Jess Kidd – Himself

1950: En ung kvinne blir drept i en liten landsby i Irland. Babyen hennes, skjult av skogen, overlever.
1976: Mahony mottar et bilde av moren hvor det står hva hans egentlige navn er, hvor han er fra – Mulderrig – og at moren var «the curse of the town» og at de (hvem nå enn de er) tok henne fra ham. Videre står det at de lyver alle sammen og at han må være forsiktig. Samt at moren elsket ham. Mahoney drar tilbake til Mulderrig for å finne ut hva som skjedde med moren.

himself-600x409

Jeg forsøkte å forklare til samboeren min hva denne boken handler om, men det var umulig å gi et sammendrag som faktisk forklarte hvorfor dette er den beste romanen jeg har lest så langt i år. Den handler om en 26 år gammel mann som drar tilbake til sitt fødested for å finne ut hvorfor han vokste opp uten familie. Mer spesifikt for å finne ut om moren er død eller om hun bare forlot ham. Han blir venner med en gammel dame som elsker bøker og teaterforestillinger og sammen setter de opp et teaterstykke og holder auditions for å få en anledning til å forhøre landsbyens innbyggere. Han blir etter hvert mer og mer upopulær fordi han graver i fortiden. Og btw, han både ser og kan snakke med døde mennesker. Hvis dere nå ser for dere en blanding mellom Midsummer Murders og Ghost Whisperer er dere kanskje ikke helt på jordet, men denne boken er såå mye mer enn bare det jeg har skrevet til nå.

Det at han ser døde mennesker er først og fremst en kilde til humor, ofte svart. De dukker opp overalt og føles merkelig nok som en helt naturlig del av boken, men de er sjelden hjelpsomme og innimellom ganske irritable.

‘A priest haunting a commode,’ chuckles Mrs Cauley. ‘It’s sublime, isn’t it? Is he there now?’ Mahoney glances up at Father Jim, who is in the corner leaning on a bookcase. ‘After a fashion.’ ‘Then he needs to get his dead finger out and tell us who did him in.’ She studies the empty commode. ‘There’s no doubt in my mind that he was done in. How did he die? He succumbed to a short and violent illness. Someone had a hand in it.’ Father Jim scowls. ‘Pneumonia, he had a hand in it, along with his good pal heart failure.’ ‘Think about it,’ Mrs Cauley whispers. ‘The town was desperate to rid themselves of Orla. She was wild, unpredictable, a real troublemaker.’ ‘Does this wagon ever stop?’ mumbles Father Jim.

Noen er lystigere.

Mahoney throws himself down between Patrick James Carty 1901-1925 and Joseph Raftery 1880-1913. Paddy and Joe have vacated their eternal resting places and are sitting up on the church roof nudging each other and whistling at the young ones walking home. They melt laughing into the lead.

Både de døde og de levende er skrevet på en måte som gjør dem utrolig levende for leseren. Mrs Cauley er en helt særegen, sta og tøff eldre dame som er nysgjerrig som få og som ønsker å gjøre Mulderrig til et mer livlig og morsomt sted å bo. Hun er lei av de samme gamle konservative kreftene i byen som står i mot en hver form for endring. Ida er en ung jente som stadig er på jakt etter jojoen sin og som følger etter Mahoney over alt og har lyst til å leke. Hun har for øvrig et knust kranium, men fra fremsiden ser hun helt normal ut. Det virker i starten ikke som om hun er særlig preget av å være død, hun er gjerne ikke klar over det. Senere møter vi moren hennes som Mahoney innleder et forhold med. Hun er ti år eldre enn ham og gift, men har ikke hatt det bra siden hun mistet datteren. Hennes sorg er en sterk kontrast til datterens livlige, barnslige vesen. Shauna er en annen potensiell elsker som eier det gamle nedslitte hotellet hvor Mrs Cauley og Mahoney bor. Hun er preget av å måtte ta vare på faren som ikke er helt med lenger. Hun ønsker seg en stabil familie og blir ikke spesielt fornøyd med seg selv når hun innser at hun har følelser for Mahoney, som er en ungkartype. Også møter vi Mrs Cauley sin tidligere elsker, som hun aldri giftet seg med og som nå bor på rommet hennes og er ved hennes side alltid.

Mahoney watches as the dead man attempts to hang his hat on the bedpost. He gives up with a pained expression, puts it back on his head and drifts across the room, pulling his mustache morosely as he goes.

Enken Farrelly er en svært konservativ kristen dame som for det meste holder seg i sitt egen hjem, men som likevel vet om alt som foregår i byen og som er forberedt på å gjøre det meste for å beholde fred og ro, samt for å forhindre at Mahoney får informasjon om moren. Orla, moren til Mahoney, var nemlig dypt hatet i landsbyen. Hun gjorde som hun ville, var løs og vill og ga byen et dårlig rykte. Etter at hun fikk baby i tenårene nektet hun å adoptere bort barnet, men ville heller fortsette å bo i landsbyen og å ta vare på sin egen sønn. Dette ble regnet som uakseptabelt av de fleste innbyggerne og de gjorde sitt ytterste for å passe på at Orla sitt ønske ikke ble virkelighet. Enken Farrelly var ikke vitne til mordet på Orla, men hun så nok til at hun i ettertid skjønte hvem som hadde gjort det. Nå forsøker hun å beskytte morderen, da hun feilaktig tror at hun vet hvorfor Orla ble drept.

Selv om boken er utrolig morsom og til tider ganske koselig er stemningen i boken hovedsakelig creepy. Et lite sted, full av folk som er skeptisk til våre hovedkarakterer, noen med onde hensikter. Det føles klaustrofobisk og jeg blir stadig vekk redd på vegne av de karakterene jeg har blitt så knyttet til. Dette er en bok om hemmeligheter, om holdninger og uskrevne regler, om de døde så vel som de levende og om Mulderrig generelt. Jeg blir sjelden så glad i karakterer som jeg har blitt i innbyggerne i Mulderrig, selv de jeg ikke egentlig liker. Irene har en tendens til å sjarmere meg og det har Jess Kidd virkelig klart. Særegne karakterer, svart humor, ullen stemning og en fascinerende historie, godt skrevet. Det er en strålende kombinasjon. Til tross for at jeg ikke føler at forfatteren lot noen tråder henge igjen uforløst kunne jeg ønske dette var en serie. Jeg vil tilbake til Mulderrig. På hvilket annet sted kan Wuthering Heights, War and Peace og the Origin of Species beskytte deg mot onde drapskvinner?

‘It’s just another kind of sleep,’ says X to the slumbering old woman. ‘You shouldn’t fear it at all, Mrs Cauley.’ As soon as she feels the unfamiliar kiss of a properly laundered pillowcase Mrs Cauley’s eyes flicker open. There’s no fear, only mild amusement, so that for a moment X falters, confused. And then it hits her. An illustrated copy of Wuthering Heights howls by, glancing her left temple. X releases her grip on the pillow and looks around. There’s no one there. So X picks up the pillow again and applies a bit of heft. Then all hell breaks loose. A large-type edition of War and Peace starts the counter-attack proper. It launches down from the top of a ceiling-high pile onto X’s cranium, knocking her to the floor. Saved only by the coiled density of her perm, X is more than a little dazed as she drags herself up the side of the bed only to be set upon by The Complete Works of Jane Austen, which rain down variously on her head, arms and décolleté. X regains her feet just as The Magic of Ernest Hemingway begins a vicious offence on her ankles, snapping like an unschooled terrier.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Bokanmeldelser, Forfattere K, Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s