A Room with a View

Forfatter: E.M. Forster
Utgivelsesår: 1908
Min utgave: 2011
Forlag: Hodder and Stoughton
Språk: Engelsk
Sidetall: 278
ISBN: 9781444736281

«Lucy Honeychurch arrives in Italy for the first time, dependent on a Baedeker travel guide and her stern chaperone, Miss Bartlett. As she explores Florence, she realises the constraints of her middle-class upbringing and finds herself attracted to George Emerson, a young man also staying at the Pension Bertolini. Then an impulsive kiss and the confusion that follows prompt a sudden departure from the city. Back in England and engaged to the domineering Cecil Vyse, Lucy meets George again. Caught between social obligation and a suppressed desire for a different life, she must learn how to be true to herself.»

————————————————————————

Baksideteksten oppsummerer omtrent hele handlingen. Det er ikke stort mer denne boken har å by på av handling. Det var likevel herlig å sitte ute i solen mens jeg leste nydelige beskrivelser av Firenze og artige beskrivelser av mennesker som gikk seg vill på jakt etter områder i Firenze. I starten av boken virket den som en fin sommerbok.

Historien er lite engasjerende, nesten kjedelig. Lucy surrer rundt i Firenze, sjelden alene, selv om hun drømmer om å oppleve ting på egenhånd. Det impulsive kysset skjedde så raskt at en uoppmerksom leser sikkert kunne gått glipp av det. Det var ikke tegn til lidenskap eller kjærlighet så vidt jeg kunne sjelne. I den andre delen av boken utvikler hun en staere og mer interessant side. Hun er ikke lenger like opptatt av å føye seg etter andres ønsker, men klarer heller ikke å løsrive seg fullstendig. Boken er preget av vel mange sammentreff som kunne gjort handlingen lite troverdig. Det har nok forfatteren også oppdaget, da han elegant forklarer hvorfor sammentreffene faktisk er troverdige:

‘Though, as a matter of fact, coincidences are much rarer than we suppose. For example, it isn’t pure coincidentality that you are here now, when one comes to reflect.’
To his relief, George began to talk.
‘It is. I have reflected. It is Fate. Everything is Fate. We are flung together by Fate, drawn apart by Fate – flung together, drawn apart. The twelve winds blow us – we settle nothing -‘
‘You have not reflected at all,’ rapped the clergyman. ‘Let me give you a useful tip, Emerson: attribute nothing to Fate. Don’t say «I didn’t do this,» for you did it, ten to one. Now I’ll cross-question you. Where did you first meet Miss Honeychurch and myself?’
‘Italy.’
‘And where did you meet Mr Vyse, who is going to marry Miss Honeychurch?’
‘National Gallery.’
‘Looking at Italian art. There you are, and yet you talk of coincidence and Fate! You naturally seek out things Italian, and so do we and our friends. This narrows the field immeasurably, and we meet again in it.’

Det avsnittet illustrerer også hvorfor en bok som i utgangspunktet fenger lite likevel får terningkast fire. Den er morsom. Selv om historien i utgangspunktet kjedet meg, selv om karakterene virket flate og uinteressante – noe som forøvrig ikke var tilfelle gjennom hele boken – så dukket det stadig opp avsnitt som fikk meg til å le. Forster har en særegen måte å skrive på som jeg liker. Hadde han skrevet om noe litt mer spennende enn en tenåringsjente som finner seg selv hadde jeg mest sannsynlig elsket boken. I rettferdighetens navn bør jeg vel også nevne at Forster, en homofil mann, skrev en meget troverdig bok om en ung kvinne.

Les A Room with a View for humoren.

Cecil’s voice came: ‘My dear Freddy, I am no athlete. As you well remarked this very morning, «There are some chaps that are no good for anything but books»; I plead guilty to being such a chap, and will not inflict myself on you.’
The scales fell from Lucy’s eyes. How had she stood Cecil for a moment? He was absolutely intolerable, and the same evening she broke her engagement off.

Jeg kan forsåvidt nevne at Forster gir et godt bilde på de begrensningene man finner i et klassesamfunn, og hvordan klasseforskjeller kan fortsette å ødelegge selv etter at noen fra en lavere klasse blir velstående. Gode nok blir de aldri. Med mindre noen fra middelklassen «finner seg selv» og finner ut at klasse ikke er noe som trenger å prege hvem vi er. Sentimentalt? Joda, litt. Men igjen, humoren og skrivestilen gjør at jeg ikke synes boken blir for sentimental likevel. Den er rett og slett ikke skrevet på en måte som gjør den sentimental til tross for den noe klisjeaktige historien. Ikke en fantastisk bok, men litt artig var den.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Bokanmeldelser, Forfattere F. Bokmerk permalenken.

11 svar til A Room with a View

  1. Flott omtale:) Hørtes ut som en spesiell bok å lese:) Ha en fin kveld:)

    Lik

  2. Pia sier:

    Denne filmen har jeg sett, og likte den veldig godt! Men tror ikke jeg kommer til å lese boka … Men kanskje jeg burde? Tror ikke den underfundige humoren du beskreiver kommer like godt frem i filmen …

    Ang. JOrden rundt på 200 dager, så tror jeg nok vi kan hente flere tips hos hverandre! Jeg har allerede fått mange gode tips hos deg ;)) Er usikker på hvor jeg skal reise neste gang, etter min tunge, finske bok, har jeg nå havnet over på noe lettlivet norsk;))

    Ønsker deg en glad dag!!
    Klem fra Pia

    Lik

  3. Jeg har denne boken, men den har aldri fristet noe særlig fordi den virker litt kjedelig. Jeg leste Forsters A Passage to India mens jeg studerte, og den var velskrevet, men treig. Neppe en fremtidig yndlingsforfatter. Kjekt å vite at boken er morsom, i det minste! 🙂

    Lik

  4. astridterese sier:

    Jeg har heller ikke lest boken, men jeg har sett filmen. Det var en veldig fin film, så kanskje er dette en historie som egner seg best på lerretet? 🙂

    Lik

  5. karinleser sier:

    Filmen er herlig, mye av det du nevner om humoren og klasseskillene kommer veldig godt frem i filmen fra 80-tallet som er fantastisk. Jeg har lest en del annet av denne forfatteren, blant annet Maurice og Howard's End. Jeg liker godt stilen veldig godt, men man må være riktig humør. Jeg skrev om Maurice her: http://karinleser.blogspot.no/2010/01/em-forster-maurice.html

    Lik

  6. labben sier:

    Den var litt spesiell ja. Hadde jeg klart å engasjere meg mer i karakterenes skjebne så hadde jeg nok likt den bedre.

    Lik

  7. labben sier:

    Lettlivet norsk høres bra ut =)

    Det er vanskelig å anbefale boken i og med at den ikke engasjerte meg veldig. I og med at jeg likte skrivestilen til Forster kan jeg i det minste anbefale at man prøver å lese noe av ham.

    Lik

  8. labben sier:

    Den var litt kjedelig. Også plutselig var den morsom. Og så gikk den tilbake til å være kjedelig. Neida, jeg likte måten Forster skriver på, men historien var ikke spesielt engasjerende.

    Lik

  9. labben sier:

    Det kan godt være. Jeg tror nok at jeg må se filmen en dag siden alle ser ut til å like den =)

    Lik

  10. labben sier:

    Maurice virket mer interessant enn A Room with a View. Det er ikke umulig at jeg gir den et forsøk en gang. Filmatiseringen av A Room må jeg nesten se etter alle anbefalingene =)

    Lik

  11. The Quill sier:

    Jeg har ennå ikke lest boken, men syntes filmen var grei nok.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s