The Moor’s Account

Forfatter: Laila Lalami
Forlag: Pantheon
Utgivelsesår: 2014
Språk: Engelsk
Sidetall: 336
ISBN: 9790307911667

«After five years of travelling, criss-crossing old Texas routes, living with his Coahuiltecan friends, Cabeza de Vaca had probably given up hope of returning to this world. He had learned what it was like to be the Other. Then, amazingly, one spring day, he learned that three other survivors of the tempest were alive and living a short way down the coast. They met: Dorantes; the doctor’s son, Castillo; and Estevanico, a resourceful black man – a Moor from Morocco. Each in his way had something special; Estevanico in particular, even before the expedition, was already the Other. A black person i Spanish society knew how to be that.»

I 1528 skulle en ekspedisjon ledet av spanjolen Pánfilo de Narváes utforske det som i dag er Floria. Håpet var å finne store byer med rikdom tilsvarende det Cortés fant i Tenochtitlan. Det eneste de fant var små stammesamfunn uten gull eller andre edle metall. De fant heller ikke igjen kysten og skipene sine, og de fleste som ble med på ekspedisjonen døde av sykdom, indianerangrep eller drukning. Spanjolene tydde også til kanibalisme i minst ett tilfelle. Av over 300 mann var det kun fire som overlevde – Cabeza de Vaca, Dorantes, Castillo og Estevanico. De levde blant ulike indianerstammer i åtte år og var helt avhengig av deres godvilje for å overleve. Da de endelig fant sin vei tilbake til siviliasjon ble beretningene til de Vaca, Dorantes og Castillo nedskrevet. Cabeza de Vaca var ekspedisjonens nestkommanderende, og det er hans beretning som er mest kjent. Men ingen var interessert i å høre Estevanicos fortelling. Han var en svart slave. Hans ord var ikke verdt noe for spanjolene…

Det jeg har skrevet til nå er ikke et handlingsreferat fra Lalamis bok, det er historiske fakta. I fjor leste jeg en bok som heter Conquistadors, skrevet av britiske Michael Wood. Der gjenga han Cabeza de Vacas historie og det er fra hans bok jeg har hentet sitatet ovenfor. Det tok litt tid før jeg skjønte at The Moor’s Account handlet om denne ekspedisjonen. Jeg synes det var noe kjent med Cabezas navn, og da jeg googlet han skjønte jeg plutselig hvordan handlingen i boken ville utvikle seg. Lalami har nemlig skrevet om Cabeza de Vaca og Dorantes og Castillo, samt flere andre prominente medlemmer av ekspedisjonen som ikke overlevde. Men hennes fokus er ikke dem. Hun ønsket å gi en stemme til den eneste overlevende som ikke fikk fortelle sin historie. Som ettertiden omtrent ikke vet noe om. The Moor’s Account er nettopp det, den marrokanske slaven sin (oppdiktede) versjon av hendelsene, samt hans livshistorie.

«How strange I must have seemed to them: not a conqueror, but the slave of a conqueror, who had brought them the small comfort of a little food. Perhaps this led them to think of me as a good man, a decent man. But these prisoners did not know, and I could not explain to them, that I had once traded in slaves. I had sent three men into a life of bondage, without pausing to consider my role in this evil. Now that I had become a slave myself, it shamed me that, even without meaning to, I still caused the suffering of others.»

Estevanico – eller Mustafa som er hans egentlige navn – veksler mellom å fortelle om det som fant sted i den nye verden og det som førte til at han frivillig solgte seg selv som slave. Han reflekterer over livet han hadde og drømmene om å finne tilbake igjen til det, samtidig som han etterhvert begynner å se det positive i sin nye situasjon. Hans identitet ble visket ut den dagen han ble solgt, men når tilværelsen på det nye kontinentet utvikler seg til å bli en stadig kamp for å overleve blir også spanjolenes identiteter visket ut, og gamle roller slutter å være viktig. De blir kamerater i nød, likeverdige. Også spanjolene får oppleve hvordan det er å være slave når de blir avhengig av indianernes velvilje for å overleve.

«As the days passed, I began to look upon my fate with new eyes. I often lamented the wicked turns my life had taken, but I rarely considered how much I had to be thankful for, how I had survived so long where so many others had perished, how I had seen wonders that no other Zamori had»…»Little by little, the Land of the Indians, which I had viewed first as a place of fantasy and later as a temporary destination, became more real to me, and I began to take greater notice of its beauty.»

