30 dagers bokutfordring på tre dager – dag 1

På en engelskspråklig bokblogg fant jeg i dag en 30-dagers bokutfordring som virker litt artig. Siden jeg neppe kommer til å klare å blogge i 30 dager på rad har jeg bestemt meg for å prøve å presse inn alle dagsutfordringene i tre blogginnlegg. Ti dagsutfordringer per innlegg. Poenget er å skrive om 30 ulike tema / svare på 30 ulike spørsmål. Det er godt mulig jeg har svart på mye av dette eller alt dette før, men svarene forandrer jo seg fra år til år, så jeg kjører på.

1. En bokserie du kunne ønske hadde vært lenger ELLER som du skulle ønske hadde blitt avsluttet tidligere
Siden jeg er håpløst dårlig til å lese serier har jeg ikke mange alternativer her. Alan Bradlye sin serie om Flavia de Luce håper jeg aldri tar slutt og det har den heller foreløpig ikke gjort, så da kan jeg ikke stappe den inn i en av de to kategoriene jeg er på jakt etter her. Jeg skulle gjerne lest flere bøker om Harry Potter, samtidig som jeg synes bøkene stoppet på et ganske naturlig sted. Flere bøker om Harry Potter-universet hadde derimot vært meget mulig. Tenk hvor mange spennende bøker Rowling kunne skrevet:

  • Dumbledore-biografi
  • Bokserie om den første krigen mot Voldemort
  • «Historisk» verk om trolldomsverdenen i Europa fra middelalderen til i dag (eller hvor nå enn langt tilbake hun ønsker å gå)
  • Science fiction – hvordan ser livet på Hogwarts ut om 100 år, 500 år eller 1000 år? Har man fremdeles slike skoler da? Lever trollmenn fremdeles i skjul?
  • Historien om den neste Voldemort – et psykologisk portrett (de har tross alt ikke bekjempet all ondskap, kun en person)
  • Historien om Weasley-familien etter slaget ved Hogwarts (følger hvert familiemedlem, med hovedfokus på George)
  • Trolldom og magi verden rundt – hvordan er trolldomsverdenen organisert på ulike kontinenter?

Er denne krimserien hennes god nok til å forsvare at vi ikke får lese noen av de overnevnte bøkene?

2. Favoritt bikarakter
Det kan vel ikke være noen andre enn The Honourable Galahad Threepwood, den fantastiske bror til Lord Emsworth. Blandingsbøkene hvor Galahad dukker opp og har en stor rolle er alltid de beste!

Galahad Threepwood was the only genuinely distinguished member of the family of which Lord Emsworth was the head. Lord Emsworth himself had once won a first prize for pumpkins at the Shropshire Agricultural Show, and his Berkshire sow, Empress of Blandings, had three times been awarded the silver medal for fatness, but you could not say that he had really risen to eminence in the public life of England. But Gally had made a name for himself. There were men in London – bookmakers, skittle sharps, jellied eel sellers on race courses, and men like that – who would not have known whom you were referring to if you had mentioned Einstein, but they all knew Gally. He had been, till that institution passed beyond the veil, a man at whom the old Pelican Club pointed with pride, and had known more policemen by their first names than any man in the metropolis.

3. Den lengste boken du har lest
Det er nok mest sannsynlig The Lord of the Rings, da mine tre utgaver som utgjør hele boken er på til sammen ca. 1500 sider. Samtidig er de utgavene jeg har sett som rommer hele boken vanligvis på rundt 1000 sider. Derfor velger jeg å kalle Connie Willis sine to bøker «Blackout» og «All Clear» for den lengste boken jeg har lest, da de to til sammen er på ca. 1200-1300 sider og jeg leste dem rett etter hverandre. Dette er to bøker som henger så tett sammen at jeg tenker at det ikke er to bøker som utgjør en serie (selv om de er en del av en større serie) men heller EN bok delt i to utgivelser. Den har ikke et naturlig stopp-punkt, som bøker i en serie normalt har. Ingen midlertidig avslutning på plottet i en bok mens det overordnede plottet fortsetter i neste. Den handler om tre historikere i Oxford på 2050-tallet som reiser tilbake til London under blitzen og blir fanget der. Historien kunne kanskje vært forkortet noe, det trakk litt ut i andre del, men tykke bøker har sjelden gått så raskt å lese. Jeg elsker tidsreiseserien til Connie Willis, både denne og de to hvor historikere drar tilbake til viktoriatiden (To Say Nothing of the Dog) og til året svartedøden kom til England (The Doomsday Book). Dette er for øvrig et eksempel på en serie jeg virkelig kunne ønske hadde vært lenger. Forfatteren skriver fremdeles, så den kan bli det. Enn så lenge har jeg ikke lest at hun har planer om å skrive flere bøker i serien.

web1_conniewillis-S

4. Film adapsjon av bok som fullstendig ødelagte boken
Et kjent eksempel, men jeg tror jeg må si The Shining. All karakterutvikling var fraværende i filmen. Der boken var engasjerende og man fikk en forståelse av det som foregikk virket det som om filmen kun fokuserte på å være mest mulig creepy. Greit nok, men boken var best! I tillegg har jeg inntrykk av at alle Frankenstein filmatiseringene virkelig har forvirret folk i forhold til hva boken egentlig handler om. Mulig filmene er gode, men mange av dem har lite med bokens historie å gjøre.

