Månedsoppsummering – april

18236460_10155062038525801_1137595355_o

De siste dagene har hovedsakelig bestått av dette: lesing og soling. Jeg er så heldig å ha fine omgivelser både hjemme og på jobb, så i helgen leser jeg på terrassen og i uken leser jeg i parken på jobb (i lunsjen..). Til og med hundene slikker sol. Endelig har sommeren kommet og det er helt fantastisk. April har dog ikke bare vært godvær, det er mindre enn to uker siden sist det snødde. April måned har dermed hovedsakelig bestått av inne-lesing, minus siste halvdel av helgens lesemaraton, som er representert på bildet nede til høyre. Jeg hadde kun lest tre bøker i april før jeg i løpet av de siste to dagene leste fem bøker til. Det burde vært lesemaraton hver måned.

April-listen: 

  • Neil Gaiman – The Ocean at the End of the Lane
  • Alan Bradley – The Sweetness at the Bottom of the Pie
  • Jim Crace – Quarantine
  • Georges Simenon – Maigret is Afraid
  • Mikhail Bulgakov – Diaboliad
  • Iain Banks – The Wasp Factory
  • Han Kang – Human Acts
  • W. E. Bowman – The Ascent of Rum Doodle

Det gir meg tre OTS kryss for Bowman, Banks og Gaiman, ett kryss for The Guardians 1000 bøker (Bowman) og ellers ingen kryss. Med andre ord en dårlig måned for lesemål. Likevel en god måned for lesekvalitet.

Quarantine
Jeg kan ikke huske at jeg vurderte Crace da jeg skulle velge forfatter til forfatterprosjektet mitt, men så mye som jeg liker Julian Barnes må jeg si at Crace er enda et hakk bedre. Quarantine er så strålende at jeg er nødt til å forsøke å skrive noen ord om den i et eget innlegg. Jeg kan gi en liten teaser her og si at hvis du liker gjenfortellinger fra Bibelen med ny vri kan denne være aktuell. Den var overraskende sterk. Jeg så for meg at den kom til å være mer humoristisk enn den var, samt at hovedlinjene i boken ville bestå av krass religionskritikk. Plottet dreier seg tross alt om en kvinne som gleder seg over at mannen er døende, før Jesus kommer og helbreder ham. Høres ut som en komedie. Den er likevel noe helt annet. Historien er nydelig fortalt og handler i stor grad om å være kvinne i starten av det første årtusen. En kvinne i et voldelig ekteskap. En kvinne i et litt mindre voldelig ekteskap som blir utpekt som den ansvarlige for parets barnløshet. 40 dagers faste i ørkenen, fire i hver sin hule. Avhengig av en skruppelløs selger som Jesus helbredet. Ja, Jesus er med, men han er ikke i fokus.

Miri’s husband was shouting in his sleep, not words that she could recognize but simple, blurting fanfares of distress. When, at last, she lit a lamp to discover what was tormenting him, she saw his tongue was black – scorched and sooty. Miri smelled the devil’s eggy dinner roasting on his breath; she heard the snapping of the devil’s kindling in his cough. She put her hands on to his chest; it was soft, damp and hot, like fresh bread. Her husband, Musa, was being baked alive. Good news.

Human Acts

The one stage in the process that you couldn’t quite get your head around was the singing of the national anthem, which took place at a brief, informal memorial service for the bereaved families, after their dead had been formally placed in their coffins. It was also strange to see the Taegukgi, the national flag, being spread over each coffin and tied tightly in place. Why would you sing the national anthem for people who’d been killed by soldiers? Why cover the coffin with the Taegukgi? As though it wasn’t the nation itself that had murdered them.

Den andre boken som virkelig gjorde inntrykk var Human Acts. Den skrev jeg om mens jeg holdt på å lese den og jeg har ikke egentlig så mye å tilføye annet enn at inntrykket jeg sitter igjen med noen dager etter at jeg leste boken er at den er enda bedre enn jeg ga uttrykk for da. Den fikk fire stjerner på Goodreads, men fortjener fem. Jeg har ikke sluttet å tenke på historien og den har gjort meg veldig nysgjerrig på politisk utvikling i Sør-Korea de siste tiårene. Den fungerte både som en karakterdrevet roman med et skremmende bakteppe, som et reellt innblikk i en historisk hendelse og som samfunnskritikk. Jeg er virkelig imponert over Han Kang og begynner å skjønne hvor dum jeg var som ikke leste The Vegetarian i fjor.

