Hvordan lese et fullstendig forfatterskap?

Rent teoretisk har jeg ofte tenkt at det må være gøy å lese alle bøker skrevet av en forfatter jeg er fan av, på kort tid. Da kan jeg se utviklingen til forfatteren, se hvilken tematikk som går igjen, hvordan ulike perioder skiller seg ut. Finne egne favoritter blant alle bøkene og lage dynamiske rangeringer mens jeg holder på. Problemet er bare dette: jeg har av en eller annen grunn fått det for meg at jeg MÅ lese variert. For hver andre eller tredje roman jeg leser bør jeg lese en sakprosa, en ungdomsbok eller en krimbok. For hver sakprosa om populærvitenskap bør jeg lese en om historie eller politikk. For hver femte moderne roman bør jeg lese en klassiker. Ser dere utfordringen? Systemet fungerer godt i forhold til at det finnes utallige bøker jeg har lyst til å lese innenfor ulike sjangere, men det gjør også at jeg har en sperre i forhold til å lese mange bøker av samme forfatter på relativt kort tid og jeg får heller aldri lest serier sammenhengende fordi jeg må ha pause med noe annet mellom hver bok i en serie – noe som for øvrig gjør at jeg tåler litt ventetid mellom bøker i en serie.

Til alle dere som har lest alt av en eller flere forfattere: ble det gjort på kort tid eller har dere brukt mange år? Dersom dere brukte kort tid, hvordan klarte dere å motivere dere selv til å holde dere til en forfatter i såpass stor grad (regner med dere leste annet også, men likevel med betydelig mindre variasjon enn ellers)? Er trikset bare å velge en jevnt god forfatter man vet man vil like eller har dere lykkes med å finne forfattere som skriver veldig variert slik at det ikke føles som om man holder på med samme forfatter i en lengre periode?

Jeg er ganske nervøs for at få av mine favoritter egner seg for et slikt prosjekt. P.G. Wodehouse har skrevet aaaaltfor mange bøker og alle har sånn ca. det samme plottet (uten at det går utover kvaliteten, go figure..). Louis de Bernieres har jeg kun tre uleste bøker igjen av, for at det skal bli gøy med dynamisk rangering må jeg lese flere bøker enn det. Stefan Zweig er et alternativ, men han har skrevet så mange noveller, og hvordan rangerer jeg lange noveller i forhold til novellesamlinger og igjen i forhold til romaner? Jeg trenger en forfatter som har skrevet masse gode romaner, for å gjøre det enkelt for meg selv. Nå går jeg i mot variasjonsprinsippet mitt, men det får bare være. Planen var egentlig å ha et «les alt av Dickens»-prosjekt, men mannen skrev så mange mursteiner at det viser seg å være umulig å få til på mindre enn noen tiår. Aller helst vil jeg fullføre i løpet av ett år, max to.

Mulige valg: Auster, Ishiguro, Kurkov, Crace, Bulgakov, Twain, Gardam, Barnes, Gaiman, Hugo, Dumas, Verne, Marquez, Coetzee

Jeg tror nok at noen av navnene på listen over også har skrevet altfor mange bøker (Verne og Dumas spesielt). Det viktigste er uansett at de må ha skrevet mange frittstående bøker. Jeg kan ikke lese en lang serie og ikke endeløs rekke av mursteiner heller.

Er dette realistisk i det hele tatt uansett hvem jeg velger? Neppe. Likefullt satser jeg på å velge en forfatter i løpet av uken og å ha lest forfatterskapet hans (eller hennes, jeg har en dame på listen) innen utgangen av 2018 (for å gjøre det litt mer realistisk enn ved å sette fristen ut året). Jeg forbeholder meg retten til å komme på flere alternativer før jeg velger og jeg er åpen for forslag.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Prosjekt: helt forfatterskap. Bokmerk permalenken.

20 svar til Hvordan lese et fullstendig forfatterskap?

  1. Mari sier:

    Jeg har ikke fullført noen forfatterskap enda, men jeg er ganske nær med Cormac McCarthy og Flannery O’Connor. De to er på sett og vis ganske like: det er en tone og en skrivestil som er gjennomgående i forfatterskapet. Oppdaget begge i slutten av tenårene, så ender vel opp med å bruke et knapt tiår på å gjøre meg ferdig med alt, men mesteparten av McCarthy leste jeg i 2015 og 2016.

