Swimming Home

Forfatter: Deborah Levy
Utgivelsesår: 2011
Forlag: And Other Stories
Språk: Engelsk
Sidetall: 157
ISBN: 9781908276025

‘Why do you take pills?’ ‘Oh, I’ve decided not to for a while. You know… it’s quite a relief to feel miserable again. I don’t feel anything when I take my pills.’

Det er ikke ofte jeg assosierer bøker jeg har lest med en farge, men alt jeg klarer å tenke på når jeg nå skal skrive denne omtalen er hvor grå Swimming Home er. Det til tross for at handlingen finner sted i Nice midt på sommeren, en by som uten tvil bader i sol og blå himmel på det aktuelle tidspunktet. Gråheten gjenspeiler ikke været, men heller sinnsstemningen til enkelte – om ikke de fleste – av karakterene. Hun som har sluttet å ta pillene sine, Kitty, sier til og med at det alltid regner, ihvertfall for henne. I hennes sinn er det aldri godvær.

I tillegg til Kitty, som lider av depresjon, møter vi også familien Jacobs. De har leid et sommerhus i Nice og finner en naken Kitty i bassenget da de ankommer huset. Kitty beskrives som svært vakker, og leseren undrer seg derfor over at konen i familien, Isabel, inviterer henne til å bo med dem da de innser at hun ikke har et annet sted å være. På bloggtreffet forrige helg snakket vi litt om akkurat dette, og Clementine foreslo at Isabel på denne måten inviterte ektemannen, poeten Joe, til å være utro og dermed gi Isabel en grunn til å ende ekteskapet. Det viste seg å være en meget god teori:

 

‘The Ket she only harms herself. Claude asked me why Madame Jacobs insisted she stay. But I have no idea why.’She gazed at her friend with her cloudy, short-sighted eyes. ‘I believe she wants the beautiful mad girl to distract her husband so she can finally leave him.

Kitty og Joe deler en felles interesse for poesi, men der Joe er en publisert poet er Kitty en gal amatør. Hun skriver et dikt som hun ønsker å dele med Joe, som hun mener er en samtale med ham, men som han ikke tør å innrømme at han har lest i frykt for å måtte gi en ærlig mening. Han forstår henne ikke. Ikke at det hindrer ham fra å treffe henne. Han klarer ikke å holde seg unna.

Datteren Nina, en tenåringsjente som får sin første menstruasjon i ferien (for øvrig et svært dramatisk kapittel med en forsvunnet jente og blod i sengen), har også fått med seg det dårlige forholdet mellom foreldrene. Hun er ikke gammel, men likevel gammel nok til å få med seg det som skjer i den voksne verden, uten at hun selv er en del av den. Hun skjønner at det foregår noe mellom faren og Kitty og hun forstår også at Kitty har store problemer. Hun forsøker å fortelle de voksne at Kitty kommer til å begå selvmord, men hun er nærmest usynlig. Hun ser alt, men ingen ser henne. Hun er ikke innvidd i de voksnes rekker og de forventer derfor heller ikke at hun skal ha noe å bidra med.

Swimming Home er en vanskelig bok å skrive om, for selv om jeg har lest den og fått med meg hovedinnholdet føler jeg at det er langt fra alt jeg forstår. Jeg vet ikke helt om jeg ønsker å få med meg alt heller. Boken er kort og språket er forsåvidt lettlest, men den er likevel tung å komme seg gjennom. Jeg føler meg litt som Nina som står på utsiden og ser inn, men jeg forstår meg ikke på disse menneskene på samme måte som hun gjør. Jeg klarer ikke å trenge inn i tankesettene til karakterene og jeg klarer derfor heller aldri å bry meg særlig om dem, på godt eller vondt. De griper meg ikke, de interesserer meg ikke. Det er en vegg mellom meg og dem og jeg orker ikke å rive den ned. Jeg er ikke interessert nok til å bry meg med dem. De forblir karakterer i en bok, ikke mennesker jeg blir kjent med.