5. Din «trøste-bok»
Har en følelse av at Harry Potter vil bli nevnt mye i løpet av denne utfordringen. Jeg vet alle har lest dem, det er et kjedelig, standard-valg. Men jeg, som så mange andre, vokste opp med bøkene. De har hatt en enorm betydning for meg og de er mest sannsynlig den viktigste grunnen til at jeg trives så godt med å lese bøker på engelsk i dag. Det er en fantastisk serie og en verden det er så fint å leve seg inn i når man har behov for å slippe unna den virkelige verden en stund. Det er bøker man klarer å leve seg inn i selv når livet er kjipt og man sliter med å slutte å tenke på alt som er galt.

Hvis ikke jeg skulle lest Harry Potter tror jeg det måtte blitt en tur til Blandings, P. G. Wodehouse sin herlige verden. Der har tiden stått stille i 100 år, alt som kan gå galt går galt, men alt ordner seg alltid igjen på beste vis. Og man har det moro mens det står på.

What Wodehouse writes is pure word music. It matters not one whit that he writes endless variations on a theme of pig kidnappings, lofty butlers and ludicrous impostures. He is the greatest musician of the English language, and exploring variations of familiar material is what musicians do all day.
Douglas Adams

6. Boken du har lest flest ganger
Jeg vil tro det er Harry Potter and the Prisoner of Azkaban. Oppdaget serien i 1999 og da var CoS og PoA utgitt på engelsk. Har lest den utallige ganger siden den gang. Kun en gang siden 2009, men x-antall ganger frem til 2007. Kunne den nesten utenat på et tidspunkt.

Av andre bøker tror jeg at Frankenstein er en av de jeg har lest flest ganger. Vil tro den har blitt lest tre eller fire ganger mens jeg var på slutten av tenårene og i starten av 20-årene. Jeg hadde selvsagt hørt om boken før, men jeg oppdaget den via en tv-serie som heter Higher Ground som gikk på TV-Norge for lenge siden. I en episode av serien leste de Frankenstein og hadde mange interessante perspektiver på boken som gjorde at jeg fikk øynene opp for den. Jeg ble like begeistret som de var og måtte lese den igjen og igjen. Det er en ting jeg har savnet etter at jeg begynte å blogge: å lese bøker flere ganger. Før i fjor hadde jeg ikke gjenlest en eneste bok siden 2008. Det er mange bøker man ikke gidder å bruke tid på mer enn en gang, men å gjenlese favoritter er kjempegøy. Vet vi alle får skyldfølelse når vi bruker tid på en bok vi allerede har lest når vi kunne lest en av de mange millionene vi har på leselisten, men det er virkelig verdt det.

7. En guilty pleasure bok
Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal skrive her. Jeg har ingen «guilty pleasures» når det kommer til bøker. Flere av mine favoritter har blitt slaktet av andre, f.eks. The Secret History av Donna Tartt, men jeg er fremdeles ikke flau over å like den. Jeg husker den som knallgod og har planer om å lese den på nytt snart. Kan ikke huske å ha lest og likt en bok jeg vet er dårlig. Det skjer stadig vekk med tv og musikk, men ikke med bøker.

8. Den mest undervurderte boken
The People in the Trees. Så vidt jeg vet har den ikke vunnet noen priser, den har ikke blitt oversatt til norsk til tross for at Yanagiharas andre bok ble det, den ble aldri lest av mange bloggere, jeg kan ikke huske at den ble trukket frem som enda et eksempel på hvor fantastisk flink forfatteren er da A Little Life var nominert til Bookerprisen. Nå skal det sies at jeg enda ikke har lest A Little Life, men jeg sliter med å forstå hvordan den kan overskygge The People in the Trees så grundig. Det er en av de beste bøkene jeg har lest noensinne. Den er særdeles ubehagelig, samtidig som den er uhyre interessant. Den tvinger leseren til å tenke, til å reflektere rundt tema som ikke er enkle. Og den viser hvor lett det er å mistolke mennesker, å la vårt inntrykk av en persons karakter forhindre oss i å se det vi ikke ønsker å se. Også en bok som må leses flere ganger og som fortjener en større tilhengerskare.

The People in the Trees by Hanya Yanagihara

9. Den mest overvurderte boken
Det begynner å bli noen år siden nå, men Cecilia Samartins Drømmehjerte er nok den mest overvurderte boken jeg har lest. Da jeg jobbet i bokhandel var den ekstremt populær, så jeg tenkte jeg skulle finne ut hva all hypen var. Det var klisjer, drama over mannfolk, typisk enkel underholdningslitteratur hvor forfatteren har lyst til å få leseren til å begynne å gråte og prøver litt for hardt. Og det er greit nok, lettbeint underholdningslitteratur er det mange som liker. Det som irriterte meg var alle reaksjonene jeg fikk på at jeg ikke likte boken. En kunde nektet å ta i mot anbefalinger fra meg fordi jeg ikke hadde likt den, og hun var ikke interessert i å få en forklaring på hvorfor jeg ikke likte den. En annen kunde mente jeg var for ung til å forstå de politiske og samfunnsmessige realitetene Samartin skrev om. Hadde Samartin fokusert mer på det i bøkene sine i stedet for på uinteressante forelskelser og romanser hadde jeg kanskje vært interessert. Never mind at jeg på den tiden studerte sammenlignende politikk og holdt på med et fag om politisk utvikling i Latin Amerika. Jeg var visst ikke gammel nok til å forstå noe om slike tema… man kan jo ikke ha forstått noe når man ikke liker Cecilia Samartin.