Your own dreams are filled with sights that are quite different from the ones haunting this first witness. At the time, you were more closely acquainted than most with brutalized corpses, yet there have only been a handful of times in the past twenty-odd years when your dreams have been vivid with blood. Rather, your nightmares tend to be cold, silent affairs. Scenes from which the blood has dried without a trace, and the bones have weathered into ash.

The Sweetness at the Bottom of the Pie
Jeg er for øvrig fullstendig forelsket i Alan Bradleys bøker om Flavia de Luce og koste meg med gjenlesning av første bok i serien. Den var bedre enn jeg kunne huske. Jeg vet ikke om det er fordi jeg leste en norsk oversettelse første gang jeg leste den eller om det er fordi jeg er så kjent med det universet nå at jeg ikke kan gjøre noe annet enn å elske det. Jeg har inntrykk av at dette er en ganske undervurdert serie. De fleste ser nok på det som kosekrim, og til en viss grad stemmer det. Men det er mange aspekter ved bøkene som gjør at de er mer enn det. Familien de Luce er særdeles dysfunksjonell. Faren er ødelagt av sorg etter tapet av sin kone og klarer ikke å være til stede for barna på noen plan. Søstrene rotter seg alltid mot Flavia og det er utrolig hvor ondskapsfulle de kan være mot hverandre. Det er ikke normal søskenkjærlighet, jeg lurer fremdeles på om søstrene i det hele tatt bryr seg om Flavia. Morens fravær merkes i de fleste situasjoner. Og Dogger, den fineste, snilleste Dogger er sterkt preget av sin tid som krigsfange, og er uten tvil rammet av posttraumatisk stresslidelse, selv om de ikke vet det og kaller det det på 50-tallet. Han er den som er der for Flavia, men innimellom er han som et barn og må være den som blir tatt vare på av henne.

Poor Dogger! That’s what I thought, even though Daphne told me I should never say that about anyone: «It’s not only condescending, it fails to take into account the future,» she said.

Det er så mye som er så trist i disse bøkene, selv om settingen er koselig og mordmysteriene relativt enkle og uskyldige. Flavia selv er altfor smart og selvstendig i forhold til hva man forventer av en 12-åring, men hun viser likevel alderen sin stadig vekk. Bradley har ikke gjort henne til noen superkvinne, selv om hun nok liker å tro at hun er det. Tross et meget tragisk utgangspunkt er det god plass til humor og sprell i serien. Flavia har alltid en lur kommentar eller en morsom observasjon på lager. Bradley har klart å finne en god balanse mellom underholdning/moro og det mer dystre bakteppet.

It is not unknown for fathers with a brace of daughters to reel off their names in order of birth when summoning the youngest, and I had long ago become accustomed to being called ‘Ophelia Daphne Flavia, damn it.

Statistikk – første kvartal, 2017
Jeg leser, som alltid, flest mannlige forfattere. Kvinneandelen min ligger på 25 prosent og to av de syv bøkene jeg har lest av kvinnelige forfattere er skrevet av J.K. Rowling. Det betyr i det minste at når jeg ser på kvaliteten på bøkene jeg har lest av kvinnelige forfattere er den høy. HP er naturligvis strålende. I tillegg er to av mine nye favorittbøker, Himself og Human Acts, skrevet av kvinner. Dog har begge en mannlig hovedkarakter.

50 prosent av bøkene jeg har lest i år er skrevet av engelske forfattere. Legger jeg til irene og resten av britene er jeg oppe i 60 prosent. Når jeg plusser på nord-amerikanske forfattere når jeg 75 prosent. De siste 25 prosentene er representert av Sverige, Frankrike, Tyskland, Russland og Sør-Korea. Dronningen av variasjon er jeg ikke. Jeg bør tydeligvis finne frem noen afrikanske og sør-amerikanske bøker, samt kanskje noe flere bøker fra Asia.

Sjangervariasjon har jeg litt av i det minste. Romaner dominerer leselisten min, men jeg har også lest barnebøker, ungdomsbøker, historiske romaner, klassikere, noveller, krim og diverse sakprosa. Jeg satser på å få tilføyd Science Fiction og Fantasy til listen i andre kvartal.

Kommer…
I mai vil jeg lese science fiction, jeg vil lese mer av Barnes, jeg vil fortsette på Back to the Classics-utfordringen og jeg vil delta i Heddas lesesirkel igjen. Også må jeg få lest mer sakprosa – dette er første måned på lenge at jeg kun har lest skjønnlitteratur. Jeg skal i tillegg forsøke å få skrevet en omtale av Ekspedisjonen slik at jeg er i rute for full deltakelse i biosirkelen. Før neste runde er godt nok, i følge generalen, så jeg har litt tid på meg.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Forfattere B, Forfattere C, Forfattere K, Månedsstatistikk. Bokmerk permalenken.

