Christophe Galfard – The Universe in Your Hand

You look around. The futuristic airport is gone. You recognize nothing, but you guess you must be within a galaxy, near its centre. Billions upon billions of stars are shining as they normally do. Everywhere. Except right in front of you, where a dark patch of spacetime is devoid of stars. As you move alongside the robot, you realize that the area of darkness is drifting against the background stars. So it is close. A void hanging in space. A dark threat looming over one and all. You know what it is.

I sentrum av de fleste galakser finnes det et svart hull. Inkludert Melkeveien. Noen svarte hull er av dimensjoner så enorme at det er helt umulig å forestille seg. Men det er nettopp det Christophe Galfard prøver å få deg til å gjøre: forestille deg universet. Fra den minste partikkelen til den største galaksen. Han tar leseren med på en reise i rom og tid, en tankereise. På veien får du ganske mange stygge glassvaser fra din grandtante, du blir med på en flyreise til året 2415, du krymper til du er mindre enn et atom, reiser til solen, til andre stjerner og galakser, og du reiser gjennom et svart hull. Du får til og med reise til universets begynnelse og forbi.

black_hole_milkyway

By Ute Kraus, Physics education group Kraus, Universität Hildesheim, Space Time Travel, (background image of the milky way: Axel Mellinger) – Gallery of Space Time Travel, CC BY-SA 2.5, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=370240

Goosebumps spread over your non-existing flesh as you touch what seems to be a tremendous amount of energy. An energy so dense that you suddenly understand why light cannot travel there: it would be rather like lighting a torch within a wall. Light exists beyond the surface you are facing, but it has no freedom to travel at all. What you have reached is not a product of your imagination. It is the furthest place our telescopes can see. It is the place in space and time where and when our universe became transparent. No light from beyond, no light from before that time, will ever reach the Earth in a straight line. No light from before that place will ever be caught by any of our telescopes.

Jeg har ingen grad i fysikk og jeg har verken tid eller kapasitet til å sette meg fullstendig inn i komplekse teorier og hypoteser om vårt univers. Likevel er jeg utrolig nysgjerrig på hva vi faktisk har lært om universet og hvilke hypoteser vi har utviklet for å forklare det vi ikke enda forstår. Jeg må dog få det forklart på en noenlunde enkel måte. Jeg innser at det betyr at jeg aldri helt vil forstå kompleksiteten i alt jeg leser om i denne boken. Bare det å få en veldig forenklet og overfladisk forståelse av partikler, planeter, stjerner, galakser, gravitasjonskraft, kvantemekanikk og masse annet er ufattelig spennende. Dessuten er denne boken bygget opp på en slik måte at jeg følte jeg fikk et mye bedre overblikk over hvordan ting henger sammen enn jeg har fått ved å lese andre populærvitenskapelige bøker om universet. Det er en grundig bok i så måte. Den har gjort meg veldig ivrig etter å lære mer, for nå har jeg en grunnleggende forståelse som vil gjøre det lettere å lese mer spesialiserte bøker. Når det er sagt må jeg bare innrømme at det er mange konsepter i denne boken det er omtrent umulig å få hodet til å forstå. Men det er det som er så fascinerende. Det som virker som sunn fornuft eller god logikk for oss er ikke slik universet fungerer.

Her er et miniutvalg av det jeg har lært ved å lese denne boken (lesere av dette må bare arrestere meg dersom noe av dette er upresist eller fullstendig misforstått):

  • Alt vi vet om universet representerer kun fire prosent av det som er å vite om universet. Mørk energi og mørk materie utgjør størsteparten av vårt univers og vi vet ikke hva det er.
  • Alle planeter vi noensinne har oppdaget befinner seg på et pittelite område i vår egen galakse.
  • Jorden har en helning som gjør at vi som bor i nord alltid ser mot ytterkanten av Melkeveien når vi ser opp på stjernehimmelen, mens de som bor på den sørlige halvkule alltid ser mot midten av galaksen. Deres stjernehimmel er dermed mest sannsynlig noen hakk mer spektakulær enn vår da det finnes betydelig flere stjerner innover i galaksen enn utover.
  • Dersom vi kunne reist i nesten like stor hastighet som lyset vil tiden bøyes slik at det vi opplever som minutter vil være år for de som er igjen på jorden. Tiden på jorden er ikke den samme som tiden høyere oppe i atmosfæren. Du reiser i tid hver gang du flyr, men det er så minimale forskjeller at det ikke er mulig å legge merke til det.
  • I områdene mellom galakser gjelder ikke vanlige spilleregler. Partikler kan dukke opp av tilsynelatende ingenting (ingenting, som vi forstår det, eksisterer neppe) og kan ta alle mulige veier til et mål samtidig. De kan med andre ord eksistere på flere steder til samme tid.
  • The dark ages i fysikkens verden er perioden etter the big bang, før de første stjernene ble formet. Den varte i flere hundre millioner år.

Slutten på boken var nok det som var aller mest spennende. Da beveger forfatteren seg vekk fra det vi vet og inn på et område hvor vi foreløpig kun kan spekulere. Han forklarer ulike hypoteser for hvordan universet kan eksistere og da kommer vi deriblant inn på mulighetene for at det finnes flere univers enn vårt.

You are out of it. You see it all. Your entire universe. From another dimension. And you see that the open strings, the shoelace ones, whose vibrations give rise to light, are now vibrating in many different ways, depending on the hidden dimensions into which they extend. And you also see that all these open strings’ ends are stuck to your universe, the universe you just left, whereas the closed ones, the loops, the ones that vibrate like gravity, these strings are free to roam outside, to leave the universe… And as you become aware of something behind you, you turn around, and you gasp. There is another universe. Parallel to yours, to ours. And you see the closed strings move from one to the other, showing that they can communicate through gravity.

Jeg klarer ikke på dette korte innlegget å vise hvor spektakulær denne boken er for en som kan så altfor lite fra før. Det jeg har nevnt er kun en brøkdel av det man er vitne til gjennom tankereisen man legger ut på når man leser denne boken. Alt forklares på en grundig og god måte (dog, som sagt, sikkert veldig forenklet) og forfatteren bruker ofte humor som virkemiddel på reisen for å gjøre leseren engasjert, spesielt med alle besøkene til den tidligere nevnte grandtanten. Dette er en bok jeg garantert kommer til å lese flere ganger, for jeg kommer uten tvil til å lære noe av den hver gang jeg leser den. Og den har gitt meg en voldsom trang til å lære mer. Jeg vil tro det var et av målene med å skrive boken.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Bokanmeldelser, Forfattere G. Bokmerk permalenken.

3 svar til Christophe Galfard – The Universe in Your Hand

  1. Haruhi sier:

    Den høres helt prefekt ut for meg! Akkurat passe lett/tung. Lurer på om den vil fungere i lydformat eller ikke, jeg har så mye papir (kremt, e-bøker) på gang at jeg egentlig kun trenger lydinnslag. Nogelunde lettfattelig non-fiction fungerer også veldig godt på lyd, men lurer på om denne kanskje er akkurat litt for tung til det

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s