10. En bok du ikke trodde du kom til å like som du elsket
Som regel leser jeg bøker jeg forventer å like. Dette var, med andre ord, en nøtt. Ser for meg at hvis dette har skjedd har det vært i forbindelse med Bookerlesing. (Nesten) det motsatte skjedde i fjor. Bookervinneren 2016 har skrevet en bok jeg synes objektivt hadde mange kvaliteter, jeg tenkte på den som en verdig vinner. Men jeg likte ikke så godt å lese den. Jeg trodde jeg skulle like den, mens jeg leste den følte jeg at jeg burde like den fordi det virket som min type bok og i hvert fall til dels min type humor. Likevel var jeg glad da jeg var ferdig med den. Den var god, men den var ikke fornøyelig.

Når jeg tenker meg om tror jeg kanskje ikke at jeg forventet å like Did You Ever Have A Family så godt som jeg gjorde. Det ble min Bookerfavoritt i 2015, men den kom ikke med på shortlist en gang. Likevel ble den veldig populær i etterkant av nominasjonen og har blant annet vært å finne i de fleste bokhandlere jeg har vært i både på norsk og på engelsk. Ikke verst for en longlistet Bookerbok av en forfatter de færreste hadde hørt om før nominasjonen. The Dog er en annen nominasjon fra longlist som viste seg å være knallgod når jeg kun forventet helt grei.


To be continued…

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

21 svar til 30 dagers bokutfordring på tre dager – dag 1

  1. Haruhi sier:

    Gøy! Kanskje jeg må henge meg på jeg også, for å kickstarte bloggingen. Må bare skrive biosirkelbidraget mitt først…

    1. Er halvveis i den første krimmen nå, den er god, men ikke god. Har lest bedre krim (Tana French!), og bedre fra Rowling. Med forbehold om at de siste 50% er fulle av geniale twists, og overraskende karakterutvikling. Foreløpig er det litt for forutsigbart, og litt for lite skarpt. Når det er sagt kommer jeg garantert til å lese ferdig serien, og kose meg underveis. Var bare det at jeg hadde håpet på mer.

    Casual Vacancy derimot, syns jeg er helt på høyden med HP. Har hørt den beskrevet som «moderne Dickens» flere ganger, og stiller meg helhjertet bak det. Samfunnskritikk & tragedie side om side med humor & karikerte bipersoner. Les! Personlig håper jeg forøvrig at det ikke kommer noe mer fra HP-universet. Serien er perfekt akkurat slik den er, og jeg er redd utbrodering bare vil ødelegge minnene, med mindre det blir HELT PERFEKT. Både fortid og framtid er jo allerede kartlagt i fansens hjerter og hjerner, vanskelig å leve opp til slike forventninger. Jeg har til og med holdt meg unna Cursed Child i frykt for å ødelegge minnene mine. Jeg frykter at Rowling kommer til å bruke resten av forfatterskapet sitt på div HP spin-off og krim….

    Narnia kunne forøvrig vært avsluttet en bok tidligere, HP kunne vært avsluttet før den hersens epilogen, AsoIaF burde bare avsluttes så snart som mulig, Rivers of London burde ha blitt avsluttet ved forrige bok, Gail Carriger burde også ha gitt seg mens leken var god…jeg kan forsette i en evighet.

    2. Her kommer jeg ikke på noe. Lying Cat i Saga ? Dysterpytt i Narnia? Eller kanskje han telles som en hovedperson. Hm.

    3. Min utgave av LotR er 930s, men det er uten blindtarmen – og man leser jo den også. Tror den lengste boka jeg har lest er 2666 , eller kanskje Bleak House . Begge er i hvertfall lenger enn LoTR. Har også hørt et par mursteiner, førti timer pluss, men glemmer ofte å sjekke hvor lange de i papirformat. Ellers har Connie Willis stått på TBR-lista mi en god stund nå. Tror de er helt i min gate..men vegrer meg for å starte, nettopp fordi det blir så mange sider til sammen. Også gir de ikke krysspoeng…Kosemål neste år?

