Jamrach’s Menagerie

Forfatter: Carol Birch
Utgivelsesår: 2011
Forlag: Canongate Books
Språk: Engelsk
Sidetall: 304
Utgave: Kindle

«The first room was a parrot room, a fearsome screaming place of mad round eyes, crimson breasts that beat against bars, wings that flapped against their neighbours, blood red, royal blue, gypsy yellow, grass green.»

Jaffy Brown er en ung gutt som bor i London på 1800-tallet. Etter et tilfeldig møte med en tiger som stakk av fra sin eier, blir Jaffy tilbudt en jobb hos Jamrachs dyreeksportfirma. Jaffy har en egen evne til å knytte bånd med alle slags dyr og stortrives i sin nye jobb. Han jobber under en gutt som heter Tim, som kun er et år eldre enn ham selv, noe som fører til mange prøvelser for Jaffy. Tim skal stadig vise hvem som er sjefen og Jaffy må finne seg i mange urettferdigheter. De to klarer likevel å bli venner, og blir begge etter hvert med på en reise til fjerne øyer for å finne en drage og få den tilbake til England og til en interessert kjøper.

Romanen er delt opp i tre deler, og det føles nesten som om jeg har lest tre forskjellige bøker. Den første handler om en ung fattiggutt som prøver å skape et liv for seg selv og for sin mor i London. Denne delen er full av livlige beskrivelser av både London og karakterene vi møter i byen, det er en sjarmerende oppvekstroman, hvis stil minner om Dickens’ bøker. I del to møter vi en eldre Jaffy som skal ut på sjøen for første gang. Han er spent, men usikker, og han er sjalu på Tim som virker mer sikker, og som er en av de få som ikke blir syk av å være på sjøen. Denne deler minner om de klassiske eventyrromanene til blant annet Stevenson og Doyle. De drar til en ny verden og finner en mektig skapning som de fanger og prøver å ta vare på. Slutten av del to og hele del tre tar for seg en utslitt og sint Jaffy som har mistet meningen med livet. Han har eldet 30 år på noen måneder, og føler at han befinner seg på utsiden av samfunnet. Jeg skal ikke skrive hva denne deler minner om, for det kan avsløre hva som skjer, men igjen så føles det som man leser en helt annen bok enn man gjør i de to første delene.

Det merkelige er at de tre helt forskjellige historiene fungerer godt sammen, til tross for at karakterene og settingen føles helt ulike i alle delene. Historien går fra å være sjarmerende, til å være spennende for så å bli grusom, hjerteskjærende. Det er en voldsom utvikling i en relativt kort bok, men likevel får jeg ikke inntrykk av at forfatteren haster gjennom historien. Vi blir godt kjent med Jaffy og Tim, pluss en rekke andre karakterer jeg ikke har nevnt. Som leser blir man en del av Jaffys verden, og det føles aldri som om man går glipp av noe viktig. Det føles derimot som om man får mye bok for pengene – en lang historie på kun 300 sider.

Jaffy er en snill gutt, som desverre må ta noen tøffe valg i livet. Han er ikke perfekt, og sliter med å leve med noen av valgene han tar. Han er en troverdig karakter som utvikler seg enormt i løpet av de 300 sidene, men han følger ingen tradisjonell utviklingslinje fra rampete unggutt til svigermors drøm. Det går opp og ned, og vi ser tydelig konsekvensene av de umoralske handlingene han må ty til, til tross for at de ikke trenger å rettferdiggjøres. Jamrach’s Menagerie er en meget god bok, med mange lag. Jeg anbefaler den helhjertet (til tross for at jeg fremdeles heier på Julian Barnes).

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Bokanmeldelser, Forfattere C. Bokmerk permalenken.

6 svar til Jamrach’s Menagerie

  1. Ingalill. sier:

    ahh, synd at deg ble så kort frist på disse Bookerbøkene, for så langt høres de alle svært leservennlige ut.

    (hentet julian barnes på biblioteket idag, gleder meg!)

    Lik

  2. labben sier:

    Jeg er godt fornøyd med kvaliteten på bøkene så langt, så dette er et artig prosjekt. Jeg merker likevel tidspresset, og skrev altså denne omtalen to dager på etterskudd (for ikke å snakke om alle omtalene jeg IKKE har skrevet, men de har ikke noe med Bookerprisen å gjøre i det minste. Tror drømmen om å skrive omtale om alle bøkene jeg leser kommer til å ryke i år).

    Det blir spennende å lese hva du syns om Barnes. De bloggerne som har lest den har også likt den godt, men jeg tror nok jeg er den eneste som har den på favorittlisten (all time, ikke bare til Bookerprisen).

    Lik

  3. labben sier:

    Jeg linker forresten til alle omtalene som skrives før 18. oktober, så sett i gang med å lese Barnes når du får tid, og ikke vent med omtalen 😉

    Lik

  4. Haruhi sier:

    Hvis det fortsetter sånn, så tror jeg jøye meg at jeg må lese alle de nominerte etter at prisutdelingen 🙂

    Lik

  5. labben sier:

    Jeg er litt usikker på om den neste omtalen vil bli like positiv, men de to første bør du så absolutt få med deg =)

    Lik

  6. Tine sier:

    Takk for fin omtale. Fant den og (bloggen din) da jeg ville lese litt om boken før jeg begynner å lese den. Fin blogg du har 🙂

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s