Nicholas Nickleby

Forfatter: Charles Dickens
Utgivelsesår: 1839
Min utgave: 2011
Forlag: Vintage Classics
Språk: Engelsk
Sidetall: 944
ISBN: 9780099540793

Nicholas Nickleby er død. Familien hans er fattige og står uten viktige livserfaringer. Alt de har er hverandre, og en eneste mulighet til å klare seg – å be om hjelp fra Nicholas sin rike bror Ralph. De ber ikke om penger, men de ber om hjelp til å finne arbeid, slik at familien etter hvert kan forsørge for hverandre. Ralph hjelper Nicholas sin sønn, oppkalt etter sin far, med å få jobb ved en kostskole, under den ufordragelige bestyreren Mr. Squeers. Brutaliteten til Mr. Squeers og konen blir for ekstrem for Nicholas, og han drar fra skolen sammen med rømlingen Smike. Sammen må de finne ut hvordan de kan overleve utenfor skolens gjerder, og hvordan familien til Nicholas kan bli uavhengig av Ralph, som er en hard mann som ikke bryr seg stort om deres livskvalitet.

Det er vanskelig å beskrive plottet i denne boken, for den har egentlig ikke et håndfast plot. Vi følger familien Nickleby og menneskene de kommer i kontakt med, og det er en uforutsigbar reise. Vi drar fra London til en kostskole på landet, fra kostskolen til et teater i Portsmouth, fra teateret tilbake til London. Noen karakterer kommer og går, andre blir med på nesten hele reisen. Og, som forventet, er det karakterene som virkelig skaper magien i Nicholas Nickleby. Hvem faller vel ikke for karakterbeskrivelser som disse:

«The expression of a man’s face is commonly a help to his thoughts, or glossary on his speech; but the countenance of Newman Noggs, in his ordinary moods, was a problem which no stretch of ingenuity could solve.»

«He wore a sprinkling of powder upon his head, as if to make himself look benevolent; but if that were his purpose, he would perhaps have done better to powder his countenance also, for there was something in its very wrinkles, and in his cold restless eye, which seemed to tell of cunning that would announce itself in spite of him.»

Boken er i overkant sentimental, men jeg faller for det selv om jeg er bevisst på det. Jeg er med på å hate Ralph Nickleby og hans kalde, harde vesen. Jeg irriterer meg over bedreviteren Mrs. Nickleby, som tror hun er så verdensvant men som egentlig ikke forstår noe som helst om hvordan verden fungerer. Jeg synes synd på stakkars Smike og gråter med ham og hans minner fra kostskolen, jeg beundrer Nicholas sin lojalitet til den sykelige Smike, og jeg beundrer Newman Noggs for alt han gjør, for hans godhet og hans lure planer. Mest av alt elsker jeg tvillingbrødrene Cheeryble som prøver å gi Nicholas et bedre liv, og som er mer generøse enn noen andre litterære karakterer jeg har blitt kjent med. Det er umulig å ikke bli glad i denne boken og alle skjebnene man finner i den.

Nicholas Nickleby er en utdannet mann som ville klart seg fint i dagens England. Tiden Dickens beskriver er preget av fattigdom, uholdbare arbeidsvilkår, og få muligheter for foreldreløse ungdommer. Men vi møter en rekke karakter som klarer seg til tross for dårlige forutsetninger, noe som gjør at boken ikke virker utelukkende grå og dyster. Dickens presenterer et nyansert bilde, selv om karakterene hans er i overkant gode eller onde. Jeg vet ikke helt hvorfor, men når jeg leser Dickens bryr jeg meg ikke om akkurat det…

Boken er lang, ca. 850 sider, men den føles ikke lang. Ikke la lengden skremme deg fra å lese om Nicholas, for det er sjelden bøker fenger like mye. Jeg likte den faktisk hakket bedre enn Great Expectations, som kanskje er den best likte av Dickens’ bøker. Begge fortjener en anbefaling. Jeg kunne skrevet mye mer om boken og om Dickens’ geni, men desverre så er det snart tid for jobb. Desember=søndagsåpent. 2012 er Dickensåret og det kommer mange flere omtaler her på bloggen. Neste skal bli både lengre og grundigere, og målet skal være å overbevise alle om å lese minst en bok av Dickens i 2012.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Bokanmeldelser. Bokmerk permalenken.

7 svar til Nicholas Nickleby

  1. Elida sier:

    Eg har sett ein filmatisering av Nicholas Nickleby, og Christopher Plummer gjer virkelig sitt som den fæle Ralph Nickleby. Gleder meg til å lese denne boka!

    Lik

  2. Haruhi sier:

    Jeg har den i hylla, mer har tidligere latt meg skremme av lengden – og at jeg fram til nå, ikke har hørt noe om den (verken lovord eller ris). Nå skal den revurderes, kanskje blir den '12s første Dickens her i gården.

    Lik

  3. Ingalill. sier:

    Beundrer denne Dickens iveren. Klarer ikke selv å mønstre samme entusiasme, selv om jeg har svært begeistret for de få jeg har lest.
    Tror det er lengden som skremmer meg. Alltid tiltak å begynne på tunge, tykke bøker.
    Godt å høre at det har ingen betydning.

    Lik

  4. Jeg gleder meg bare mer og mer til å starte på Dickens .

    Lik

  5. Heksa sier:

    Jeg har også sett Nicholas Nickleby på TV, og har derfor veldig lyst til å lese den. Det får bli neste års utfordring tro jeg.

    Lik

  6. Anonym sier:

    Hvis du likte boka om Nicholas, må du bare skaffe deg Royal Shakespeare Companys filmede teateroppsetning! Den har gått på norsk TV, første gang omtrent i 1982 da den var ny, og senere, og den finnes helt sikkert på DVD. Det er en særdeles lang forestilling, men ikke kjedelig et sekund. Det er kvalitet i absolutt alt, slik bare engelskmennene kan få det til. Filmet med publikum i salen, som gjerne buer og hetser den gale skolemesteren Wackford Squeers, og på scenen er det minimalt med kulisser, for skuespillerne illuderer det meste selv. Skaff deg denne, sett av et par dager, og la deg henføre av ypperlig spill og historie!

    Lik

  7. Nå ble jeg så inspirert at jeg fikk lyst til å begynne på Dickens med en gang. Nicholas Nickleby er en av få Dickens-romaner jeg ikke har skaffet meg ennå, men det må jeg gjøre noe med snart. Store forventninger blir nok den første boken jeg begynner på i 2012, men av en eller annen grunn har jeg aller mest lyst til å lese The Pickwick Papers. Luksusproblem!

    Du har forresten helt rett i at man bare må falle for slike karakterbeskrivelser. Og så synes jeg bøkene bobler over av så mange merkverdige skapninger at det ikke gjør noe at de er enten gode eller onde.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s