    4. De nye Narnia-filmene er noe piss. Hilsen blodfan.

    5. LotR og, kanskje i enda større grad, The Hobbit. Og Mummi.

    6. LotR. Kanskje ti ganger? Femten?

    7. Enig med deg, ser trash-tv og hører 80-talls pop, men står for det jeg elsker innen bøkenes verden.

    8. Først og fremst må du få lest A Little Life snart. Jeg er enig i at The People in the Trees er bedre rent litterært sett. Samtidig rørte Little Life meg mer. De handler jo begge om overgrep, men der hvor The People er finurlig og, vel, går rundt grøten er Little Life sikkelig sikkelig sikkelig in-your-face, helt sprøtt overdrevent (og samtidig realistisk) på en måte som ikke burde funke, men allikevel gjør det. Tror det har en bredere appel. Overgrep selger jo. Følelser selger. Caps lock selger. Og det er jo..mer behagelig..og identifisere seg med offeret enn med overgriperen, selv om det siste er et mer interessant litterært grep. Please, bare lese, må vite hva du synes.

    9. HAHA!

    10. Hmm. Det skjer meg hele tiden. Lesemålene mine tvinger meg til å lese bøker jeg egentlig ikke er så gira på, og så blir jeg forelsket. Sist ut var The Age of Innocence , før det kommer jeg på Do Not Say We Have Nothing fra fjorårets bookerliste, var sykt lei av Kina-bøker og trodde jeg kom til å kjede meg – men jeg elsket den jo. Så velskrevet og følsom og samtidig frisk.

    (puh).

    , glem det jeg sa om å blogge om dette selv, det slipper jeg jo når jeg skriver et helt innlegg i kommentarfeltet ditt. Og, en observasjon, tror Tolkien har den samme plassen i hjertet mitt som Rowling i ditt? Elsker jo HP jeg også, men det er LotR som virkelig var min første store bokkjærlighet.

    #maratonkommentering

    Lik

    • labbensblog sier:

      Begynner med det viktigste først: tror nok vi har akkurat motsatt forhold til HP og LotR ja. Jeg elsker LotR. En venninne tok meg med for å se den første filmen og etter det overtalte jeg mamma til å kjøpe bøkene til meg slik at jeg fikk vite hva som skjer videre. Ingen slår Tolkien når det kommer til å skape en troverdig (innenfor sine rammer), fantastisk detaljert og episk verden. Men HP oppdaget jeg noen år tidligere. Jeg visste ingenting om serien da jeg leste den første boken, ante ikke at det skulle komme filmer, ante ikke hvor populær bøkene skulle bli. Jeg leste de tre første og ventet deretter år etter år på flere bøker. Jeg vokste opp med serien. Det gjorde jeg ikke med Middle Earth. Jeg så filmene om og om igjen, og jeg leste flere bøker fra Tolkiens univers, samt LotR mange ganger. Og jeg kommer nok til å lese dem på nytt og på nytt, som HP. Men HP står nok hakket sterkere for meg pga all tiden jeg har investert i bøkene, på grunn av at jeg vokste opp med karakterene. Selv om LotR egentlig i utgangspunktet appellerer mer til meg. Jeg elsker historie, og LotR føles som et historisk verk, tross alver og dverger og annet..

      1) Jeg vil ha flere, men ikke flere lik The Cursed Child. Jeg var ikke veldig imponert over den. Så hvis det er alternativet er jeg heller enig med deg. Casual Vacancy skal jeg få lest!

      2) Dysterpytt? Blir mer og mer usikker på om jeg leste mer enn en eller to av Narnia bøkene da jeg var liten.

      3) Jaaa, les Connie Willis!!! Hvis du skal lese de i rekkefølge er det The Doomsday Book først, den er vel på ca 600 sider og det går raskt unna. Hvis du vil begynne med koseboken leser du To Say Nothing of the Dog, tror den bare er 400 sider eller kanskje litt mer, og den er knallfornøyelig. Doomsday er helt grusom, men utrolig underholdende likevel. Jeg ville lest Blackout og All Clear sist. Til sammen er de veldig lange og de er hakket dårligere enn de to andre vil jeg si, men fremdeles veldig bra.

      4) Så kun en og var ikke veldig begeistret.

      5) Jeg kunne nok også hatt LotR og Mummi på min liste. Lurer på hvor mange mummibøker jeg har igjen å lese nå..

      6) Vet ikke hvor mange ganger jeg har lest den, men vil tippe 5-7 ganger. Siden min var delt i tre leste jeg av og til bare en av dem, kjente historien så godt at det ikke gjorde noe i den perioden jeg leste dem ofte. Tror derfor at jeg har lest siste del flere ganger enn jeg har lest andre del og andre del flere ganger enn jeg har lest første del.

      7) Ja, rart med det, men jeg har ikke noe slikt å skilte til i bokverden og likevel har jeg sett mange sesonger av The Bachelor og America’s Next Top Model f.eks. Stort sett ikke flau over musikken jeg hører på, selv om ikke så mange deler min musikksmak (elsker blues og americana), men har også en greie for f.eks. Christina Aguilera som jeg ikke helt kan forklare med annet enn at hun har en fantastisk stemme. Men hun bruker den på irriterende måter. Kunne ønske hun sang blues..

      8) Jeg skal ikke si noe i mot A Little Life siden jeg ikke har lest den. Basert på The People in the Trees vil jeg tro alt Yanagihara skriver er strålende. Men hvorfor leser så få treboken når de elsker livboken skjønner jeg ikke. Og ja, jeg må få lest den. Det er mursteinsproblematikken som stopper meg.