    Har forsåvidt også pløyd gjennom mesteparten av forfatterskapet til Rolf Jacobsen i løpet av 2-3 måneder ifm. studier.

    For min del er det ikke så viktig med variasjon – jeg kan godt lese hele serier på rappen f.eks. – men de bøkene jeg leser ved siden av skiller seg typisk veldig ut. Innimellom McCarthy leste jeg Rainbow Rowell og Patricia Highsmith, ser jeg.

    Lik

    • labbensblog sier:

      Mesteparten av et forfatterskap på to år tenker jeg er over kort tid. Gitt at forfatteren har skrevet mer enn fem bøker da, men det har han jo. Lastet for øvrig ned samle av en av O’Connor sine novellesamlinger i går, har vært nysgjerrig på henne en stund.

      Lik

  2. HildeSol sier:

    De forfatterskapene jeg har lest i sin helhet har jeg lest fordi det har oppstått en «Jeg elsker denne boka, hva mer har forfatteren skrevet»-situasjon – som da norsklæreren min på ungdomsskolen introduserte meg for Innhaugsfolket av Elstad, eller da jeg leste «Salme ved reisen slutt» som 18-åring (Erik Fosnes Hansen hadde på det tidspunktet bare skrevet tre bøker, så det var en ganske overkommelig oppgave…). Men jeg har aldri hatt det (eller noe annet) som noe uttalt prosjekt, det har mer vært en kjærlighetsaffære.

    Lik

    • labbensblog sier:

      Slike kjærlighetsaffærer er jo det beste, men dessverre har ikke jeg heller opplevd det siden tenårene. Jeg har funnet forfattere jeg virkelig elsker i voksen alder (ganske mange egentlig), men jeg har likevel ikke fått samme trangen som jeg fikk da jeg var yngre til å sluke alt av samme forfatter.

      Lik

  3. Haruhi sier:

    De forfatterene jeg har lest (nesten) alt av, har alle det til felles at jeg oppdaget dem i slutten av tenåra, ikke noe speedreading akkurat. I farta kommer jeg på Ian McEwan (dooh), John Irving og Neil Gaiman (som jeg fremdeles elsker). Ellers var masselesing noe som falt meg mer naturlig før, jeg leste (det som hadde kommet ut) av SoIaF sammenhengende type to ganger på rappen når jeg var atten, – nå får jeg litt maur i baken av å prøve å lese fire narniabøker på rad. Tror det har noe med det at man i større grad lever i sin egen lille boble når man er tenåring. Savner det.

    Ellers tror jeg du burde holde deg unna disse gamle forfatterene, Hugo, Dumas, Verne, Dickens, – de har jo gitt ut så alt for alt for mye. Coetzee hadde vært spennende tror jeg. Eller Auster.

    Ble akutt inspirert til å henge meg på i går, men er usikker igjen i dagslyset. Usikker på om jeg tør. Usikker på om jeg orker. USIKKER PÅ HVEM, vil helst ta noen jeg har lest lite av, også lese i kronologiske rekkefølge -men det blir jo i såfall et virkelig sjansespill.

    Lik

    • Haruhi sier:

      Update.

      Jeg har nå rukket å bli helt obsessed med tanken på lese et helt forfatterskap i løpet av et komprimert tidsrom, men klarer altså virkelig ikke å velge. Det største problemet mitt er at jeg vil velge noen jeg har lest lite av, slik at sammenligningen ikke preges av «eh, tror jeg likte den og den boka, men jeg var jo nitten år gammel, sååå» (slik som det litt ble med McEwan). Lurer også på om det er lov å slenge på et lesemål så sent i året? Har jo ikke tid til å lese type fjorten bøker som IKKE gir kryss, bare fordi du ga meg en sprø ide.

      Pluss at jeg kom på at jeg har lest nesten alt av Flannery O’Connor, Marilynne Robinson og Alexandra Fuller også, men de har skrevet så lite at det ikke telles føler jeg. Føler også at krim/fantasy/feel-good forfattere egentlig ikke telles. #hvorforgjørdetlettnårmankangjøredetvanskelig

      Lik

      • labbensblog sier:

        Jeg har samme problemet som deg, vil helst velge en jeg har lest lite av. Vurderer til og med å lese bøker på nytt dersom det er lenge nok siden jeg leste dem sist til at jeg ikke husker dem godt nok for å sammenligne dem med de jeg skal lese nå.

