Max Porter – Grief is the Thing with Feathers

15942748_10154707726700801_1332455087_o

Det var en gang en leilighet i London hvor det bodde en familie på fire. Mor, far og to brødre. De var som de fleste andre familier. Brødrene kunne drive mor og far til vannvidd. Mor kunne kjefte på far. Far var av og til oppslukt i arbeidet sitt. De var likefullt lykkelige. Som andre vanlige familier. Alle lykkelige familier er, som kjent, lykkelige på samme vis.

En dag falt mor. Hodet ble slengt inn i kjellerdøren og plutselig fantes ikke mor lenger. Ny hverdag. Alle ulykkelige familier er ulykkelige på sin egen måte. Far tok i mot kråken. Deretter gjemte han seg. Kråken lovet å bli til far sluttet å gjemme seg. Brødrene forsøkte fortsatt å drive mor til vanvidd. På den måten eksisterte hun fremdeles, for dem.

Far planlagte livet som om mor fremdeles var en del av familien. Han måtte få hjelp, fikk han høre. Han måtte ikke være upraktisk. Far sa at han hadde hjelp. God hjelp? Ja, den beste hjelpen. Kråken lekte med brødrene. Ga råd til far. Beskyttet dem mot demonen utenfor leiligheten. Demonen fikk ikke slippe inn. Far var ikke klar. Far kunne ikke åpne døren.

Brødrene fortalte løgner om mor til venner. De lo da de fortalte barnevakten om hvorfor mor ikke var med dem lenger. Barnevakten syntes ikke det var morsomt. Kråken var uenig. Brødrene glemte minner om mor. Deretter glemte de minner om far for å føle seg mindre skyldig når de glemte minner om mor. De gren. De knuste ting. De følte seg bedre.

Far savnet mor. Han ville glemme. Glemme at hun var vekke. Kråken ville snakke om det. Far nektet. Etter flere år åpnet han døren. Demonen fikk komme inn. Den drev ikke minnet av mor vekk. Den slapp hverdagen inn. Sorgen var der enda, men kråken kunne dra. Det var ikke lenger behov for ham. De levde ikke lykkelig resten av sine dager, som i et eventyr, men de levde og det hendte de var lykkelig.


Mine utdrag fra en bok med et innhold som blir formidlet på en meget spesiell måte. Noen kapitler er utformet som dikt, andre som eventyr eller drømmer eller lister. Vi møter aldri mor, vi bare kjenner på sorgen etter henne. Kråken virker som en mekanisme for å lære seg å takle sorgen. For barna er det lettere. For faren er sorg et langsiktig prosjekt som han er redd for å prøve å takle i frykt av å gi slipp på konen. Til tider surrealistisk og vanskelig å få grep om, ofte direkte og gripende. Og ganske morsom i blant. Små øyeblikk hvor både karakter og leser kan tillate seg å smile – det er også en del av sorgprosessen.

«There is a fascinating constant exchange between Crow’s natural self and his civilized self, between the scavenger and the philosopher, the goddess of complete being and the black stain, between Crow and his birdness. It seems to me to be the self-same exchange between mourning and living, then and now. I could learn a lot from him.»

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Bokanmeldelser, Forfattere P. Bokmerk permalenken.

8 svar til Max Porter – Grief is the Thing with Feathers

  1. Denne romanen høres utrolig surrealistisk og trist ut, men så leser jeg tilslutt at du skriver ganske morsom, det var litt overraskende. Alt fra bokomslag til innhold høres jo utelukkende ut som ganske så triste greier.

    Lik

  2. labbensblog sier:

    Kanskje jeg skulle lagt til noen morsomme sitater. For den har en del humor. Tror humoren er viktig for å komme seg videre i livet og ikke bli oppslukt av sorgen – det oppfatter jeg i hvert fall at er et av poengene til kråken. Det er små glimt av humor, det er ikke en bok man sitter å ler av, men man smiler godt innimellom.

    Lik

  3. Mari sier:

    Hmm. Denne virker ganske interessant. Jeg liker at forfatteren har hentet inspirasjon fra Ted Hughes. Crow er strålende i diktsamlingene hans.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s