Naken i Hijab

Forfatter: Gunn Marit Nisja
Utgivelsesår: 2011
Forlag: Juritzen
Målform: Bokmål
Sidetall: 298
ISBN: 9788282051385

«Live reiser sammen med en venninne på en etterlengtet ferie til det eksotiske Egypt. Det blir en reise som skal treffe Live rett i hjertet. En overveldende romanse utvikler seg mellom henne og den lokale Kareem. Men valgene Live nå tar, skal komme til å sende henne i møte med et Egypt hun ikke kjenner, et tradisjons bundet samfunn som stadig ligger og gnager mot den skinnende turistkulturen i Luxor by. En forelsket Live gifter seg med Kareem og flytter inn i hans familie hjem, etter å ha skrevet under på en ekteskapskontrakt som blir fatal. Det tar ikke lang tid før hun er fanget i hijab, og finner seg i handlinger fra Kareem som hun aldri ville akseptert i Norge. Etter å ha født sin datter forstår Live at hun må flykte fra en kultur som truer med å ødelegge både henne og den nyfødte ungen. Dette er en unorsk og vakker roman om en ung kvinnes kamp for kjærligheten og for sitt barn.»

Dere bør muligens vurdere å la være å lese videre hvis dere ønsker å lese boken selv. Jeg skriver nok litt vel detaljert. Med andre ord: SPOILER!

Jeg har inntrykk av at Live ikke har veldig god selvtillit. Hun er vant til at menn er mer interessert i den pene venninnen hennes, enn i henne. Kareem legger faktisk an på venninnen, før han i ettertid forteller Live at han ikke skjønner hvordan han kunne velge feil kvinne. Live var jo den eneste for ham. Det hjalp nok at venninnen dyttet ham vekk og uttrykket tydelig hvor lite interessert hun var, mens Live så på ham nærmest som den ultimate mann, men det får man selvsagt ikke høre fra Kareem.

Er hun naiv? Ja, så absolutt. Er det realistisk at hun kunne være så naiv? Ja, det vil jeg tro. En ung kvinne, på jakt etter nye opplevelser, med en selvtillit som ikke er på topp, vil så klart kunne være naiv når hun får oppmerksomhet av en nydelig og annerledes mann. Endelig finner hun en som kun har øyne for henne. En som kan gi henne en form for kjærlighet hun ikke har opplevd før. Dessuten er Kareem svært familieorientert. Han bor sammen med moren og en sykelig far, og ser på det som en selvfølge at han skal ta vare på dem. For Live, som kommer fra en familie uten sterke bånd, hvor hun har blitt nedprioritert gang på gang, må den familieorienterte Kareem virke som drømmemannen. I en slik situasjon er det lett for å lukke øynene for det faktum at det er for godt til å være sant…

Jeg liker måten Nisja har bygget opp romanen. Begynnelsen er romantisk, vi blir presentert for en slags storbyidyll. Men etter å ha lest baksideteksten vet vi at det ikke kan vare. Vi får etter hvert flere og flere glimt av Kareems farlige side, og idyllen blir brutt allerede samme dag som de gifter seg, da Kareem «mister» en liten valp fra en takterasse. Han kan ikke skjønne hvorfor Live blir så lei seg – det finnes jo tross alt en haug med løsvalper i byen, de kan jo bare skaffe en ny. Hvis man er snill kan man tenke at Kareems kalde reaksjon kun handler om kulturforskjeller. Han trenger ikke nødvendigvis være en kald og følesesløs person fordi han ikke reagerer på samme måte som Live. Men dette er kun første av mange episoder hvor Kareem viser hvem han egentlig er. Litt etter litt skjønner leseren hvilket mareritt Live har viklet seg inn i. Oppbyggingen minner om en thriller.

Samtidig som vi får mer innsikt i Kareems verden følger vi Lives forvandling fra en moderne, selvstendig, norsk kvinne til en underdanig kone. I begynnelsen føyer hun seg etter Kareems ønsker fordi det gjør ham glad, og fordi familien hans setter pris på det. Men etter hvert blir det klart at hun ikke skal gå med vestlige klær, at Hijaben skal beholdes på, og at hennes plass er i hjemmet. Kareem passer på å fjerne selvstendigheten til Live, bit for bit.

Kareem er en psykopat. Det må han være. Han er kontrollerende, voldelig, evner ikke å ha medfølelse med andre, men likevel kan han virke sjarmerende når han vil. Men dette er kun en karakter, og uheldigvis Lives store kjærlighet. Nisja viser ved hjelp av andre karakterer at Kareem ikke en en typisk egyptisk mann. Kvinnesynet i arabiske land er nok ikke helt etter vestlige kvinners ønske, men det er ikke kulturforskjellene som er det største problemet i denne romanen. Det er Kareems særegne personlighet. Faren hans, og til dels broren er sympatiske karakterer, som viser en helt annerledes mal for hvordan egyptiske menn kan være.