        Jeg kommer til å jukse og gjøre det om til et lesemål for 2018 som jeg begynner på i år. Altså skal jeg ha lest hele forfatterskapet innen desember 2018. Med mindre jeg velger Ishiguro eller andre med få bøker, da blir det årets lesemål.

        Regner med jeg har lest (nesten) alt av noen forfattere jeg også. Tolkien og Alan Bradley i hvert fall.

        Men hvordan velge??? Jeg sliter veldig med det.

        Lik

    • labbensblog sier:

      Jeg tenkte faktisk på Gaiman, men er nervøs for at jeg ikke kommer til å like han godt nok til å lese alt. Har foreløpig kun lest The Graveyard Book som jeg likte men som ikke ble en favoritt. Det trenger dog ikke å bety at ikke han kan bli en favoritt dersom jeg leser mer.

      Irving har jeg av en eller annen grunn fått det for meg at ikke er noe for meg. Har aldri lest noe av han, så jeg aner ikke hvorfor jeg har konkludert med det. Ikke spesielt rasjonelt, jeg burde nok gi han en sjanse en gang.

      Dickens har altfor mange mursteiner, så han har jeg avskrevet. Verne og Dumas har skrevet altfor mye (selv om jeg tror det hadde vært festlig å lese masse Dumas). Hugo er en mulighet, for han har faktisk ikke skrevet så mange romaner som det er mulig å få tak i i oversatt utgave. Jeg ignorerer skuespill, poesi og annet. Auster virker som en ganske god ide, men jeg er litt nervøs for at det blir for kjedelig i lengden, at det er for lite variasjon innad i hans forfatterskap. Men han har skrevet masse romaner og de fleste er av noenlunde normal lengde. Jeg er også nervøs når det gjelder Coetzee, da helst at det skal bli for deprimerende å lese alt av han på kort tid.

      Lik

      • siljesols sier:

        Gleder meg til prosjektene deres, og håper det blir noe av. Tror ikke min generalisthjerne og manglende tålmodighet passer til å fordype meg i et forfatterskap på kort tid. Men jeg lover at om dere velger forfattere jeg vil lese skal jeg henge meg på noen av bøkene og bidra med all min støtte. Jeg er veldig med på Ishiguro, Coetzee, Auster, Marquez og Gaiman, men sikkert uansett. Ellikken og Hedda har vel hatt flere sånne imponerende forfatterprosjekt.

        Lik

        • labbensblog sier:

          Det blir noe av. Jeg tror det blir både Ishiguro, pluss en mer produktiv forfatter. Marquez er fremdeles in the running, men jeg har kuttet Auster, Coetzee og Gaiman. Ellikken har allerede et Marquez-prosjekt, har hun ikke? Må sjekke bloggen.

          Lik

      • Haruhi sier:

        Tror ikke jeg ville satset på Gaiman. Jeg vil nok ikke ha lest alt av fyren hvis jeg leste min første av ham nå, – jeg elsker ham jo fremdeles, men det var i slutten av tenåra at han virkelig var en Superhelt for meg. Nå liker jeg tegneseriene hans best, faktisk. Men HVIS du skal lese noe mer av ham er The Ocean at the End of the Lane riktig plass å starte. Den er forøvrig knall i lydformat, Gaiman leser inn bøkene sine selv med overraskende stor suksess.

        Jeg har prøvd i tre år nå å komme meg gjennom Les Mis uten hell, – kan ikke tenke meg hvor lang tid det ville ha tatt å komme meg gjennom hele forfatterskapet til Hugo… Tenker Dumas ville ha vært mer gøy, – dog like tidkrevende.

