J.K. Rowling – Harry Potter and the Goblet of Fire

harry-potter

Den fjerde boken i Harry Potter serien var den første boken jeg måtte vente på. Jeg har ikke klart å finne ut nøyaktig hvor lang ventetid jeg hadde, jeg husker bare at det føltes veldig lenge. Dette er hendelsesforløpet, slik jeg husker det:

Min bestevenninne på barneskolen begynte i et friminutt å gi jentene i klassen merkelige karakteristikker. Noen var Humlesnurrer, andre var Gygrider. Hvilke andre hun brukte husker jeg ikke lenger. Ingen av oss ante hva hun mente. Hva var en Humlesnurr og en Gygrid? Og hva sa det om oss om vi kunne identifiseres som Humlesnurrer eller Gygrider? Jeg fant svaret på skolebiblioteket. Året må ha vært 1999, for det var da den første Harry Potter boken kom ut på norsk. Jeg slukte den. Og ble relativt desperat etter å lese videre. Jeg gikk nok i femte eller sjette klasse og var 12 år. Jeg fant raskt ut at det ikke fantes flere bøker i serien i norsk oversettelse, så da ble alternativet klart: tid for å lese på engelsk. Bestevenninnen min hadde heldigvis foreldre som dro til London iblant, og de hadde kjøpt med seg hjem både Chamber of Secrets og Prisoner of Azkaban. Jeg hadde ikke Kindle eller tilgang til engelsk nettbokhandel på den tiden, så jeg måtte pent stille meg i køen. Foreldrene til bestevenninnen min skulle lese bøkene og bestevenninnen min skulle lese bøkene. Deretter var det min tur.

Jeg har ingen anelse om jeg fikk lest dem i 1999 eller om det bikket over i 2000, men jeg hadde i hvert fall noen måneder igjen før jeg fikk lese Goblet of Fire, som kom ut sommeren 2000. Da var jeg og min mor i Randaberg, på besøk hos en venninne av mamma. Jeg går ut i fra at Harry Potter var blitt populær nok til at den var i salg i norske bokhandler, for jeg er ganske sikker på at den ble kjøpt og fortært mens vi var i Rogaland. Jeg husker også noe om en ny ufattelig kul bukse og en skinnsekk, men det virker ikke like viktig lenger. Alt jeg husker er at det føltes som en eeeevighet siden jeg leste bok nummer tre. Jeg regner med jeg var i ekstase.

Året etter kom den første filmen. Populariteten til serien gikk i taket og Harry Potter kunne fremdeles, med litt godvilje, regnes som barnebøker. Jeg måtte vente i tre år til før jeg fikk lese Order of the Phoenix. Med den ble serien mye mørkere. Meg og Harry, Ron og Hermione vokste opp sammen, så det var ikke så farlig for meg. Jeg var ikke 12 lenger, jeg var blitt 16. Til tross for det var jeg nok ikke forberedt på hvor brutalt det skulle bli, og hvor mange av favorittkarakterene mine J.K. Rowling hadde bestemt seg for å drepe.

Da jeg var atten kom Half-Blood Prince ut og den ble en favoritt etter Prisoner of Azkaban. Endelig fikk vi vite mer om foreldregenerasjonen. Hva var egentlig bakgrunnen til Snape? Hvordan var det å vokse opp sammen med James, Lupin og Sirius? Hvilken betydning hadde Lily utover det vi fikk vite i bok nummer en? Noen måneder før 20-års dagen min kom den siste boken ut. Jeg ble med min tidligere nevnte bestevenninne fra barneskolen på midnattslansering, til tross for at jeg allerede hadde forhåndsbestilt boken. Den fantes jo i to versjoner, en for voksne og en for barn, så da var jeg berettiget i å kjøpe to kopier. Dessuten var jeg voksen og hadde mine egne penger. Jeg trengte ikke lenger å vente på at andre skulle lese den først.

Det er ganske nervepirrende å lese slutten på en serie man har vokst opp med, som man er så investert i. Jeg lærte meg å lese bøker på engelsk på grunn av Harry Potter. Jeg leste bøkene om igjen og om igjen mens jeg ventet på neste. Gjennom hele tenårene gikk jeg og ventet på å få lese mer om Harry Potter. Og Ron. Og Hermione. Og Lupin. Snape. Neville. Luna. Hagrid. Fred. George. Molly. For ikke å snakke om en haug med andre karakterer man blir så glad i.  Til og med Draco. Og så klarer Rowling å skrive en slutt som knytter alle tidligere hendelser sammen på en fantastisk måte. Som er så god og så vond samtidig. Som jeg leste i løpet av en dag fordi det var umulig å legge den fra seg.