Hvor realistisk Lalamis versjon er aner jeg ikke, men jeg tviler på at poenget med romanen var å skape en virkelig troverdig redegjørelse av historiske hendelser. Hun har skrevet en meget interessant historie med en historisk ramme, hun har gitt stemme til en som ikke har blitt hørt. Hun gir leseren innsikt i hvordan det er å være «den andre», den som ikke hører til, den som er utenfor. Hun viser hvordan mennesker kan endre seg i ekstreme situasjoner, samt hvor fort de kan finne tilbake til sitt gamle jeg når omstendighetene endres. Selv om det hun tar for seg er en snart 500 år gammel historie føles ikke romanen støvete og umoderne, mange av refleksjonene til Estevanico vil leseren kunne kjenne seg igjen i, ihvertfall til en viss grad.

Jeg synes romanen hadde noen litt trege partier i første halvdel, men generelt må jeg si at jeg falt for boken. Som jeg forventet å gjøre. Den er godt skrevet, tematikken er spennende og hun evner å få leseren til å tenke, til å gå inn i seg selv. Det er en meget godt utført ide, og jeg håper inderlig at denne kommer på shortlist.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Bokanmeldelser, Forfattere L, The Man Booker Prize. Bokmerk permalenken.

15 svar til The Moor’s Account

  1. Så kjekt at du har funnet ei bok du vil ha på shortlist, og interessant å få innblikk i kva den handler om. Bra anmeldelse!

    Lik

  2. labben sier:

    Regner med det ikke mangler på gode kandidater for shortlist, gleder meg til å finne flere jeg ønsker å se der.

    Lik

  3. Kjempeflott omtale! Jeg var veldig usikker på om jeg synes det var en C eller en B tilslutt, men landet på C. Jeg tror ganske sikkert denne kommer med til shortlist.

    En detalj som gjorde meg nysgjerrig; hvorfor skriver du Estevanico? Først trodde jeg bare det var fordi v og b var vedsiden av hverandre på tastaturet, men ser du har gjort det gjennomgående. Kalte spanjolene ham Estevanico i Woods bok?

    Lik

  4. labben sier:

    Jeg har ikke egentlig tenkt over det, men det ble nok skrevet slik i Wood sin bok ja, for jeg har tydeligvis fulgt skrivemåten fra det første sitatet mitt. Men jeg tenker jo på ham som Estebanico. Når jeg sjekker Wikipedia ser jeg at de bruker begge variantene i artikkelen om han.

    Jeg vil også tro at denne har en god sjanse til å komme på shortlist, men jeg har inntrykk av at det er mange sterke kandidater i år, og selv om jeg likte denne godt var den ikke fullt så sterk som jeg trodde på forhånd. Så vi får se.

    Lik

  5. Haruhi sier:

    Grundig og fin anmeldelse. Boka har jo et veldig spennende premiss, og i motsetning til deg kjenner jeg veldig dårlig til den faktiske forhistorien – lurer på om det kan bidra til at jeg liker boka ennå bedre. Har forøvrig valgt å høre den som lydbok (fantastisk innleser), så den har hoppet litt bakover i bookerkøen, men jeg gleder meg.

    Lik

  6. labben sier:

    Hvem er innleseren? En du har hørt tidligere går jeg ut i fra?

    Blir spennende å høre om du liker denne. Jeg trodde den skulle være enda bedre enn den var og ble kanskje litt skuffet av den grunn, men jeg likte boken virkelig godt likevel og håper den kommer på shortlist.

    Ser du leser The Illuminations nå.. jeg har veldig lyst til å lese den og Satin Island, men må smøre meg med tålmodighet fordi jeg har bestilt dem fra England og de ikke ble sendt før i går.

    Lik

  7. Haruhi sier:

    Neil Shah heter innleseren, jeg har ikke hørt noe av ham før – men likte smakebiten på Audible veldig godt. Så godt at jeg kjøper boka dobbelt (har den som e-bok allerede, Amazon elsker meg).

    Tror det kan være til min fordel at jeg går inn i boka med litt lavere forventninger. Var aldri superentusiastisk (er litt lei av historiske romaner (og imigrasjonsbøker, og familiehemmeligheter)). Gleder meg uansett til å høre den.

    Jeg blir sannsynligvis ferdig med Illuminations i kveld, og vet ikke hvem som blir nestemann ut.

    Lik

  8. labben sier:

    Du ligger snart bedre an enn meg du.. Jeg har kun lest ca 20 prosent av Lila og skal ha den ferdig til torsdag og A Little Life på over 700 sider skal være ferdig til søndag. Har egentlig mest lyst til å skippe Lila og begynne rett på Yanagihara, men jeg må nesten holde ut med Lila litt til. Det virker som en bok jeg bør og skal like, jeg bare klarer ikke helt å like den likevel.

