The Woman in Black

Forfatter: Susan Hill
Utgivelsesår: 1983
Min utgave: 2011
Forlag: Vintage
Språk: Engelsk
Sidetall: 208
ISBN: 9780099563044

“A man may be accused of cowardice for fleeing away from all manner of physical dangers but when things supernatural, insubstantial and inexplicable threaten not only his safety and well-being but his sanity, his innermost soul, then retreat is not a sign of weakness but the most prudent course.”

Advokaten Arthur Kipps blir sendt til en liten landsby øst i England for å ordne opp i papirene til avdøde Mrs. Alice Drablow. I begravelsen ser han en kvinne i svart med et blekt og tynt – nesten deformert – ansikt. Ingen i landsbyen vil fortelle ham noe om kvinnen, men det er tydelig at de vet noe om henne, noe de er redd for å snakke om. Har det en sammenheng med det faktum at landsbybeboerne nekter å følge med Kipps til Mrs. Drablows hus? Hvem er kvinnen i svart?

I starten av boken presenterer Arthur Kipps familien sin for leseren. Konen og de mange barna. Ingen i familien vet noe om hans møte med kvinnen i svart, noe som gjør det første kapittelet ganske meningsløst. Forfatteren forsøker å vise hvordan hovedpersonen blir endret av hendelsene han selv beskriver, noe som burde være fullt mulig å gjøre uten å presentere en rekke karakterer uten relevante roller. Jeg tror faktisk boken hadde blitt bedre hvis den ble skrevet i presens, i stedet for at hovedkarakteren selv forteller sin historie lenge etter at det skjedde. Vi vet at han lever et lykkelig liv med en stor familie, så det som skjedde i fortiden forblir et minne, også for leseren. Dette skaper en unødvendig distanse mellom leseren og hendelsene som beskrives.

Jeg liker stedsbeskrivelsene i boken. Forfatteren levendegjør den lille, merkelige landsbyen hvor tiden har stått stille i mange år. Hvor oversvømmelser og tåke forhindrer kontakt med omverdenen oftere enn de fleste hadde taklet. Hill skaper en mystisk og skummel stemning. Desverre er ikke selve historien det minste skremmende. Jeg blir nysgjerrig på hvem kvinnen er, men det skjønner nok de fleste ganske raskt, raskere enn Kipps. Det blir for forutsigbart. Det er heller ingenting som tyder på at man burde frykte kvinnen. Det viser seg helt på slutten å være en feilvurdering, men når det nesten tar 200 sider før jeg i det hele tatt merker en antydning til frysninger er det ikke en effektiv og god skrekkroman. Selv ikke Kipps og en hund alene i det øde, skumle, forlatte huset til Mrs. Drablow ga meg gåsehud. Kipps mener selv at historien er mer skremmende enn de verste spøkelseshistorier, naturlig nok fordi han opplevde det. For ham var det virkelig. Men for leseren, som sammenligner historien med alle andre oppdiktede spøkelseshistorier, finnes det mange spøkelseshistorier som både er mer skremmende og bedre skrevet.

Pluss for en uventet og skummel vri helt på slutten, men ellers en lite engasjerende bok. Desverre. Jeg trodde jeg kom til å like denne.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Bokanmeldelser, Forfattere H. Bokmerk permalenken.

8 svar til The Woman in Black

  1. Siljeblomst sier:

    Jeg ble så vettskremt av filmen fra 1989 da jeg var 11 år, at jeg egentlig ble litt lettet over at romanen ikke var alt for skummel :-)Jeg har boka i hylla og skal lese den i løpet av året.

    Lik

  2. labben sier:

    Jeg ser for meg at den kan bli skummel på film, men i boken ble det tamt. Tror jeg må se en av filmatiseringene. Anbefaler du den fra 1989? Den har visst blitt filmatisert nylig, men Daniel Radcliffe spiller Kipps og jeg må innrømme at jeg ikke er spesielt glad i ham. Likevel, jeg har kun sett ham som Harry Potter, kanskje han ikke er like stiv i andre roller.

    Lik

  3. Siljeblomst sier:

    Den fra 1989 er veldig skremmende, og nesten en klassiker. Og den er nesten umulig å få tak i; på Amazon koster en brukt dvd 480 dollar (!!!!), mens en ny VHS koster 99,99 dollar!!! Den ligger på youtube, så det er en mulighet.

    Jeg kommer til å se nyinnspillingen; har sett traileren og jeg har en god følelse 😉

    Lik

  4. Jeg ble også lettet over å høre at boken er mindre skummel enn filmen fra 1989. Kanskje er den ikke like nifs for en voksen, men ingenting i verden kan få meg til å se den filmen på nytt – verken i ny eller gammel versjon.

    Litt synd at boken ikke er nifs, men da trenger jeg i hvert fall ikke å være engstelig for å lese den.

    Lik

  5. astridterese sier:

    Det hørtes egentlig ut som en bok jeg ikke trenger å bruke tid på. Jeg liker thrillere og grøssere, men de må være skumle ellers kan en lese noe helt annet! 🙂

    Lik

  6. Ingalill. sier:

    Ukjent for meg – og sånn tror jeg det forblir. Er selv ikke noe kjempefan av skummel, (foretrekker spennende), men hvis man første setter seg ned med noe som er antatt å være grøsserskummelt bør de skje noe før 200s.
    Helst med engang så man kan bruke resten av boka på å desensitivere seg -)

    Lik

  7. Rufsetufsa sier:

    Har så fryktelig lyst til å lese boka:)

    Lik

  8. Janicke sier:

    Denne så jeg på teater i London før jul. Skrekk og gru, den var ganske skummel. Men på slutten tok det helt av og det tippet litt over.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s