The Prince of Mist

Forfatter: Carlos Ruiz Zafón
Utgivelsesår: 2010
Forlag: Phoenix
Språk: Engelsk
Sidetall: 208
ISBN: 9781780220000

Max og familien flytter til en liten kystby for å komme seg unna krigen. Året er 1943. Familien har komt seg unna bombing og ødeleggelser, men det de ikke vet er at de fremdeles er i fare. Byen rommer mange hemmeligheter, og det samme gjør huset de bor i. Sønnen til familien som bodde der før forsvant, og ble antatt druknet. Hva skjedde egentlig med ham? Kan Max være i fare?

Alle har hørt om «Vindens Skygge», de fleste har lest den. Det inkluderer også meg. Selv om jeg likte boken var det ikke en stor opplevelse å lese den, og historien ble fort glemt. Av den grunn har jeg enda ikke lest oppfølgeren, «Engelens Spill» og hadde ikke voldsomme forventninger til «The Prince of Mist». Jeg ignorerte likevel skepsisen min da jeg så boken i butikken, for baksideteksten gjorde meg både spent og nysgjerrig. Etter å ha lest boken har jeg lært meg to ting:

  1. Stol alltid på egne inntrykk (magefølelse)
  2. Aldri inngå avtaler som virker for gode til å være sanne, de inngås for en høy pris
Punkt nummer to hadde flere av innbyggerne i den lille byen hatt godt av å tenke gjennom. Men hadde de gjort det så hadde gjerne ikke boken blitt like spennende. For spenning var det bøttevis av. I innledningen blir vi introdusert for en barneidyll – en sjarmerende kystby med strender og fine hager, et sted jeg gjerne ville flyttet til. Max og søsteren får seg en ny venn, og sammen utforsker de et gammelt skipsvrak. Sommeren og livet er herlig. Stemningen endrer seg da Max finner en ukjent hage full av statuer. De ser nesten levende ut. Fra det øyeblikket skjønner vi at idyllen snart vil sprekke. Vi lærer mer om familien som bodde i huset tidligere, og etter hvert forsvinner statuene i hagen. På dette punktet begynner boken å bli uhyggelig.
Historien tar virkelig av når vi møter fyrvokteren, som forteller om sin fortid og om møter med «The Prince of Mist». På dette punktet er det umulig å ikke være hektet. Ståle, på bloggen Skrift, beskrev så fint følelsen jeg satt med når jeg leste siste halvdel av boken:

«Er det flere enn meg som med glede minnes de herlige stundene med spenningslesing som barn og tenåring? Zafóns The Prince of Mist tok meg tilbake til denne opplevelsen av skrekkblandet fryd som jeg sant å si knapt har opplevd siden den gang da.»


Skrekkblandet fryd er nøkkelordene. Historien fylte meg med skrekkblandet fryd – en følelse som gjør at jeg vil huske denne boken i lang lang tid fremover. Jeg kommer til å lese den om igjen, og jeg kommer til å introdusere mine barn for den når jeg en gang kommer så langt. Det var en fantastisk historie som jeg nok ville elsket enda mer da jeg var mindre, men som jeg fremdeles kan sette pris på i dag. Zafóns første er også han beste, ihvertfall mener jeg det!
Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Bokanmeldelser, Forfattere Z. Bokmerk permalenken.

9 svar til The Prince of Mist

  1. Ladybug sier:

    Strålende anmeldelse! Jeg har også lest Vindens Skygge, skal innrømme at det tok lang tid før jeg følte meg virkelig inn i historien. Kan heller ikke si den satte store spor i meg, selv har jeg Englenes Spill her på lydbok men har ikke kommet i gang med den.

    Prince of Mist har jeg lyst til å lese etter å ha lest dine tanker omkring boken.

    Lik

  2. Rose-Marie sier:

    Så morsomt at du går så til de grader god for denne! Jeg kjøpte boka (på engelsk) sist jeg var i London, og har den liggende på vent. Jeg elsket nemlig Vindens skygge, men var ikke fullt så begeistret for Engelens spill (selv om den ikke akkurat var dårlig – den var imidlertid ikke i nærheten av Engelens spill). Gleder meg til å lese denne boka etter å ha lest din glitrende anmeldelse!

    Lik

  3. Elin sier:

    Den boka har jeg ikke lest, men en fin anmeldelse:) Du er flink til å anmelde:)

    Lik

  4. labben sier:

    Ladybug og Rose-Marie: Skal ikke garantere at dere kommer til å bli like begeistret som meg, men gi den en sjanse =) skulle den ikke falle i smak er det i det minste en kort bok. Men jeg håper dere liker den! Det er alltid vanskelig å vite om andre voksne vil like ungdomsbøkene jeg leser (jeg har ikke likt alle selv heller).

    Elin: Takk, det var en koselig kommentar =)

    Lik

  5. Ladybug sier:

    Nei, det er vanskelig å garantere at andre vil like en bok like godt som en selv. Det er bare en sjanse vi må ta 😉

    Lik

  6. labben sier:

    Hehe sant nok… men jeg føler meg sikrere i mine anbefalinger av voksenbøker enn ungdomsbøker, siden de fleste som leser bloggen min er kommet forbi ungdomsalderen. Jeg syns det er fint at jeg fremdeles kan få fantastiske leseropplevelser når jeg leser ungdomsbøker, selv om jeg strengt tatt er voksen. De har ikke mistet sin magi =)

    Lik

  7. Fantastisk anmeldelse! Denne går rett opp på leselisten min 🙂

    Lik

  8. labben sier:

    Takk =) Gleder meg til å lese hva andre syns om den!

    Lik

  9. Ståle sier:

    En herlig liten bok som det var vanskelig å legge fra seg og sombød på en tur, slik jeg selv skriver (for selv å sitere meg) «tilbake til bandommens leseopplevelse». Artig at du siterer meg i omtalen din – og artig at du selv finner den samme gleden i The Prince of Mist som det jeg gjorde 🙂

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s