Dubrovsky

Forfatter: Alexandr Pushkin
Utgivelsesår: 1841
Min utgave: 2008
Forlag: Vintage Books
Språk: Engelsk
Sidetall: 95
ISBN: 9780099529477

Vi møter to venner, en rik og mektig og en med betydelig færre midler. Den bemidlede, Kirila Petrovich Troekurov, blir fornærmet da vennen, Dubrovsky, nekter å følge en av hans ordre, og bestemmer seg for å ta hevn. Han går til retten for å skaffe seg rettigheter til Dubrovskys eiendom. På et syltynt grunnlag lykkes han med dette. Sønnen til Dubrovsky kommer hjem akkurat i tide til å se faren dø, hovedsakelig på grunn av håpløshet og lav livsvilje. Han bestemmer seg for å skaffe rettferdighet på vegne av faren, uansett hvordan det kan oppnås. Sammen med farens tidligere ansatte danner han en bande som går etter rikmannsfolk. Det store målet er Troekurov. Lykkes han?

Svaret på det siste spørsmålet er det desverre ingen som vet. Romanen ble aldri fullført, og det går dårlig for Dubrovsky junior i de siste sidene. Dubrovsky forelsker seg i Troekurovs datter, og han går langt i å hjelpe henne med å unnslippe farens tyranni. Men følelsene han har for datteren svekker ham, og gir Troekurov en mulighet til å komme seirende ut av konflikten med Dubrosvky. Jeg vil vite hva som skjer videre. Vinner Dubrovsky og rettferdigheten til slutt? Eller ender det tragisk, slik den ufullstendige versjonen gjør?

Dubrovsky er en russisk Robin Hood. Stjeler kun fra de rike, har sin egen moral og rettferdighet. Alt han gjør er riktignok ikke like moralsk, men han viker aldri fra sin egen oppfattelse av ordet. Pushkin tar i denne romanen opp moralske temaer, så vel som politiske temaer. Når er rik mann kan bruke retten til å regelrett stjele en annen manns eiendom er det noe galt med både det rettslige og politiske systemet i landet.

Romansen mellom Dubrovsky og fiendens datter er også et interessant aspekt ved boken. Det er Dubrovskys hat som gjør ham sterk, mens kjærligheten gjør ham sårbar. Dette fører til den tragiske slutten, som egentlig ikke var ment som en slutt. Spenningstoppen blir ofte nådd når man er ca. 2/3 ut i enkelte romaner, hvor man på slutten nøster opp trådene og ender opp med en lykkeligere slutt. Jeg vet ikke om det var slik Pushkin hadde sett for seg at historien skulle fortsette, men jeg velger å se for meg en fin slutt for våre helter og heltinner. Hvis ikke blir historien meget dyster.

Pushkin har skrevet en utrolig fengende og spennende bok. Jeg hadde ikke lyst til å legge den fra meg, og jeg ble ufattelig frustrert da jeg skjønte hvor slutten kom og at jeg aldri kom til å få vite hva som egentlig skulle skje. Det er et moderne eventyr med dybde. Jeg begynner for alvor å tro at Pushkin er en mann alle bør få med seg. Etter en novelle og en ufullstendig roman er jeg uten tvil klar for mer. Men neste gang skal jeg lese en historie han har fullført.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Bokanmeldelser, Forfattere P. Bokmerk permalenken.

7 svar til Dubrovsky

  1. Når forfatteren ikke rekker å skrive avslutning, må man som leser steppe inn og gjøre jobben for ham. Ikke tenke hvordan man helst skulle ønske at det endte. Men hvordan tror man, ut fra resten av boken, at forfatteren mente at det skulle avsluttes? Fortsatt frustrerende, men en interessant tanke likevel. Og bedre enn bare å legge boken fra seg uten følelsen av closure.

    Lik

  2. Bai sier:

    Puskhin står på leselista mi også.

    Spennande tankar du har der, Line, om å fullføre boka for forfattaren. Det har eg ikkje tenkt på før.

    Lik

  3. Karin sier:

    Alle burde lese Pusjkin. Han er Russlands store forfatter, men han er veldig lite kjent utenfor Russland. I Russland er ikke Tolstoj og Dostojekvskij i nærheten av å ha hans berømmelse – omtrent alle kan sitere Pusjkin. Det er veldig synd at han døde (skadet i duell) så ung, hvem vet hva mer som ville ha kommet. Samtidig er det kanskje er det derfor han er så populær?

    Jeg har ikke hørt om denne boka – takk for tipset:-)

    Lik

  4. labben sier:

    Line: Jeg tror neppe jeg kjenner tankegangen til Pushkin godt nok etter en novelle og en uferdig roman til å fullføre romanen for ham. Siden historien minnet om en mer moderne versjon av Robin Hood tenkte jeg det var passende med en lykkelig slutt, selv om historien i seg selv ikke er spesielt lykkelig. Jeg hadde dog foretrukket om Pushkin selv kunne fullført historien. Da hadde den nok blitt bedre enn noe jeg kunne diktet opp 😉

    Bai: Så bra! Jeg tror vi begge har mye godt i vente fra den kanten =)

    Karin: Er det derfor han har så mange ufullstendige verk, fordi han døde ung? Jeg lurer på om jeg har spurt deg om dette tidligere også, men har du noen Pushkinfavoritter som du kan anbefale? Jeg har alle novelle og romanene hans samlet i en stor bok, men jeg har ingenting annet av ham.

    Lik

  5. Ingalill. sier:

    Ok, jeg skal også lese Pushkin.

    psstt, alle vet vel at Lisbeth Salander og Blomquist strålte lykkelig i hvitt og ungene kom som perler på snor?
    Garantert det Stieg ville skrevet!!

    Lik

  6. Karin sier:

    Ville bare si at jeg har sett spørsmålet ditt og kommer tilbake med svar:-)

    Lik

  7. Karin sier:

    Nå har jeg tenkt!

    Min ultimate favoritt er verseromanen Jevgenij Onegin. Den er ikke enkel å lese, jeg har en norsk oversettelse fra 60-tallet. Jeg har sett den som opera flere ganger og liker historien veldig godt.

    Jeg innbiller meg at du har lest Spardamen? Den anbefales. Ellers så har du Kommandantens datter. Så har jeg lest en historie av han som jeg husker at jeg likte godt, men jeg husker ikke hva tittelen er. Går litt i surr her…

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s