Det er godt mulig at det er meg som er problemet og ikke boken. Den er ikke dårlig skrevet. Jeg har inntrykk av at forfatteren prøver å slippe oss innpå karakterene, men de blir likevel for fjerne for meg. Kanskje noen andre som har lest boken har hatt mer hell med å forstå seg på dem.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Bokanmeldelser, Forfattere L, The Man Booker Prize. Bokmerk permalenken.

10 svar til Swimming Home

  1. Synd boken ikke inviterte deg inn:) Veldig fin anmeldelse:) Har ikke hørt om boken tidligere før nå:) Ha en fin kveld!:)

    Lik

  2. Clementine sier:

    Flott innlegg. Jeg tror jeg opplevde boken ganske likt, på den måten at man står på utsiden og ser inn. Eller som Gråbekka sier, boken inviterte aldri inn!
    Nå er det et par dagen siden jeg leste den ferdig, og jeg må innrømme at jeg har tenkt mye på den, og syns den var ganske fascinerende på sin måte.

    Lik

  3. labben sier:

    Jeg hadde nok aldri hørt om boken hadde det ikke vært for Bookerprisen og jeg er faktisk ikke helt sikker på om jeg synes det hadde vært bedre å aldri ha hørt om den eller om jeg er glad for å ha lest den.

    Lik

  4. Ingalill. sier:

    Jeg skulle egentlig lese ei bookerbok eller 2 men tiden renner bort og jeg får holde meg til omtalene og late som jeg er med.
    Skal jeg først lese bare en (to) er det like greit jeg venter til dere har omtalt alle.
    Godt mulig at det blir denne, likte omtalen din og liker generelt bøker som handler om sprukne ekteskap, det er så mange lag og følelser og ta inn.

    Lik

  5. Erika Hazel sier:

    Elisabeth fra Bokstavelig talt linket til innlegget ditt fordi vi skrev om noe av det samme i begynnelsen: http://www.denfiktivedrommen.blogspot.se/2012/09/om-kanel-fargedammer-og-diktatur.html#comment-form

    litt morsomt, tror det var helt tilfeldig.

    At en bok føles grå er sjelden et godt tegn
    (til og med ikke hvis den har oppimot femti nyanser 😉 )

    Lik

  6. labben sier:

    Haha nå har jeg stresset for å forsøke å finne ut om jeg har lest innlegget ditt og kan ha hatt det i ubevisstheten når jeg skrev dette innlegget. Men jeg tror virkelig det var en tilfeldighet for jeg kan ikke huske å ha lest innlegget ditt. Kikket dog gjennom det meste på bloggen din etter bokbloggtreffet.

    Jeg mente ihvertfall ikke helt det samme som deg når jeg skrev at boken var grå.

    Jeg likte kontrasten mellom den grå stemningen og det sommerlige stedet, og jeg forbinder ikke en grå stemning med noe negativt nødvendigvis. Grå til sinns og grå stemning kan være med på å gjøre boken interessant. Grå tåke som du snakker om virker mer som om det er vanskelig å få grep om bokens handling og det er ikke så bra. Jeg slet med å forstå karakterene i boken, men jeg synes ikke alt foregår i en «gråaktig tåke». Jeg leste en bok som heter Grå Sjeler tidligere i år og det var den jeg tenkte på da jeg skrev innlegget. Jeg tenkte at det hadde vært en perfekt tittel til denne boken.

    Lik

  7. God og velbegrunna omtale. Eg blei så nysgjerrig på denne gråheita, at eg fekk lyst til å lese boka, sjølv om du ikkje bejubler ho. Eg får sjå.

    Lik

  8. Clementine sier:

    Håper du leser den, Bjørg, hadde vært spennede å høre hva du syns 🙂

    Lik

  9. Clementine sier:

    …Full av dårlig samvittighet for at jeg ikke er bedre organisert i år og har lest alle seks bøkene to ganger allerede!!! Gjør så godt jeg kan, men det er vanvittig mange distraksjoner akkurat nå 🙂 Merker at denne listen krever sitt, og det er herlig med noen gode og utfordrende bøker — så hygger meg i mitt eget tempo :)))

    Lik

  10. labben sier:

    Jeg har dårlig samvittighet selv, for jeg klarer heller ikke tempoet. Vi får lese så mange som vi klarer =)

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s