        Både gøy og frustrerende at vi sliter med det samme.. Selv har jeg mest lyst til å velge enten Ian Banks eller Edith Wharton. Men tør ikke å ta Banks fordi jeg har lest så mye (eh, fire bøker) fra før og tør ikke å ta Wharton da jeg helst ikke vil ta noe gammelt (vet ikke helt hvorfor). Har også litt lyst til å velge Atwood, men føler at alle andre allerede har lest alt av henne – og da får jeg bare prestasjonsangst når jeg skal skrive omtaler. Så. Jeg leter etter en relativt smal, relativt (men ikke for) produktiv, nå-levende (eller nylig avdød) forfatter – som evner å skrive såpass variert at jeg ikke går lei, men ikke så variert at bøkene blir ytterpunkter.

        Akk.

        Tror forøvrig jeg sniker dette inn som et 2017-mål, type fullføre 50% før året er over, resten neste år. Kan kalle de bonusmål.

        Lik

        • labbensblog sier:

          Begynte på et eviglangt svar til deg, men fant ut at det burde bli et eget blogginnlegg i stedet. Tror faktisk jeg har funnet tre meget gode kandidater, pluss Ishiguro som jeg tror blir et bonusprosjekt. Fire bøker var for øvrig ikke så mye når det gjelder Banks, han har skrevet 15 romaner og over 10 SciFi tror jeg. Så du har litt igjen hvis du velger han. Han er for øvrig en av mine tre kandidater.

          Jeg har stjålet din mål-modell for øvrig.

          Likt av 1 person

          • Haruhi sier:

            Gleder meg!

            Ja, vet produksjonen til Banks er helt sprø – men føler like fult at jeg burde lese i hvertfall to av de jeg har lest før på nytt..

            Lik

            • labbensblog sier:

              Tror Ishiguro blir et større prosjekt enn jeg har sett for meg. Begynte å tenke dynamisk rangering og fant ut at det ikke går med han uten å lese alt på nytt (minus The Buried Giant). Jeg har nemlig gitt Never Let Me Go, A Pale View of Hills og The Remains of the Day fem stjerner alle sammen, og jeg aner ikke hvilken av dem jeg likte best. Jeg husker de to sistnevnte best, men har likevel en følelse av at Remains er den beste. Tror det må bli syv Ishiguro likevel. Pluss Banks, Marquez og Barnes. Jeg klarer ikke å velge.

              Lik

              • Haruhi sier:

                1. The Remains of the Day
                2. The Buried Gigant
                3. An Artist of the Floating World
                4. Never Let me Go
                5. A Pale Wiev of Hills

                18. The Unconsoled.

                Neida. Joda. Må vel gi den en ny sjanse.

                Lik

                • labbensblog sier:

                  Min ble:

                  1. The Remains of the Day
                  2. A Pale View of Hills
                  3. Never Let Me Go
                  4.
                  5.
                  6. The Buried Giant
                  7.

                  Likte egentlig The Buried Giant, men den når ikke opp til de tre andre. Håper han har flere på det nivået. Rekkefølgen på de tre første er jeg ganske usikker på, så må nok lese dem på nytt for å være mer sikker på egen vurdering. Og ja, du må gi The Unconsoled en ny sjanse. Jeg må gi den en første sjanse, har vært ganske nervøs for å begynne på den lenge.

                  Lik

  4. siljesols sier:

    Skjønner godt hva du mener med variasjon og har ikke lest mange bøker av en forfatter på kort tid siden tenårene tror jeg. Da regner jeg ikke med HP. Ishiguro virker jo å være overkommelig. Du er godt i gang allerede, han har få mursteiner, ikke så mange utgivelser, og det er en forfatter du virker å like godt. Jeg har planer om å lese noe av ham i år. Bør jeg begynne med Remains of the Day eller Never Let Me Go?

    Lik

    • labbensblog sier:

      Ishiguro er overkommelig bare vi kommer oss gjennom The Unconsoled som Haruhi slet med i fjor. Usikker på hvilken jeg ville begynt med. The Remains of the Day har nok bedre språk. I Never Let Me Go er språket enklere, men det passer til fortellingen. Jeg husker sistnevnte best, den ble jeg virkelig sjokkert over da jeg leste den. Men den andre er mer stillferdig og likevel veldig sterk. Har egentlig lyst til å lese den på nytt. Hvis jeg velger Ishiguro tror jeg nok at jeg gjør det.

      Lik

      • siljesols sier:

        Ja, det er jo ikke noe i veien for gjenlesing, og det er jo også overkommelig når du ikke har så mange bøker å forholde deg til.

        Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s