We Are All Completely Beside Ourselves

Forfatter: Karen Joy Fowler
Utgivelsesår: 2013
Forlag: G.P. Putnam’s Sons
Språk: Engelsk
Sidetall: 320
ISBN: 9781781252956

«Meet the Cooke family. Our narrator is Rosemary Cooke. As a child, she never stopped talking; as a young woman, she has wrapped herself in silence: the silence of intentional forgetting, of protective cover. Something happened, something so awful she has buried it in the recesses of her mind. Now her adored older brother is a fugitive, wanted by the FBI for domestic terrorism. And her once lively mother is a shell of her former self, her clever and imperious father now a distant, brooding man. And Fern, Rosemary’s beloved sister, her accomplice in all their childhood mischief? Fern’s is a fate the family, in all their innocence, could never have imagined.»

Det er nærmest umulig å si noe om denne boken uten å komme med en stor spoiler, noe som gjør at jeg heller vil invitere til diskusjon av boken i kommentarfeltet. De av dere som har lest den eller skal lese den før vinneren av Bookerprisen kåres er velkommen til å skrive spoilere der. Dere som vil lese den senere og ikke ønsker å vite hva som gjør denne boken så spesiell er herved advart: ikke les kommentarfeltet! For å sette i gang diskusjonen kan jeg starte med å skrive kort hva jeg synes om boken, uten å avsløre handlingen.

Jeg var i utgangspunktet veldig skeptisk til at denne kom med på Bookerprisens longlist. Karen Joy Fowler var et navn jeg forbandt med lettlest underholdningslitteratur, uten at jeg hadde lest noe av henne selv. We Are All Completely Beside Ourselves er ingen typisk bestselger (i norsk forstand ihvertfall). Den er heller ikke dårlig skrevet. Siden den er nominert til Bookerprisen sier det egentlig seg selv, men jeg var likevel ikke overbevist. Jeg har funnet svært dårlige bøker på longlist – og shortlist – tidligere (noen som leste Snowdrops av A.D. Miller?). Uansett, Fowler overrasket positivt. Tematikken var interessant, språket var mye bedre enn forventet og det var fascinerende å lese om hvordan en litt underlig familiedynamikk påvirket hovedkarakteren.

Likevel følte jeg det var litt for mange uinteressante elementer som var trukket inn og at måten hovedtemaet for boken ble presentert på var veldig ensidig. I stedet for å bli oppfordret til å tenke på relevante etiske problemstillinger fikk leseren konklusjonene banket inn i hodet. Jeg klarte ikke å la være å sammenligne denne med Yanagiharas The People in the Trees da begge tar opp ulike sider av vitenskap og etikk, og Fowler kommer desverre ikke godt ut av den sammenligningen. Fortellerstemmen var dessuten forferdelig masete. Ikke helt upassende siden hun faktisk hadde vært en masete unge, men hun la ofte vekt på hvor stille og innesluttet hun var blitt som voksen, og det kom ikke akkurat godt frem.

En kort og vag omtale, skrik ut dersom dere er uenig med meg. Som dere sikkert har skjønt har jeg unnlatt å skrive noe om handlingen annet enn det som er skrevet på baksiden av boken, i frykt for å avsløre for mye. Personlig synes jeg boken var bedre enn forventet, men ikke Bookerverdig. Jeg håper ikke at denne kommer med på shortlist. Det blir spennende å høre hva andre mener om den.

Dette innlegget ble publisert i Bokanmeldelser, Forfattere F, The Man Booker Prize. Bokmerk permalenken.

14 svar til We Are All Completely Beside Ourselves

  1. Åh, jeg likte den veldig godt! http://bokmerker.org/la-spetakkelet-begynne/

    Kanskje fordi jeg likte hovedpersonen, på sitt vis? Jeg ble med på måten hun fortalte på, og synes den tok seg veldig opp utover med å få vite flere og flere ting, og sy sammen historiene. Det gjorde den genuin for meg.

    Liker

  2. Ingalill. sier:

    Jeg lister meg inn hit med øynene lukket, for dette var den av de nominerte jeg hadde tenkt å starte med. Har lest Fowler før (Jane Austen Club) og hadde en ide om at hun ville være lett men fornøyelig.

    Nå er jeg litt i tvil, informasjon har sivet inn mot min vilje og med din omtale på toppen er lysten dalende. Står dessuten fast i bib.kø. Får se hva jeg føler for hvis boka en gang ankommer et bib. nær meg.

    Men, jeg leser Orfeo og er begeistret.
    Jeg leser Powers og sliter, men det er min skyld. Jeg valgte den til joggebok og den er for komplisert og nyansert til at jeg får med meg dybde og beskrivelse. I dialogene er den god. Soooo, jeg gjetter på at de som leser den på papir, med god tid og konsentrasjon vil få en helt annen opplevelse.

    Liker

  3. labben sier:

    Jeg synes også det var litt artig at fortiden hennes kom til syne litt etter litt og at historien ikke ble fortalt kronologisk, og det var mye jeg likte med boken. Men jeg fikk nok ikke like godt inntrykk som deg. Jeg synes det kunne vært litt mer refleksjon rundt de etiske problemstillingene som tas opp, jeg føler forfatteren mener hun har svaret og ønsker å gi det til oss i stedet for å få leseren til å tenke selv.