Før jeg leste Philosopher’s Stone i fjor var det mange år siden sist jeg hadde besøkt denne verdenen. Nå er jeg over halvveis. Bøkene er like engasjerende som alltid, selv om jeg vet hva som kommer. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Når jeg har lest alle (igjen) kommer det kanskje en ordentlig omtale av bøkene – hvis jeg våger meg på å skrive om bøker jeg har elsket siden barndommen, det kommer neppe noe veldig fornuftig ut av det. I mellomtiden deler jeg på nytt mitt kjærlighetsbrev til Charlie Weasley, samt noen gamle HP-innlegg:

Dear Charlie,

Although I am well aware of your tendency to prefer dragons over human beings, I thought I should point out that a former Quidditch Captain and seeker for Gryffindor is bound to get quite a lot of attention from silly little girls. I understand that this might be annoying for a loner such as yourself, and I am therefore volunteering myself to be your co-captain, to make all your admirers understand that you have found your one true love. This will inevitably break their hearts, but since they are young, after all, they will most definitely have moved on to a new stud, like Victor Krum, by lunch tomorrow. Then you will be free to be with your dragons without interruptions (or crazy fan stalkers), and, of course, to be with me!

I recommend a double wedding with George and Angelina, and after that I would be more than happy to live with you and Norbert and all the rest of the dragons in Romania. But do make sure that our house is situated at a safe distance from the dragons, as I am not inclined to put out fires on a daily basis.

I am awaiting your declaration of love by e-mail.

Yours always,

Ann Helen Haugen

Mine Harry Potter favoritter (2010). 

Min magiske verden (2010). 

The Other Minister – utdrag fra et av mine favorittkapitler (always). 

Dette innlegget ble publisert i Forfattere R. Bokmerk permalenken.

12 svar til J.K. Rowling – Harry Potter and the Goblet of Fire

  1. Dette var rett og slett fantastisk, du får virkelig godt fram hva bøkene om Harry Potter har betydd for deg gjennom oppveksten. Beklageligvis var jeg 16 år da første bok kom ut, og alt for «voksen» til å bry meg om de bøkene. Det var akkurat i den perioden av livet hvor jeg leste aller minst.

    For et herlig brev! Charlie kunne vel ikke annet enn å akseptere et så godt tilbud?! 😉

    Liker

    • labbensblog sier:

      Tusen takk! 🙂

      Jeg tror nok jeg var heldig med timingen. Jeg hadde neppe vært så interessert i de bøkene jeg heller hadde jeg oppdaget dem i 16 års alderen. På den tiden skulle jeg av en eller annen grunn bare lese klassikere. Har du lest Harry Potter i voksen alder?

      Det er gått seks år og jeg har enda ikke hørt noe fra Charlie. Jeg velger å tro at det er fordi han ikke har fått brevet, ikke fordi han ikke er interessert.

      Liker

  2. Så fint innlegg:-) Jeg var i begynnelsen av 20-årene da jeg leste bøkene og ventet kun på den siste. Jeg trodde lenge at dette ikke var noe for meg, barnebøker og fantasy, og så feil kan man ta. Heldigvis har jeg en lillesøster som er 7 år yngre som overtalte meg. Jeg leste også den første på norsk før jeg gikk over til engelsk og da laget nevnte lillesøster en liste over karakterene med norske og engelske navn så jeg ikke skulle bli forvirret:-)

    Liker

    • labbensblog sier:

      Jeg tror det er veldig mange som har trodd at bøkene ikke var noe for dem, som gjerne har oppdaget dem ved å lese dem for egne barn. Min tante ble helt hektet da hun leste dem for min fetter.

      Høres ut som om din søster var like glad i Harry Potter som meg. Hun har tydeligvis brukt en del tid på å passe på at du leste bøkene 😀

      Liker

      • Jeg var likevel heldigvis over grensen for da det vsr helt uaktuelt å lese barnebøker, sånn som Mari. Og selv om jeg var noen og tjue så stod jeg opp tidligere for å lese og lå våken til langt på natt. Jeg var student da jeg leste 4,5 og 6 ihvertfall og kunne styre tiden litt selv. Det krevde uansett hard selvdisiplin å ikke bare bli hjemme, men gi meg selv leseplasser i solen. Jeg var visst ikke så sosial i den eksamensperioden, men følte jeg aldri hadde hatt et mer spennende liv. Ron har forresten alltid vært min favoritt, men var nok ellers litt svak for Sirius Black;-) Hørte 2-eren på lyd for noen år siden, men det er på tide å høre videre snart.

        Liker

        • labbensblog sier:

          Ron er en herlig karakter, utrolig lojal venn og er en god kilde til humor i bøkene. Jeg likte også veldig godt Sirius, synes sånn generelt at generasjonen som sloss mot Voldemort første gangen er veldig interessant. Lupin er min store favoritt. Snape er det vanskelig å like, men jeg er likevel utrolig glad i karakteren for den rollen han spiller og den dybden karakteren har. Han er nok en av de mest interessante karakterene hun har skapt. Etter å ha lest GoF på nytt husker jeg også godt hvor undervurdert Neville er.