      9) Øh ja, har irritert meg over den der i ganske mange år nå.. godt å få det ut 😉

      10) Kanskje det skjer meg oftere enn jeg tror, men som regel tror jeg det må være Bookerrelatert, for det er sjelden ellers at jeg leser bøker jeg ikke tror jeg vil like.

      Du kan få resten av spørsmålene, så kan du lage et blogginnlegg hvor du svarer på dem 😉

      Likt av 1 person

      • Haruhi sier:

        k leser den boka forfatteren har sitt gjennombrudd med, og bøkene som kommer etter det – ikke nødvendigvis de tidligere verkene. Vet jeg (dessverre) ofte har den tendens selv, putter de tidligere bøkene til forfattere jeg har likt en bok av som TBR på goodreads – og glemmer dem. Med en gang de gir ut noe nytt kjøper jeg. Little Life er veldig medrivende, så de 800 (?) sidene går fort.

        7. Americas Next Top Model ❤ Ru Pauls Drag Race ❤

        6. Jeg brukte å lese LoTR en gang i året. Helt fra jeg var tolv, til..første året på sykepleien. Det blir bare åtte ganger. Tror dog jeg leste den et par-tre ganger ekstra i løpet av de første tenårene. Også igjen i fjor høst. Så, ti blir nok mer riktig enn femten.

        3. Tenker å starte med Doomsday , men 600s…uten et eneste kryss? Kanskje i løpet av ferien (nei, vent, booker!). Jul? Finnes den i OK lydform, velger jeg det – da hopper den framover i køen. Ikke like opptatt av tvangen når det kommer til lydbøker, av en eller annen merkelig grunn.

        2. Dysterpytt! Myrvrikkeren! Fra Sølvstolen , det er helt utelukket at du kan ha glemt ham – så du har nok rett og slett ikke lest boka.

        0. Måtte tenke meg litt om nå, men kom fram til at jeg leste de to første HP-bøkene i 2000 eller 2001, og LoTR i 2002. Så, HP kom teknisk sett først. Tror jeg viste at HP ville bli stort allerede da, alle snakket jo om det, folk som ellers ikke leste var plutselig lesehester…min far var egentlig skeptisk til hele opplegget, helt til han så et innslag på dagsrevyen (!) om kinesiske mødre som stod i kø for å kjøpe den nyeste til sitt barn. Var det bra nok for etbarnspolitkkens små konger, var det bra nok for meg tenkte han – og kjøpte de to første til meg. Det var min far som fikk meg til å lese LoTR også, tror jeg hadde lyst til å se filmen – så han fikk panikk og bare DU MÅ LESE FØRST. Det funket. LoTR var lissom min private greie (OK, så hadde alle sett filmene, men de fleste ga opp 30s inn i boka), alle leste HP. Tror det er derfor den fremdeles står sterkest, selv om jeg også hadde opplevelsen av å vokse opp i takt med Harry. Tror også LoTR traff meg enda mer rett i hjertet enn HP, selv om jeg i voksen alder kanskje (gasp!) holder en knapp på HP, fordi…underholdningsverdi (gasp!).

        (Skulle egentlig blogge i kveld – men føler jeg har skrevet nok nå)

        Lik

        • Haruhi sier:

          Eh, halvparten av min kommentar ble spist opp?

          Lik

        • labbensblog sier:

          Oj, rart at deler forsvant. Jeg kan ikke se noe mer jeg kan godkjenne og få frem igjen. Så irriterende! 😦

          Ja, du har et poeng. Jeg har ikke gått tilbake og lest alt av forfattere jeg har likt heller. Men jeg burde kanskje begynne med det. Har et lite raid på Jim Crace nå, har bestilt masse gamle bøker av ham, alle jeg synes virket interessante. A Little Life bør jeg virkelig lese, den står klar. Skal lese en murstein i sommer, kanskje det skal bli den.

          ANTM er strålende underholdning, men det er virkelig en verden jeg ikke forstår meg på. Jeg synes omtrent alt Tyra Banks sier høres teit ut, og likevel sluker jeg programmet. Har også sett det meste av Seventh Heaven, et program jeg virkelig irriterte meg grønn over. Selvpining og definitiv guilty pleasure.

          Hvis 800 sider med A Little Life går fort skal jeg love deg at 600 sider med Doomsday fyker unna som et høyhastighetstog. Det er en bok jeg leser på to dager fordi jeg ikke klarer å legge den fra meg. Kunne lest den på en, men det er så sjelden jeg har tid til å lese så mye på en dag.

          Myrvrikkeren?? Har garantert ikke lest den. Men jeg jobber med saken, skal lese mer Narnia i år. Planen er at det blir til vinteren.