    Artig at det er flere som har lest noen av Bookerbøkene, jeg lenket til omtalen din i Bookeroversikten min 🙂

    Liker

  4. labben sier:

    Kanskje du blir mindre i tvil hvis du leser omtalen til Kristin. Eller mer i tvil igjen hvis du leser omtalen til Linn 😉

    Orfeo har jeg ikke kommet meg til enda, du får skyndte deg å bli ferdig med den og skrive om den, slik at jeg kan bli inspirert til å begynne på den. Hvis den havner på shortlist leser jeg den uansett.

    Liker

  5. Ha ha, jo. Jeg var nok ikke en stor fan. Men Orfeo har jeg troen på!

    Liker

  6. Haruhi sier:

    Enig. Bedre enn forventet (fryktet), men ikke Bookermateriale. God idé, men slapp gjennomføring. Det blir for mye utenomsnakk og collegeliv, jeg blir aldri helt fortrolig med Rosemary, slutten er for sukkersøt og alt er for bombastisk og jeg hater meg selv for å ikke å ha sett plottwisten komme tidligere (det er en sjimpanse på coveret for svarte faen).

    Kjenner at jeg er mer irritert enn jeg egentlig har rett til å være. Kan ha noe med saken å gjøre at jeg valgte lydbokformat, følte at jeg kom veldig nært på Rosemary – og, vel, hun irriterte meg.

    Liker

  7. Haruhi sier:

    (min utgave hadde det gule coveret hvor det ikke er noen tvil om at det er en form for ape som henger i treet, og ikke et menneske)

    Liker

  8. labben sier:

    Jepp, det er en sjimpanse på coveret. Jeg hadde akkurat samme reaksjon som deg. Hvorfor skjønte jeg det ikke med en gang??

    Jeg er enda mer irritert på denne boken nå som den har havnet på shortlist. Hvorfor??? Over O'Neill og Williams som jeg elsket. Over Hustvedt og Mitchell som alle andre elsker. Jeg forstår det ikke.

    Liker

  9. Haruhi sier:

    Jeg å! Jeg var HELT sikker på at den aldri kom til å bli shortlista. Kunne på en måte godta at den var på longlisten, et sjarmerende og lettlest alternativ…men, shortlist? Sprøtt. Er i det hele tatt ganske skuffet over shortlisten.

    Liker

  10. labben sier:

    Da er vi to. Verken Ferris eller Fowler burde vært på shortlist. Jeg er mest lei meg for at ingen nå kommer til å lese History of the Rain eller The Dog. Tenker det er en del som leser Mitchell og Hustvedt uansett, så de er jeg ikke like lei meg for. Kingsnorth kommer nok også til å lide, og boken hans virket veldig interessant. Jeg er ikke så giret på å lese Mukherjee etter sammenligningen med Thomas Mann, så jeg håper Jacobson og Smith er knakende gode, slik at jeg får noen å heie på.

    Liker

  11. Haruhi sier:

    Jeg er stygt redd jeg kommer til å gjøre akkurat det. Hoppe over O'Neill og Williams – eller, utsette dem for å få lest de shortlistede først – også glemme dem.

    Jeg er ca. 25% uti Mitchell og synes at det er helt greit at den er utelat, mye kan skje – men foreløpig gnistrer det ikke akkurat.

    Liker

  12. Ingalill. sier:

    Ser jeg har bidratt til unødig forvirring med kommentaren over. Det skulle stått.
    Begeistret for Orfeo. Sliter med Flangagan. Det burde stått omvendt siden Orfeo ikke kom seg på lista og Flan did.

    Nå må jeg vel lese Fowlers likevel da og utsette The Dog, som rykket oppover, etter omtalen din. Dvs, jeg blir sikkert aldri ferdig med hverken Orfeo eller Flanagan, før neste longlist.

    Svær snurt over at Hustvedt ble vraket. Det er tross alt den eneste jeg har lest.

    Liker

  13. labben sier:

    Oj, det er overraskende, trodde faktisk Mitchell skulle leve opp til forventningene. Men jeg tror uansett at jeg venter med ham, kan lese boken senere hvis det fremdeles frister. Nå er det fokus på Smith og Jacobson, og dessuten har jeg en del andre bøker på vent som jeg har lyst til å lese, deriblant Wodehouse, Frankie Boyle og The Canterbury Tales.

    Håper ikke du hopper over de to. Hvis du bestemmer deg for å lese en av dem, les Williams. Men O'Neill passer så fint hvis du vil lese noe morsomt og underholdende.

    Liker

  14. labben sier:

    Jeg bryr meg ikke så mye om at Hustvedt ble vraket, for jeg er vel en av de få bloggerne som enda ikke har lest noe av henne, men det kommer til å ta laaang tid før jeg kommer over at Fowler og Ferris kom med. Jeg burde nok egentlig vært mer patriotisk, da en som har bodd og gått på skole i Bergen kunne vinne Bookerprisen. Men så likte jeg jo irene så godt..

    Jeg begynte så vidt på Flanagan, men hadde ikke helt de konsentrasjonsevnene som jeg tror den boken krever akkurat da, så jeg ga meg. Må nesten finne den frem igjen i løpet av den neste måneden.

    Hopp over Fowler, les Yanagihara! Og O'Neill. Og Williams.

    Jeg fant forresten Half of a Yellow Sun i bokhyllen i går, skal forsøke å få lest den før året er omme. Men frem til midten av oktober er det kun Booker og ellers lystlesning.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s