Og Live føyer seg hovedsakelig fordi hun tror deres opphold i Egypt kun er midlertidig. Alt vil endre seg når han får tillatelse fra myndighetene til å bli med henne hjem til Norge. Så hvorfor ikke prøve å følge Kareem og familiens skikker i mellomtiden? Til syvende og sist er det Kareem som skal vende seg til norsk kultur. Live er sterk, og når hun endelig forstår at Kareem aldri vil endre seg og faktisk kan true deres nyfødte barn, da gjør hun hva som helst for å komme seg vekk.

Romanen viser hvordan kjærlighet kan endre oss, hvordan kulturforskjeller kan komme mellom oss, og hvordan man kan være blind for en grusom realitet. Den var til tider ulidelig spennende, og jeg la den kun fra meg en gang (fordi jeg måtte, ikke fordi jeg ville). I tillegg er den lettlest, noe som gjør at den kan leses på en dag.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Bokanmeldelser. Bokmerk permalenken.

9 svar til Naken i Hijab

  1. Bai sier:

    Eg merker eg blir veldig skeptisk når eg ser forsida og les omtalen din. Eg liker ikkje bøker som byggjer opp under fordommane om at alle muslimske menn er psykopatar. Samtidig er det jo eit reelt problem at mange kvinner blir undertrykte av muslimske menn, og vi kan ikkje lukke augene for dette. Eg vil lese bøker som framstiller dette problemet, men eg vil ikkje lese bøker som framstiller dette med eit forståelseslaust vestleg blikk og på ein kulturimperialistisk måte. Får denne boka det til?

    Lik

  2. Nadiyya sier:

    Heisann fra forfatteren! Tusen takk for fin omtale som gledet meg veldig, jeg ser at du har funnet det i boka som jeg ønsket å formidle.

    Bai: Jeg kan, som forfatter, selvsagt ikke fortelle deg om jeg har fått til dette eller ikke, det får labben svare på, men jeg kan fortelle deg hva jeg forsøkte å gjøre:

    Jeg har selv bodd fire år i Egypt, vært en del av en muslimsk familie, og hatt det veldig godt der. Jeg ble varmt mottatt og gikk veldig langt i å bli «integrert», for å på best mulig måte kunne kjenne og forstå menneskene jeg var glad i der nede.

    I forhold til romanen var det viktig for meg at leseren skal bli relativt godt kjent med flere menn – som er motvekter til Lives kjæreste. Han er psykopat, ja – men dette er noe som like gjerne kan skje på Leknes eller i Levanger eller Larvik, som i Luxor.

    I tillegg er jeg glad for denne anledningen til å understreke at jeg slett ikke forteller noe om muslimer generelt, heller ikke om egyptere generelt, men om en problematisk situasjon som oppstår på steder hvor en tradisjonskultur kolliderer med en storstilt turistnæring. Hva skal man leve av når prisene stiger i takt med turistenes lommebøker? Helst turister kanskje… Dette fører til mange dilemmaer, ikke minst på moralen.

    Tusen takk Labben for en fin, grundig og reflektert omtale!

    Lik

  3. Rose-Marie sier:

    Jeg har kjøpt denne boka selv, og har den liggende på vent. I mellomtiden har jeg lest litt for og imot om denne boka, og jeg har også forståelse for Bais innvendinger. Samtidig synes jeg det er dumt at hver gang det skrives noe ufordelaktig om utenlandske menn, så blir dette umiddelbart tatt til inntekt for en stereotyp fremstilling av andre kulturer. Det finnes drittsekker over alt – i aller høyeste grad også blant nordmenn. 😉 I fiksjonens verden er ikke de snille interessante – ikke nok – det er ikke der det finnes flest av de «gode» historiene, i alle fall.

    Du skriver så reflektert, Labben, at jeg nå faktisk ser frem til å lese boka – mens jeg så langt har tenkt om jeg kanskje burde bytte den inn i en annen … Og så morsomt at forfatteren selv er med i diskusjonen! 😉

    Jeg kommer selv til å skrive om boka på min blogg når jeg har lest den om ikke så alt for lenge.

    Lik

  4. Nadiyya sier:

    Jeg skal altså ikke legge meg opp i andres opplevelse av boka – den er bare deres 😉

    Lik

  5. Ingalill. sier:

    Fin omtale, men jeg tror jeg hopper over. Litt fordi historien allerede nå er fortalt, både i handling, bakgrunn og intensjoner. Det eneste som gjenstår da er språket, og siden du ikke nevnte et ord om hvor fantastisk det var, regner jeg med at språket i seg selv ikke er en grunn til å lese. Dessuten har jeg lest Ikke uten min datter -)

    (herregud så sur jeg høres ut)
    Sa jeg at omtalen var fin. Helt enig med RM.