          Jeg husker at mange slet med LotR ja. Jeg har alltid sett for meg at det er pga første boken, det er så mye natur og lite action i forhold til resten (selv om jeg synes det er ganske sjarmerende jeg da..). Tror mange faller av pga det. Jeg leste den for ikke så lenge siden, tenkte å fortsette med andre del (eller teknisk sett tredje og fjerde blir det vel) senere i år. Enig i at HP har større underholdningsverdi, mens LotR har en helt unik stemning som gir en fin følelse, ca. samme som jeg får når jeg hører kurset mitt om det gamle Egypt eller ser historiedokumentarer. En slags nostalgisk følelse, samt et brennende ønske om å lære mer om det jeg leser om. Ikke helt enkelt å forklare. Bra du leste først for øvrig. Jeg så Fellowship først og gikk rundt å kalte Isildur og Islandur før jeg leste bøkene.

          Æææ, jeg digger lange kommentarer, men jeg vil jo også lese blogginnlegg du skriver. Ja takk, begge deler?

          Likt av 1 person

          • Haruhi sier:

            Tror kanskje deler forsvant fordi jeg skrev kommentaren over flere døgn (hva da lang?) – mulig nettleseren ble litt forvirret.

            Og, ja, jeg kan se hvorfor mange faller ut av LotR. Spessielt siden de jeg kjente som prøvde gjerne var gutter som var tiltrukket av KRIG ØKS DVERG ÆRE, da blir det fort for rolig. Selv elsker jeg stemningen, og gjorde det også den gang da – fra første side. Evig takknemlig for at jeg leste først.

            Jeg holder på med en 900s lang fantasybok nå, – som jeg ikke egentlig tror kommer til å være noe annet enn midt-på-treet-god-underholdning. Kan jeg ofre nesten hele juli på den, kan du komme deg gjennom A Little Life . Og, ja, min nye greie er å klage over hvor lange bøkene jeg selv har valgt å lese er. Koser meg egentlig. Får bare litt panikk når jeg tenker på lesemålene…Hvis jeg bruker de to neste månedene på fantasykos går det dårlig med dem..

            Lik

            • labbensblog sier:

              Haha KRIG ØKS DVERG ÆRE ja.. tror nok det er mye av grunnen til at så mange som normalt ikke leser bøker nå leser Game of Thrones også. Der får de litt mer action. Jeg liker ofte bøker andre synes er kjedelige, så LotR og Silmarillion f.eks. er helt i min gate. Men akkurat nå leser jeg en bok selv jeg synes er kjedelig, spent på hvor mange andre som kommer seg gjennom den. Muligens de som liker kunst.

              Robin Hobb fremdeles? Hennes pleier vel ikke å være så lange.. hmm, må sjekke Goodreads. Ja, jeg kan komme meg gjennom A Little Life, men først må jeg lese Dickens. Har to dager og noen timer på meg og med mindre jeg er feberfri i morgen er jeg hjemme fra jobb. Men i dag har jeg ikke vært i stand til å lese noe særlig, ei heller til å være ute i solen. Værgudene skylder meg en soldag. Håper det regner i morgen hvis jeg ikke er feberfri, slik at vi ikke bruker opp enda en fin dag mens jeg er i sengen. Siden det er slik været fungerer… Btw, jeg forventer at A Little Life er litt mer enn midt på treet-god underholdning.

              Sliter med enkelte mål jeg også. Tenker at jeg har god tid til å lese Barnes, samtidig er det ganske mye av ham jeg skal lese. Booker går nok fint, internasjonal Booker er allerede røket. Norsk går til helvete, OTS begynte bra men går nedover. Non-fiction skal nok gå fint. Resten husker jeg ikke i farten.

              Lik

              • siljesols sier:

                Vil bare minne dere på at det er samlesing av To søstre i juli og at, ja det er norsk, men non-fiction! Og at Seierstad er internasjonal anerkjent, bør leses av dere non-fiction-fantaster:-)

                Lik

                • labbensblog sier:

                  Jeg får kun non-fiction kryss for den, ikke norsk kryss. Skal lese tre norske klassikere, ergo null kryss for nye norske. Skal jeg lese Seierstad tror jeg det i første omgang blir den forrige. Men jeg endrer nok mening dersom jeg ser mange entusiastiske blogginnlegg under samlesingen.

                  Lik

                • Haruhi sier:

                  Jeg får ingen kryss for den, har allerede fullført (soft) non-fiction målet mitt.. Og tar ikke poeng for BBP i år. Har dog lyst til å lese den, så, vi får se. Må bare lese 1400s sjøormfantasy, tre bind dystopisk sci-fi og hele den tidreise-serien til labben (3000s?) først.

                  Lik

  2. siljesols sier:

    Så gøy, gleder meg til fortsettelsen! Jeg støtter Haruhi i anbefalingen av The Casual Vacancy som er en av mine favorittbøker. Jeg lurer heller på om den krimmen er så god at den kan forsvare å ikke skrive flere bøker utenfor HP- og krimuniverset. Det må nesten sjekkes ut snart. Har tross alt første krimbok tilgjengelig på lyd og kindle i både norsk og engelsk utgave. Har ikke helt troen på at det kommer noe mer virkelig bra fra HP-universet, så håper altså heller at hun skriver mer annet. En ungdomsroman håper jeg på, hun skriver absolutt best om ungdom.