18 svar til Månedsoppsummering – april

  1. Haruhi sier:

    Heh, jeg var helt sikker på at Han Kang var en mann. Føler det skjer meg litt vel ofte… Når jeg ikke vet, antar jeg automatisk at forfattere er menn. Antar det sier noe litt stygt om meg, – selv om jeg tror kvinneandelen min ligger like over 50% så langt i år (den gjør som regel det).

    Crace er jeg litt skeptisk til. Har booker-boka hans i hylla, og synes og huske at jeg startet på den uten å komme ordentlig i gang. Kanskje jeg skal gjøre et nytt forsøk.

    Flavia de Luce har stått på TBR-lista mi lenge, utelukkende pga deg. Hvis Rowling-krimmen ikke fungerer for meg, så får den bli neste lydkrim. Beroligende å høre at det ikke BARE er kos, jeg leste for en (god) tid tilbake flere av The No. 1 Ladies’ Detective Agency, det er utelukkende kos/formel-krim, og det ble kjedelig i lengden. Har nok kanskje utsatt Flavia i frykt for det samme syndromet. Håper forøvrig de er godt innlest, hvis ikke kommer jeg nok dessverre aldri til å få lest (hæ, kan man LESE krim sier du?).

    Nå fikk jeg lyst til å lage litt ordentlig statistikk selv. Tror jeg vil ha enda dårligere geografisk spredning enn deg, men flere kvinner, og ca likt sjangermessig.

    Og, sist men ikke minst YEY for sci-fi/fantasy! LES SAGA.

    Lik

    • labbensblog sier:

      Det der skjer hele tiden med meg også, så du er ikke alene. Kanskje kvinner oftere har mer maskuline navn enn menn har feminine navn? Det er en annen forklaring på at du som regel tror kvinner er menn og ikke motsatt..

      Jeg elsket Harvest og heiet på den da den var nominert til Bookerprisen, så jeg har aldri vært skeptisk til Crace. Han skriver fantastisk og har interessante tema og varierte settinger i bøkene sine. Jeg klarer ikke å se noe negativt. Har faktisk fått en stor trang til å lese Harvest på nytt. Det skal for øvrig sies at de tre bøkene jeg har lest av ham nok er noen av de beste. Har lest omtaler av andre bøker han har skrevet som ikke har blitt like godt mottatt (blant annet en som minner om The Road, bare dårligere i følge de fleste).

      Håper inderlig det er en engelskmann som leser Flavia-serien, selv om bøkene er skrevet av en kanadier. Hvis ikke blir det helt feil. Skjønner for øvrig skepsisen. Det som skremmer meg litt med å anbefale serien er at jeg ikke ble helt overbevist selv før jeg leste tredje boken. Nå kan jeg ikke forstå hva jeg mente manglet i den første, men det tok litt tid før jeg ble forelsket.

      Yay, gleder meg til statistikk og månedsoppsummering. Forresten, hvor leser du SAGA? Ser Amazon har en egen app for tegneserier (grafiske romaner?) og Bookdepository har dem i papir. Den var mye billigere til Kindle enn i papir, så tenker det er det beste valget. Men der har jeg ikke fargeskjerm en gang. Bør jeg lese serien på data/mobil? Tenkte jeg skulle gjøre et forsøk.

      Lik

      • Haruhi sier:

        Det er jo en fin forklaring det også, men jeg tror det rett og slett bare er at jeg automatisk tenker hannkjønn når jeg ikke vet (ikke bare når det kommer til forfattere, men f.eks. fremmed navn i vaktboka på jobb etc).

        Ja, husker at du var begeistert for Harvest, tror det var mest derfor jeg kjøpte den – men så kom jeg liksom ikke i gang.

        Jeg leser Saga i papirform, låner stort sett på biblioteket, men kjøpte det siste vol. fordi jeg var utålmodig. Ønsker å eie alle i papirform på sikt, men det må bli en gave en gang. Føler forøvrig at jeg ganske ofte foreslår biblioteket som løsning på utfordringer for deg, men at du bare stiller det totalt uforstående – biblioteket, hva er det? Kindle uten farger høres i hvert fall forferdelig trist ut, kunsten er halve moroa og fargene er fantastiske. Vet Mari leser Saga en eller annen plass online, men vet ikke om det er gratis. Jeg synes generelt sett tegneserier er ekstra kos i papirform.

        Lik

          • labbensblog sier:

            Det var den siden jeg fant. Den er knyttet til Amazon på en eller annen måte, så jeg tror jeg kan lese dem på data eller med app hvis jeg kjøper dem enten fra den siden eller til Kindle. Jeg foretrekker nok egentlig papir, men det var mer en dobbelt så dyrt og jeg ser for meg at det går ganske raskt å lese en tegneseriebok.

