross av ferie. Dagene bare forsvinner, og på kveldene er jeg stort sett for trøtt til å lese (noe annet enn fantasy). Bare fullført Exit West , som vel var den korteste på hele lista? Nå har jeg bare en ferieuke igjen.

        Har bestemt meg for at det blir Autumn i lydform, så da må jeg høre ferdig 5 timer Good People først. Den er fin, men ikke helt på høyden med Burial Rites . Ta deg tid til å lese den når du har begynt å gå lei av longlist.

        Lik

        • labbensblog sier:

          Jeg mangler kun en halv sesong på å komme meg gjennom The West Wing, jeg kan ikke hoppe på noe like avhengighetsskapende når jeg endelig er ferdig med den. Det er jo sånt som gjør at jeg ikke får lest så mye som jeg vil. Tenker det må bli Criminal Minds eller å fullføre The Vampire Diaries eller noe slikt etter West Wing. Gode serier, men ikke så gode at jeg ikke klarer å stoppe etter en episode eller to. Kan for all del ikke begynne på noe som ligner ANTM eller f.eks. The Bachelor, sånt varer i evigheter og er umulig å slutte å se på.

          Vet ikke om Exit West er kortest. Autumn er også ganske kort og tror Solar Bones er kort. Mange er ca 300 sider, så det er vel kun Smith (som du har lest), Roy og Auster som det er litt tykkelse på. De andre burde gå fint.

          Og ja, må få lest The Good People på et eller annet tidspunkt. Den står klar i bokhyllen. Nå er planen min å gjøre meg ferdig med Elmet, fortsette med 4 3 2 1, samt lese Swing Time ferdig til onsdag slik at jeg kan gi den videre til Silje. Etter det spørs det om ikke jeg må få lest Whitehead siden jeg fremdeles ikke kan være med i diskusjonene om den eneste boken nesten alle har lest allerede. Også var det en på Goodreads som hadde laget en strålende oversikt over karakterene i Reservoir 13 som kommer til å gjøre det såå mye enklere å lese den denne gangen enn sist jeg begynte på den. Så jeg klør litt etter å begynne på den igjen også. Tror jeg starter fra side 1 igjen, selv om jeg husker mye av handlingen.

          Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s