Kongstanken

Forfatter: Tor Bomann-Larsen
Utgivelsesår: 2002
Min utgave: 2011
Forlag: Cappelen Damm
Målform: Bokmål
Sidetall: 438
ISBN: 9788202225278

«Kongstanken utgjør første selvstendige del av beretningen om kong Haakon og dronning Maud. Med utgangspunkt i et overveldende materiale tar Tor Bomann-Larsen leseren med bak slottsfasadene og presenterer historien fra helt nye og overraskende vinkler. Boken føres frem til året 1896, sommeren da Fridtjof Nansen vendte hjem fra Polhavet i rollen som den oppstandne vikingkonge. Noen uker tidligere hadde prins Carl av Danmark giftet seg med prinsesse Maud av England. Ingen kunne vite at Norge skulle bli deres skjebne.»

Det var tilfeldigheter som førte til at jeg ble giret på å lese denne serien. Jeg har aldri vært interessert i kongefamilien, og har verken sett tv-programmer eller lest om den norske kongelige slekten tidligere. Jeg ser nyttårstalen enkelte år, men der stopper det. En dag så meg og samboeren et eller annet på tv (har glemt hva…) som gjorde at jeg gikk inn på wikipedia for å sjekke når kong Harald ble født. Etter å ha fått med meg den opplysningen fortsatte jeg å lese, og gikk lenger bakover i tid, for å lese om kong Olav og kong Haakon. Og plutselig fikk jeg lyst til å lære mer.

Det er rart å lese Kongstanken. Man får servert personlige opplysninger om prinser og prinsesser samtidig som man lærer ganske mye om den politiske situasjonen i Europa, sett fra de kongeliges ståsted. Og det er dette som er rart. Det er akkurat som å lese historie på nytt, med nye øyne. Leseren slutter å være en del av befolkningen som står utenfor og ser inn, men man er heller vitne til historiske beslutninger og utviklinger sett innenfra. Kongefamiliene var langt fra almektige i det tidsrommet som blir presentert i boken, 1864-1896, men de hadde likevel en grad av makt og innflytelse som vi ikke er vant med i vår tid. Og den brukte de for alt det var verdt.

Det aller merkeligste er å lese om hvordan mødre og fedre aktivt kjemper for å få barna sine fordelsaktig giftet bort, slik at slekten kan beholde og helst utvide sin posisjon i det europeiske maktspillet. Det var da ikke stas å bli konge av Grekenland, en umoderne sjørøverstat, men å få et barn giftet bort til kongelige i England, Tyskland (etter samlingen) og Russland, det var viktig. Også skader det ikke å la en sønn gifte seg med en prinsesse av Sverige-Norge. Som om det er et fett hvem som havner hvor, bare barna blir godt fordelt. Tenk dere forskjellen på å bli russisk prinsesse og britisk prinsesse. I det lange løp får du ikke mye makt uansett, men velger du Storbritannia får du i det minste leve.

Prins Carl (senere Kong Haakon) virker sympatisk, men han er langt fra en mann man kan beundre. Maud er tøffere, og vet hva hun vil. Ingen av dem virker som opplagte kandidater til Norges trone, men det er vel også litt av poenget til Bomann-Larsen. Hvordan de ender opp der blir ikke avslørt i den første boken, det kommer nok i den andre.

Absolutt en spennende bok, og jeg gleder meg til å lese videre. Det som trekker ned i dette første verket er at jeg bruker de første 200 sidene til å spørre meg selv: «Hvem var det?» «Hvem var han i slekt med nå igjen?» «Hvilket land kom hun fra?» «Hvilken Carl var dette?». Jeg var forvirret i store deler av boken, og begynte kun å få oversikt etter at mer enn halve boken var lest. Det er et hav av kongelige å holde styr på. Heldigvis blir det enklere å holde oversikt i den neste boken, som heter «Folket».

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Bokanmeldelser, Forfattere B. Bokmerk permalenken.

4 svar til Kongstanken

  1. De kongelige som virkelig gjør meg nysgjerrig, er de fra lenger tilbake i tid, spesielt de fra ca 1700-tallet. Det er noe med overgangen fra gammel til moderne tid, og kontrastene mellom kongelig og befolkning som er helt absurd å lese om. Som du nevner her var det viktigste å gifte seg med andre kongelige, og noen av dem var ravende gale. Men så lenge de hadde blått blod var liksom alt i orden. Jeg har ikke lest noen egne bøker om temaet, men blir helt oppslukt på engelske wikipedia når jeg først begynner å google. Mer underholdende enn fiksjonen;-)

    Lik

  2. Elida sier:

    Flott omtale! Eg har lest mykje kongelig før, og har kontroll på namna og spesielt barna til kong Christian IX, men nokon gonger held det hardt 😉 Nå har eg fått heim neste bok!

    Lik

  3. labben sier:

    Det var det som skjedde med meg, jeg ble ganske oppslukt (på norsk wikipedia faktisk), og så ble det bok, eller rettere sagt, bøker: jeg har fremdeles fire (etter hvert fem) igjen å lese.

    Jeg skrev oppgave om Peter den Store i Russland for noen år siden, og det var en artig oppgave å skrive =)

    Storbritannia har nok hatt mange interessante konger. Galskap er ikke uvanlig blant de kongelige. Sånn går det når man i generasjoner gifter seg med nær familie. Bomann-Larsen skrev faktisk en del om sykdommer som de kongelige i Europa var utsatt for på slutten av 1800-tallet.

    Lik

  4. labben sier:

    Takk =)

    Ja, jeg misunner deg den forkunnskapen du har. Det er nok enklere for deg å lese denne serien enn for meg. Men det går heldigvis an å henge med i svingene for oss som ikke har peiling også!

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s