            Lik

            • Mari sier:

              Jeg leser, som Haruhi skriver, stort sett tegneserier på comixology. Det funker fett på ipad eller på mobilen, men vil absolutt anbefale å lese dem i farger (med mindre det dreier seg om en eller annen serie i s/h – som The Walking Dead eller Jeff Smiths Bone ). Hvis du skal lese på papir og ønsker å kjøpe bøkene, kan Saga – Book One og Book Two anbefales. Nydelige innbundne utgaver som samler 18 nummer i hver, mot 6 i en trade paperback. Da går det ikke så fort å lese heller!

              Lik

              • labbensblog sier:

                Burde hatt meg en tur til Oslo igjen og gått på Tronsmo, der hadde de en egen etasje for slikt. Men da ante jeg ikke hva jeg skulle se etter, så det ble med tanken og en titterunde. Jeg tror nok jeg begynner med mobil eller data om mulig, så får jeg se hvordan det funker. Papir frister fremdeles mest, men det er dyyyrt.

                Har for øvrig Walking Dead liggende i papir fordi kjæresten leser dem, men siden jeg har sett en del sesonger av serien er jeg usikker på hvor mye det frister. Tenker det sikkert er gøyere å lese noe nytt.

                Lik

  2. Elida sier:

    Eg er skeptisk til Crace etter hans forrige Booker-bok, men han skal få fleire sjanser. Godt mogleg det ikkje blir før til hausten. The Vegetarian er ei meget god sterk bok, og viss du leser den så skal eg ta fram Human Acts 😉 Eg leser Astrid Lindgren så blekket spruter, men alt anna er på vent. Nemirovsky har eg lagt på is til hausten, 1001 har fått ein pause, og eg snuser faktisk på den 1000 bøker-lista di 😉 Back to the Classics har og fått seg ein pause, men den må tas opp igjen ganske snart for det er noko eg faktisk ser fram til kvar desember når dei nye kategoriane kjem.

    Lik

    • labbensblog sier:

      Skjønner at du er skeptisk hvis du ikke likte Harvest. Det kan jo være han ikke er noe for deg. Usikker på hvilken det er lurt å begynne med ved et eventuelt nytt forsøk. Både Being Dead og Quarantine er ganske spesielle, men Quarantine er kanskje den mest normale romanen.

      Jeg skal definitivt finne frem The Vegetarian, så det betyr at du må lese Human Acts! Lindgren skuffet meg litt med Mio, min Mio, så jeg har ikke lest mer. Men det er alltid gøy å se Emil på tv.

      1000 bøker-listen min er genial. Synes utvalget er utrolig spennende. En del overlapp med 1001 selvsagt, men mye annet også. Liker spesielt inndelingen i kategorier og det at humoristiske romaner har fått så mye plass.

      Enig, Back to the Classics er artig, så der må jeg også skjerpe meg.

      Lik

      • Elida sier:

        Human Acts skal eg finne fram – spurte jo faktisk etter den frå forlaget utan at eg føler eg må lese den pga det 😉 Kan godt vera Jim Crace ikkje er i mi gate, men det kan og vera feil dag å lese han på då eg las Harvest.

        Akkurat nå er eg skuffa over Mesterdetektiven Blomkvist. Eg syns det er kjedelig å lese om seks unger som har rosekriger i sommerferien og som innimellom dumper innom ein mordsak eller forsvinning og liknande i den søvnige lille byen dei bur i.

        Eg har faktisk kopiert lista di (utan å spør) og har funne mykje bra, ein del eg har lest og ein del eg vil lese. Mykje overlapp, men om eg vender tilbake til 1001 bøker til neste år så har eg muligens lest ein del frå den og utan å fokusere på det.

        Bytter du ut bøker i Back to the Classics utover i året eller held du deg standhaftig til lista du har laget i utgangspunktet?

        Lik

        • labbensblog sier:

          Kan faktisk ikke huske å ha lest Mesterdetektiven Blomkvist. Må ha gått glipp av den som barn.

          Bare å kopiere, jeg håper du også begynner å lese fra den. Ekstra gøy når vi er flere.

          Jeg bytter ut bøker, tror aldri jeg hadde klart å fullføre hvis ikke. Akkurat nå leser jeg en bok av en nobelprisvinner, skrevet på 50-tallet. Må sjekke reglene, men tror den er innenfor. Det var ikke den jeg i utgangspunktet skulle lese. Har også lest en bok som heter Kidnapped, som jeg må sjekke om kan passe innunder noen av kategoriene. Vil tro den gjør det. Skrevet av Robert Louis Stevenson. Hvor mange har du lest så langt i år? Jeg har kun lest en, to hvis jeg får med Kidnapped.