    Lik

  9. Haruhi sier:

    Åh, det er fascinerende (men så klart mest frustrerende når man står opp i det) med slike bøker man egentlig burde falle for, men – nei. Jeg holder jo på med Gilead nr 2 (Home) nå, og innrømmer at den er en smule for..tungsindig, så langt.

    Jeg har to uker ferie igjen, og tenker å få lest så mye som mulig i løpet av dem. Har et mål om max to timer netflix pr dag..

    Lik

  10. labben sier:

    Ja, jeg sliter litt med Lila. Uten at jeg helt vet hvorfor. Blir håpløst å skrive en skikkelig omtale når jeg ikke kan forklare hvorfor jeg ikke liker den. Mener likevel at den fortjener en plass på shortlist fordi den er så godt skrevet. Men jeg håper ikke det er den som vinner..

    Oj, du er flink hvis du klarer det målet. Når man har hele dagen fri, 14 dager på rad, er det vanskelig å ikke la Netflix stå på en del. Selv holder jeg på å se The West Wing på nytt (4-5 år siden første gang), og sliter med å holde meg til bok på kveldene når jeg er trøtt og har lyst til å se mer. Hjelper ikke at Lila ikke fenger. Så jeg tvinger meg selv til å lese den ferdig i kveld slik at jeg forhåpentligvis kan nyte Yanagihara etterpå, samt en episode eller to innimellom. Hvilke serier ser du på i dine to timer for dagen?

    Lik

  11. Haruhi sier:

    Ja, det er frustrerende når man ikke klarer å sette fingeren på hvorfor man ikke liker noe.

    Jeg synes faktisk det er lettere å ikke bli netflixslukt når jeg har lengre friperioder (har fire uker ferie på rad, for første gang siden jeg var seksten – det er helt sprøtt), enn når jeg er i arbeid. Når jeg jobber blir det veldig lett netflix etter jobb – da jeg ikke orker å lese.

    Jeg ser Parks and Rec (på nytt), sammen med samboeren. Det blir ca. tre episoder pr middag. Også ser jeg Dr. Who, som jeg elsker mer og mer, men prøver å holde meg til en ep i døgnet (litt fordi jeg vil spare på det lille jeg har igjen). Og noen ganger bytter vi ut tre eps med Parks med en ep Game of Thrones til middagen.

    Lik

  12. labben sier:

    Ser den, jeg merker hvor lett det er å sette på en episode av The West Wing når jeg er trøtt etter jobb, i motsetning til hvor mye tid og energi jeg føler jeg har til bøker i helgene dersom jeg ikke har så mange planer.

    Har fått anbefalt Parks and Recreation (sant?) fra flere, burde prøve meg en gang. Tror jeg bare er skeptisk til amerikansk humor generelt, som er litt tullete med tanke på at en av mine favorittserier er M*A*S*H. Tenker at det er så mye mindre morsomt enn britisk humor, men det er ikke slik det virker. Noe britisk humor er dårlig, noe amerikansk humor er bra.

    Har fremdeles ikke kommet lenger enn til litt over midten av sesong en av Dr. Who, men noe sier meg at jeg kommer til å ta meg noen maraton med den serien en gang i fremtiden.

    Lik

  13. Haruhi sier:

    Parks and Recreation ja. Min yndlings sitcom. Den første sesongen er relativt stiv og dårlig, men det tar seg kraftig opp etter det.

    Når du sier sesong en av Dr. Who, mener du NuWho eller de klassiske? Jeg har ikke sett de gamle sesongene selv, – men er helt ugjenkallelig fortapt i de nye, har kommet til slutten av sesong 6. Kan ikke huske sist jeg ble så glad i en fiktiv verden, lurer på om vi må tilbake til Harry Potters dager.

    M*A*S*H har jeg ikke sett. Gikk det på tv'n etter skoletid i vår barndom? Tror jeg har hørt samboeren snakk om det.

    Lik

  14. labben sier:

    Jeg mener den nye, har begynt på første sesong med Christopher Eccleston som the doctor. Begir meg neppe ut på den gamle med mindre jeg forelsker meg like mye i den nye som du har. Må bare huske å fortsette å se på den, liker det jeg har sett så langt. Og ser så mye britisk humor på tv (eller rette sagt på youtube) hvor det ikke er langt mellom Dr. Who-referansene, så har lyst til å komme meg inn i den verdenen jeg også.

    M*A*S*H er fantastisk. Gikk nok etter skoletid i vår barndom ja, i reprise. Ble filmet fra 72 til 83 tror jeg, og er nok en av de beste seriene som noensinne er laget vil jeg si. Den har også noen litt dårlige episoder i første sesongen, men det finnes elleve sesonger og de fleste episodene er perler.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s