          Bøkene er minst like god i voksen alder som i tenårene, så jeg skjønner godt at det var vanskelig å legge fra seg bøkene.

          Liker

  3. Haruhi sier:

    Elsker brevet!

    Jeg klarte å pådra meg en hjernerystelse midtveis i denne, og fikk 24 timers leseforbud. Noe av det hardeste jeg har vært med på ever. Min far måtte ta seg fri fra jobben, i prinsippet for å vekke meg med javne mellomrom, men i realiteten for å gjemme Ildbegeret på stadig nye steder rundtom i huset….

    Likt av 1 person

    • labbensblog sier:

      Takker. Det har dessverre vært dårlig med respons fra Charlie. Men jeg vant et Gryffindor banner for brevet, så alt i alt er jeg fornøyd!

      Oj, snakk om dårlig timing. Skjønner godt at din far måtte gjemme boken, jeg hadde sikkert gjorde mitt ytterste for å få lese. Spesielt når du allerede har lest halvparten.. kan ikke stoppe der.

      Liker

  4. Signe Braut sier:

    Det er noko heilt spesielt med å vakse opp med ein karakter. Me må vera cirka jamnaldrande. Eg var avisbod sommaren før niande klasse, rett før mp3-spelaren, og måtte underhalde meg sjølv med fleire timar med fantasering om kva som kom til å henda etter kvart i the triwizard tournament. Det var då eg vart forelska i Fred Weasley (tenk det! Me kunne vore svigerinner viss eit par ting berre var litt annleis…). Eg veit ikkje heilt kvifor det vart Fred og ikkje George, eg trur eg fann ut at eg berre måtte ta eit val av moralske grunnar. Eg hadde ein annan sommarjobb då den siste boka kom ut, og det var eit mareritt. Eg måtte leva ut eit fabrikkliv i sjølvvald isolasjon. Null radio, null kommunikasjon, øyreproppar i kantina, INGEN SPOILARAR- eg tok ingen sjansar etter at ein «»»»»»»»venn»»»»»»» sendte melding på MSN for å fortelja kven som døydde. I dag har eg ikkje vedkomande på nokon sosiale medier, for å sei det slik. Rett heim for å lesa heile natta, for så å prestere å forsova seg til eit kveldsskift. Verdt det. Eg føler meg privilegert som har fått vakse opp med serien, og litt trist over at eg (truleg) aldri kjem til å ha den same opplevinga nokon gong som alle dei somrane då eg sykla for harde livet for å verta ferdig med avisrunden eller for å koma meg heim fortast mogleg frå meieriet for å *endeleg* finna ut kva som skjedde vidare.

    Liker

    • labbensblog sier:

      Ser ut som om det er ett år mellom oss. Jeg mener Goblet kom ut sommeren før jeg begynte på ungdomsskolen, altså i 8. klasse.

      Holdt forelskelsen til siste boken? De tre siste bøkene er ganske brutale i forhold til at man har fått et forhold til karakterene fra man var ganske ung og så må man lese om så mange som blir drept, deriblant en del favoritter. Det at Rowling ikke var redd for å ta livet av karakterer gjør serien mer realistisk og sterkere, så det var nok et godt valg. Men fy søren så brutalt for leserne. Tror jeg sjelden har vært så investert i karakterer fra bøker.

      Veldig gøy å lese om din opplevelse med serien. Kan ikke forestille meg hvordan det var å vente på å få lese siste boken etter at den var kommet ut. Jeg måtte jo vente som alle andre på at den skulle komme ut, men da jeg fikk den kunne jeg lese den med en gang.

      Nei, jeg tror nok aldri vi får den opplevelsen igjen. Dessverre. Men vi er i det minste ganske privilegerte som fikk ha den opplevelsen en gang.

      Liker

  5. Jeg er også så heldig at jeg har vokst opp med Harry Potter. Universet er helt fantastisk og virkelig en leseropplevelse som står sterkt hos meg. Innleggene dine ga meg lyst til å gjenlese serien på nytt!

    I min familie er det ikke bare jeg som er glad i Harry Potter, søstera mi er også stor fan, og jammen slo ikke bøkene an hos mamma da hun leste dem godt voksen. Nå jobber vi for at resten av familien også skal få lest dem 😉

    Liker

    • labbensblog sier:

      Anbefaler virkelig å lese serien på nytt. Den er minst like god som den var før, selv om jeg nå kan hendelsesforløpet ganske godt. Oppdager stadig detaljer jeg har glemt og jeg føler jeg gjenoppdager karakterer innimellom som jeg ikke kunne huske jeg likte så godt.

      Utrolig bra å få din mor til å lese serien. Det har ikke jeg lykkes med dessverre. Kanskje jeg burde overbevise henne om å lese noe annet av Rowling først. Min tante leste dem for min fetter da han var yngre, og hun ble helt hektet. Lykke til med å få resten av familien med i HP-gjengen!

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s