    Husker at jeg synes Drømmehjerte var en passe fin underholdningsbok, men den har irritert meg litt i etterkant, sikkert fordi den fikk så voldsomt med oppmerksomhet. Og så husker jeg at venninnen til hovedpersonen var så uendelig vakker og god, og alt var så nydelig osv. Jeg måtte tilbake å lese innlegget mitt fra den gang og ser at jeg likte best de delene som handlet om landet Cuba, og savnet etter flukten, men at den var ganske klisjefylt. Husker også den fikk kritikk for å ikke problematisere rikmannslivet hovedpersonene levde før revolusjonen. Jeg prøvde å lese noen av disse bestselgerne i den perioden for å skjønne hva det handlet om, men nå prioriterer jeg vekk alt som ser ut som det er i samme gate (selv om noen forlag sender disse bøkene), og leser heller romantiske ungdomsromaner (min Guilty Pleasure?), men synes de fleste er langt mindre klisjefylte enn typ Drømmehjerte.

    Men du må huske at kunden alltid har rett;-) Jeg prøver å bare være litt avmålt i min begeistring når noen skryter voldsomt av en bok jeg ikke likte så godt, med mindre det er en kollega jeg kjenner godt. Har forresten hatt motsatt opplevelse i bokhandel, at jeg ikke stolte på den som jobbet der sine anbefalinger fordi han skrøt sånn av en bok jeg virkelig ikke likte.

    Lik

    • labbensblog sier:

      Det er veldig artig å skrive innlegg som dette, fører til at man må pønske en stund og kan få deg til å tenke på bøker du ikke har lest på mange år.

      Har faktisk funnet frem The Casual Vacancy nå, vurderer å lese den når jeg er ferdig med den jeg holder på med. En liten pause i lesing av potensielle bookernominasjoner. Jeg lever for øvrig fremdeles i troen og går og venter på historien om James, Remus, Sirius og Peter. Eller hva nå en annet hun måtte finne på å skrive. Bare det ikke blir et nytt teaterstykke. Skikkelige bøker, please.

      Drømmehjerte er nok det ja, helt grei underholdning. De fleste kundene mente det var tidenes beste bok, det var der det skurret for meg. Men det skal sies at jeg anbefalte alltid bøker til kunder basert på deres preferanser. Gikk ikke og fant Stefan Zweig til en som liker Samartin for å si det slik.. Så altfor skeptisk hadde de ikke trengt å bli. Anbefalte oftest bøker jeg ikke hadde lest selv, men som andre kunder hadde fortalt om. Lærte gjennom dem hvilke typer bøker ulike kunder ville likt. Hadde noen kunder innimellom som var på jakt etter literary fiction eller andre typer bøker som var mer i min gate, da kom jeg med genuine anbefalinger på bakgrunn av det jeg hadde lest selv eller lest om på blogger f.eks. Dessverre skjedde ikke det veldig ofte.

      Ungdomsbøker synes jeg ofte er et mye bedre alternativ enn underholdningsromaner for voksne. Jeg liker også å lese det og ville ikke kalt det for en guilty pleasure, rett og slett fordi det finnes så mange virkelig gode ungdomsbøker. Finnes nok mange dårlige også, men som med alt annet er trikset å finne frem til de gode. Å finne frem til gode underholdningsromaner for voksne synes jeg er mye mer utfordrende.

      Lik

      • siljesols sier:

        Ja, det finnes mange virkelig gode ungdomsbøker, og stort sett er de ganske underholdende også. Med Guilty Pleasure tenkte jeg mer på de romantiske ungdomsbøkene, som først og fremst er kjærlighetshistorier, og som kanskje ikke har de store litterære kvalitetene (det samme gjelder på TV, jeg er veldig glad i high school-serier). Og jeg vil heller lese en såkalt chiclit eller romcom som ikke later som den er noe annet enn det, enn for eksempel Drømmehjerte som later som den er politisk/historisk, men som bare skummer overflaten. Når det er sagt likte jeg veldig godt både Drageløperen og Barnepiken som også har fått kritikk for å være for lite nyanserte, men likevel vil jeg si de går mer i dybden.

        Lik

        • labbensblog sier:

          Der er du nok inne på mer tradisjonelle guilty pleasure-bøker ja. Helt enig med at det er enklere å akseptere en bok som viser tydelig hva den er, som ikke markedsføres og er skrevet som om den skal være noe annet.

          Jeg likte for øvrig også både Barnepiken og Drageløperen (førstnevnte litt bedre enn sistnevnte). Ingen litterære høydepunkter, men definitivt mer dybde enn Samartin.

          Lik

  3. Ingalill sier:

    Tilføyelse 1: Jeg er for gammel til å knytte meg til Harry Potter på samme måte som dere youngsters, og synes det er altfor mye landskap i LoTR, men er enig i følgende;
    Harry Potter epilogen skulle aldri vært skrevet. Epiloger burde forbys
    Casual Vacancy er bedre enn Strike, og jeg begynner å få en meget foruroligende og dypt forstyrrende mistanke om at Strike er beste på norsk, han var mer sytende og mindre macho i engelske drakt. Likevel helt på høyden (og jada, jeg innrømmer det, MYE bedre enn det meste av scandiakrimmen).