    Lik

  6. labben sier:

    Oj, her var det skjedd en del. Først: Det var ikke meningen å skrive for mye om boken. Jeg tenkte ikke over at jeg gjerne ødelegger spenningen for de som ønsker å lese den, så jeg skal skrive SPOILER i omtalen.

    Bai: Jeg syns ikke det virker som om Kareem skal være en typisk egypter. Flere egyptiske karakterer reagerer på hans oppførsel, og vi får møte lykkelige egyptiske familier, som har det livet Live ønsker seg. Kareem er det sorte fåret i familien, og de skammer seg over ham.

    Som Rose-Marie sier er det ikke alltid de snilleste karakterene som er de mest interessante. Kareem er psykopat. Det at han i tillegg er egypter og muslim (som for øvrig drikker og stjeler, noe familien ikke setter pris på) kan sies å være tilfeldig. Kulturforskjellene ser man bedre når man sammenligner Live med søsteren og moren til Kareem. De har ganske forskjellige holdninger og meninger om hvordan en kvinne skal leve. Men så har Kareem også en annen søster som var helt uenig med familien om hvordan hun skulle leve, som derfor har flyttet fra familien. Hennes livsstil kan sies å være mer vestlig enn resten av familiens måte å leve på (dog ikke helt vestlig selvsagt – det hadde ikke vært troverdig, hun er egypter hun også). Vi blir med andre ord ikke presentert for et svart/hvitt-bilde av Egypt og egyptere.

    Det er forsåvidt også interessant å lese om Kareems oppvekst, som forklarer en del om hvordan egyptiske menn lever, og det har lite å gjøre med hans mentale tilstand.

    Rose-Marie: Jeg syns du bør lese boken. Jeg tror ikke du trenger å være redd for at egyptere fremstilles for unyansert. Det kan selvfølgelig være at du finner andre aspekter ved boken du ikke liker, men finn ut av det selv. Historien er både interessant og spennende =)

    Ingalill: Det språklige var ikke en grunn i seg selv til å lese denne boken, men det var heller ikke en grunn til å la være. Men jeg skjønner godt at jeg har røpet vel mye av handlingsforløpet, jeg skal prøve å passe meg for det heretter =)

    Jeg syns ikke det var en sur kommentar, heller en ærlig en. Det må være lov å hoppe over de bøkene man ikke faller helt for når det finnes så mye man kan lese. Jeg har selv hoppet over mange bøker som får gode omtaler, fordi jeg rett og slett ikke blir interessert nok.

    Nadiyya: Lykke til med neste bokprosjekt =)

    Lik

  7. Ingalill. sier:

    Not to worry. Det er nok bare jeg som er sensitiv på spoilersiden -), men jeg hadde/har ikke tenkt å lese den uansett, så det gjør jo ingenting. Tenkte egentlig mer på forfatterintensjonene, fordi jeg føler de legger sterkere føringer for hvordan boka skal oppfattes enn for mange plotdetaljer.

    – og du sa jo ingenting om hvorvidt hun kom seg unna eller ikke, det er det viktigste
    – fra et plottsynspunkt.

    Lik

  8. Nadiyya sier:

    Hehe, var veldig usikker på om jeg skulle kommentere, men måtte jo takke for omtalen, så klarte jeg ikke late som om jeg ikke hadde sett kommentaren under 🙂 Blir litt engasjert som debutant vet du. Kanskje jeg også skulle skrive «spoiler»…? 😀 Ønsker dere alle en nydelig litterær høst.

    Lik

  9. Bai sier:

    Det høyrest lovande ut! Då trur eg jammen eg også skal lese denne boka.

    Nadiyya: Eg uttrykte meg kanskje litt vel kritisk i går kveld. Poenget mitt var bare å spørje om korleis denne boka var. Det er ein jungel der ute, av bøker som tar opp kulturkonfliktar på ein meir eller mindre vellukka måte. Eg har ikkje kapasitet til å lese alle saman, og har vel prøva og feila meir enn eg har prøva og lukkast med bøker om denne tematikken. Eg vil veldig gjerne lese gode og romanar om denne typen tematikk, men eg trur ikkje eg orker å lese fleire av dei som bare bygger opp fordommar og skaper endå større barriærer.

    Det du skriv om turistindustri versus svak økonomi høyrest veldig interessant ut. Det er ein tematikk eg ofte tenker på og synest er problematisk, når eg er ute og reiser sjølv.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s