Dept. of Speculation

Forfatter: Jenny Offill
Utgivelsesår: 2014
Forlag: Granta
Språk: Engelsk
Sidetall: 177
ISBN: 9781847088734

Two Jokes

1. A man is standing on the bank of a river when it suddenly begins to flood. His wife and his mistress are both being swept away. Who should he save?

 His wife. (Because his mistress will always understand.)

2. A man is standing on the bank of a river when it suddenly begins to flood. His wife and his mistress are both being swept away. Who should he save?  

His mistress. (Because his wife will never understand.)


Dept. of speculation er en ny variant av den gamle klisjeen: familie skaffer ung, pen barnevakt, far i huset tabber seg. Det er hele plottet. Fra konen sin synsvinkel får vi servert små glimt av familiens historie, i kronologisk rekkefølge. Hun snakker til ham, referer til ham som ‘you’. De møtes, de reiser sammen, de gifter seg, de kjøper en leilighet, hun blir gravid, de mister barnet, hun blir gravid igjen, de får en datter. Alt dette i løpet av de første 23 sidene.

You know what’s punk rock about marriage? 

All the puke and shit and piss.

Offill skriver korte og ofte tilsynelatende usammenhengende avsnitt. Det er vanskelig å henge med. Alt er rotete. Jeg fikk ikke grep om verken karakterene eller historien i starten og tenkte at dette kom til å bli en bok jeg måtte tvinge meg gjennom. Og så løsnet det. Litt etter litt. Jeg ble komfortabel med skrivestilen. Misnøyen med de korte setningene og alle digresjonene ble til fascinasjon. Hvorfor har hun med akkurat dette? Hvorfor er nettopp disse glimtene valgt ut? Jeg begynte å se orden i kaoset.

My daughter breaks both her wrists jumping off of a swing. Her friend, who is five, told her to jump off it. I promise nothing will happen, she said. But why did she promise that? she wails later at the hospital. 

Jeg burde nok komme med en liten innrømmelse: jeg elsker digresjoner. Forutsatt at de er interessante nok til å fortjene oppmerksomheten de stjeler fra historien. I starten følte jeg ikke de var det i denne boken. Historien i seg selv ble fortalt i såpass korte trekk at alt som ikke hørte til historien virket unøvendig og irriterende. Victor Hugo gjorde meg vant til digresjoner som gikk over hele kapitler, dette var noe helt annet. Etter å ha tenkt meg litt om fikk jeg en annen oppfatning. Konen i historien jobber som faktasjekker. Vi følger hennes tankegang, det er hennes historie. De fleste hjerner er ikke organisert, tanker kommer og går uten videre forklaring. At en faktasjekker kan bli distrahert av alt som har samlet seg i hodet hennes er ikke merkelig eller unaturlig. Og alle er ikke uten sammenhenger.

A thought experiment courtesy of the Stoics. If you are tired of everything you possess, imagine that you have lost all these things. 

Midt i historien endres synsvinkelen. Det er ikke lenger I, You, my husband, my daughter, det er The Wife, the husband. Katastrofen ses utenfra. Kanskje det er for vanskelig å takle det som har skjedd hvis det handler om I og You.

…a footnote about the way different cultures handle repairing a marriage after an affair.  

In America, the participating partner is likely to spend an average of 1,000 hours processing the incident with the hurt partner. This cannot be rushed.  

When she reads this, the wife feels very very sorry for her husband 

Who is only about 515 hours in. 

Det er ingen enkel historie å lese. Offill krever litt av leseren, spesielt i starten. Hun gir deg mye å undres over, men også mye å følge. Vi fikk en kronglete start, men etter 177 sider lest på en kveld kan jeg ikke si annet enn at jeg likte den. Jeg går fremdeles og tenker på den. Og jeg er sikker på at jeg kommer til å lese den på nytt. Om ekteskapet. Om stjerner. Om fugler. Om verdensrommet. Kanskje får jeg svar på noe av det jeg lurte på etter å ha lest den en gang. Kanskje får jeg flere spørsmål. Jeg tør å påstå at man uansett får noe ut av å lese Dept. of Speculation. Definitivt en god start på årets Folio-lesing.

There is a story about a prisoner at Alcatraz who spent his nights in solitary confinement dropping a button on the floor then trying to find it again in the dark. Each night, in this manner, he passed the hours until dawn. I do not have a button. In all other respects, my nights are the same.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Bokanmeldelser, Forfattere O. Bokmerk permalenken.

8 svar til Dept. of Speculation

  1. Jeg er ca. halvveis og jeg liker den veldig godt. Jeg har litt følelsen av at forfatteren har samlet opp materiale til en bok, skrevet et brilliant avsnitt etter et annet – morsomme skråblikk på livet – og at de små avsnittene er dette. De er en rekke observasjoner, heller enn en sammenhengende historie – men det er akkurat det som gjør boka så interessant. Den er jo lett å finne favorittutdrag i, for det er så mye bra.

    Lik

  2. labben sier:

    For meg virket det som en sammenhengende historie, med små digresjoner innimellom. Det var bare litt vanskelig å få grep om helheten i starten. Og jeg vil tro det er mange sammenhenger man gjerne ikke får med seg med kun en lesning. Uansett en veldig interessant bok, og godt skrevet var den virkelig.

    Lik

  3. Lesepartner, jeg må krype til korset. Jeg reiser til Amsterdam (flytoget går om under en time) og så nå at flyet ikke lander i Oslo før 23ish på søndag kveld. Jeg kommer derfor ikke til å rekke å skrive Dickensinnlegget på søndag slik vi avtalte, men må ta det på mandag 16. feb i steden. Har igjen noen sider, så jeg rekker ikke å skrive det før jeg drar. Håper jeg kan tilgis!

    Lik

  4. Det er sant, dette er nok en bok som med fordel kan leses flere ganger.

    Lik

  5. labben sier:

    Null stress, vi sier mandag! Kos deg i Amsterdam 😀

    Lik

  6. labben sier:

    Null stress, vi sier mandag! Kos deg i Amsterdam 😀

    Lik

  7. Har du lest? sier:

    God og morsom omtale om en bok jeg har veldig lyst å lese. For det første for som deg elsker jeg digresjoner i bøker. Rent plott er boring; digresjoner er himmelsk. For det andre er jeg glad i kompliserte bøker. Jeg oppdager mer og mer at krevende, stae og gjerne litt vriene bøker appellerer mer og mer til meg. Det er noe med at når jeg først leser en bok, liker jeg at den har høy integritet, gir blaffen i om jeg liker den eller ikke, og får meg til å bøye meg fremover i konsentrasjon. Så dette virker veldig lovende! Takk for anbefalingen!

    Lik

  8. Haruhi sier:

    Jeg syntes denne var både sterk og fiffig når jeg leste den, selv om jeg aldri klarer å engasjere meg helt i utroskaphetsproblematikk. Synes spesielt delene om dette med å bli mor, og alt man da (faktisk) forkaster var fine. Og tankevekkende. Måtte ta små pauser å trekke pusten.

    …men, nå, en uke etter at jeg leste ut boka: så er den allerede i ferd med å blekne i minnet mitt. Frykter at jeg ikke kommer til å huske den som noe annet enn en kuriositet innen året er over.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s