    Ingen guilty pleasures her eller, ingen grunn til å føle seg skyldig over en svakhet for sexy vampyrer. Litt mer beskjemmet over å ha sett 11 sesonger Kardashians (among other things) men det er også mest påtatt, på samme måte som jeg later som om jeg – excuser alle støvdottene og spindelvevet i taket, for jeg vet jo jeg burde bry meg, mens det egentlig er spill for galleriet, kun en følelse over at de kommer til å sende meg på galehus hvis de visste for lite jeg brydde meg, en tanke som sikkert berettigere hele galehusplassen – for hvem er egentlig DE?
    Enough..

    Tyra (mhauahhaha), hun blir bare verre og verre…
    Men langt viktigere, oppdaget nettopp at jeg for første gang i år ligger bak skjema på goodreads, kun 1 bok, men sist jeg sjekket lå eg 7 foran, Outlander sin feil, men betyr uansett at jeg må ta meg sammen. Lystlesinghalvåret er over. Kun 20t igjen av Jamie4.
    Venter fremdeles på biolinker…

    Lik

    • labbensblog sier:

      Burde slutte å skrive bokblogg, leselisten blir så uendelig lang. Og enda verre er det at det blir så mange bøker på toppen av leselisten samtidig. Nå har jeg Casual Vacancy, A Little Life, A Tale of Two Cities, biografier og potensielle Bookerbøker (siste er forsåvidt min egen feil). Strike (det er krimmen sant??) er også på listen, men den har falt ned en del hakk.

      Det er ofte i tv-serieformat vi får med oss det vi ikke har lyst å innrømme til andre. Jeg tipper det er fordi det tar lang tid å lese bøker og vi vil ikke kaste vekk den tiden på å lese dritt. Dårlige filmer kan vi se, men lange filmer er også et litt større prosjekt, mens serier (som teknisk sett tar en evighet å se hvis de er lange) er normalt fra 20 til 60 minutter per episode og føles som et enkelt valg og i mindre grad som bortkastet tid enn hvis man ser dårlige filmer eller leser dårlige bøker. Hva gjør det om jeg bruker 40 minutter på å se en dårlig High School serie hvis jeg også bruker 40 minutter på å se The West Wing (som for øvrig er tidenes beste dramaserie enten man er en snobb eller ei)?

      Oj oj, det nytter ikke å ligge bak skjema. Nå er det bare en bok, neste måned er det kanskje 7.. Skjerpings! Jeg ligger seks bøker foran! (det har jo ingenting å si at du sikkert har et betydelige høyere mål enn meg og dermed har lest mange flere bøker enn meg…).

      Biolink, schmiolink. Eller, unnskyld General, skal se hva jeg får til.

      Lik

  4. Jeg har lest de to siste postene dine, og guriland – jeg skjønner at du delte opp spørsmålene for du svarer virkelig utfyllende og godt! Jeg nikket anerkjennende til Lily and The Octopus som du tipset om. Nydelig bok. Mest glad ble jeg da du trakk frem The People in the Trees. For en perle av en bok, det er nok den beste boka jeg har lest som ikke har vunnet noe som helst (som jeg vet om).

    Lik

    • labbensblog sier:

      Jeg synes det er så gøy å skrive slike innlegg, for det tvinger meg til å tenke på bøker jeg ikke har lest på lenge og til å prøve å finne favoritter av diverse slag. Ikke alltid enkelt å sammenligne leseropplevelser, men artig er det. Men jeg sliter litt med å begrense meg når jeg skal skrive svar på spørsmålene.

      The People in the Trees var det vel du som tipset meg om, var det ikke? Mener du leste den først og at jeg ble skikkelig fascinert og spent på boken. En av mine beste leseropplevelser. Vet derfor at jeg må lese A Little Life også, jeg tror på at den er god. Jeg bare sliter med å se for meg at den skal toppe People, det skal mye til.

      Lily var en fin bok. Jeg tror ikke akkurat at folk får lyst til å lese den av det jeg har skrevet, men jeg tror nok mange ville likt den. Den var ikke bare trist, ganske god underholdning selv om den til tider var grusom å lese.

      Lik

      • Tror nok du hadde den på lista di før jeg leste den, ja. Kan likegjerne være meg som har plukket opp at du har skrevet at den ser spennende ut. Jeg ble litt skuffet av A Little Life, men hadde også veldig høye forventninger akkurat fordi The People in the Trees var så god.

        Hadde vært gøy å dra til London i høst under Man Booker. Clementine drar jo fast, så da kunne vi vært en liten delegasjon. 🙂

        Lik

        • labbensblog sier:

          Er redd for at det samme kan skje meg. Men jeg må uansett lese den, så får jeg forsøke å skru ned forventningene selv om alle sier den er strålende.

          Det hadde faktisk vært mulig å få til i år for min del. Arrangementet pleier å være dagen før vinneren kåres, er det ikke? I år kåres vinneren 17. oktober, så da er det vel 16. forfatterne samles for å snakke om og lese fra bøkene sine. Det er uken etter høstferien, regner med det skal gå greit å få fri fra jobben da. Hvis du har anledning til å dra er jeg med! Hadde vært kjempeartig.

          Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s