          Lik

          • Elida sier:

            Eg har lest to, og vurderer å bytte ut fleire utan at eg er heilt sikker på hvilke akkurat nå 😛 Må ta ein runde på den utfordringa denne månaden og sjå kva eg har lyst til å lese og om det er noko eg har lest som passer inn.

            Lik

  3. Mari sier:

    Jeg har sett Han Kang overalt lenge nå, og hun virker som ei interessant dame. Må kanskje gjøre alvor av å lese noe hun har skrevet. Har lest en del om The Vegetarian, og tenker at den kanskje er et bra sted å starte.

    Liker statistikken din! Min kjønnsfordeling er helt motsatt, og tror at jeg har vært innom færre land. Det blir mest USA, og en håndfull andre engelskspråklig land. Ganske stusslig geografisk spredning.

    Det blir spennende å se hva du leser av SFF. Jeg har troa på kinesisk sci-fi!

    Lik

    • labbensblog sier:

      Din statistikk høres ca. ut som min egentlig. Motsatt kjønnsfordeling, men ganske like prosenter. Du leser mest USA, jeg leser mest England. Vi har tydeligvis begge håpløs geografisk spredning, vi leser aaltfor mye fra ett enkelt land (bare med ulik preferanse – men begge er engelskspråklige land som, i vårt forsvar, produserer masse god litteratur). Jeg har helt åpenbart et altfor stort fokus på Europa, med noen svippturer innom Nord-Amerika. Sjangermessig vil jeg tro vi har ganske forskjellig statistikk.

      Om jeg er i stand til å vurdere sci-fi på noen som helst objektiv måte tviler jeg på, men så langt er jeg fan av antologien til Ken Liu. Har dog kun lest noveller skrevet av en kinesisk forfatter så langt. Har både likt novellene og introduksjonen til Liu. Han tar utgangspunkt i at leseren kan lite eller ingenting om kinesisk sci-fi, noe som er ganske greit for meg. Jeg kan lite om Kina sånn generelt, så litt bakgrunnsinfo var ikke dumt. Når det er sagt hadde jeg ikke hatt noe problem med å tro at den første novellen var skrevet av en amerikaner, om noen hadde forsøkt å overbevise meg om det. Men den var fin. Så fin som en novelle om smarte, store rotter man fører krig mot kan være. Og tankevekkende. Liu skrev at vi måtte lese novellene som om forfatteren prøver å si noe om samfunnet generelt, om vår verden generelt, ikke bare om spesifikke kinesiske forhold. Det ville være en for snever tolkning. Forfatteren av den første novellen er inne på problemer ved utdanningssamfunnet (for mange med høyere utdanning, arbeidsledighet, manglende arbeidskraft på enkelte områder), problemstillinger relatert til militær og krigføring, maktmisbruk og informasjonssamfunnet og etiske problemstillinger vedrørende vitenskapelig utvikling. Jeg er i grunn ganske imponert.

      Les Han Kang! Jeg skal lese The Vegetarian.

      Lik

  4. Ingalill sier:

    Er det Human Acts som heter Levende og Døde på norsk? Har gått utifra det, men begynte plutselig å tvile. Tar ellers til meg det du skriver om Crace, har noen bøker liggende (Harvest + Undead), men har som andre her slitt med å komme igang. Til tross for lovordene dine.
    Venter på Expedition. Venter. Venter. Venter på Expedition.
    Bare sånn at du skjønner at jeg følger med….

    Lik

    • labbensblog sier:

      Jepp, Human Acts er Levende og Døde. Being Dead er veldig fascinerende, den tror jeg du kan like.

      Ekspedisjonen kommer, en eller annen gang før 15. juni. Neida, satser på snart. Jeg henger litt etter med omtalene nå. Regner med det ikke holder å skrive god bok og å lenke til Stine sitt innlegg?

      Lik

  5. Haruhi sier:

    Ble så gira at jeg bare må si det her også: A TALE OF TWO CITIES!

    Lik

    • labbensblog sier:

      Når jeg er ferdig med min litauiske(?)/polske nobelprisvinner lover jeg å begynne på Cities. Siden Barnaby Rudge er min store Dickens-favoritt føler jeg at jeg burde elske Cities også, det er jo tross alt den eneste andre historiske romanen han skrev. Og i følge de fleste skal den være bedre enn Barnaby. Satser på at den bare ikke har passet humøret mitt tidligere og at det blir klaff nå.

      Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s