3/52: The Landlady

Det siste jeg gjorde i 2010 var å anmelde en merkelig, men nydelig, bok av Roald Dahl. Han har en helt egen evne til å få leseren til å leve seg inn i historien, uansett hvor sær eller utrolig den er. Nå kan jeg legge til «…uansett hvor forutsigbar den er.»

«The Landlady» handler om Billy Weaver som har reist til en ukjent by i forbindelse med jobben. Han trenger tak over hodet og en seng å sove i. Billy ble på forhånd tipset om en pub med overnattingsfasciliteter, men på veien dertil oppdager han en «bed and breakfast», og instinktene hans får ham til å banke på døren. En eldre dame åpner umiddelbart. Hun gir ham en hel etasje for seg selv, og ber ham skrive i gjesteboken. Der ser han at hun kun har hatt to gjester tidligere, og begge navnene virker kjente. Mens han prøver å plassere navnene lager damen en kopp te til ham, som smaker som bitre mandler.

Det hele var ekstremt forutsigbart. Den gamle damen var for koselig, hun måtte selvfølgelig være en gærning. De tidligere gjestene hadde uten tvil vært i avisen fordi de forsvant plutselig (og ble aldri funnet igjen…) og den bitre smaken til teen, vel dere skjønner vel kanskje den også?

Alle som har lest noen skumle historier i sin tid vil med en gang skjønne hvordan denne historien ender. Det virker nesten som om det er meningen at det skal være forutsigbart. Det jeg syns var merkelig var hvor lite jeg brydde meg om forutsigbarheten. Atmosfæren Dahl skaper med de ordene han velger gjør historien utrolig spennende, og jeg hadde nok ikke klart å legge den fra meg før jeg hadde lest slutten om den så var 100 sider lang (den var i realiteten ganske kort). Dahl suger leseren inn i sitt univers, enten han skriver for barn eller voksne. Selv om forutsigbarheten trekker ned likte jeg denne novellen, og kommer uten tvil til å lese mer fra boken «Tales of the Unexpected». Dahl engasjerer. Uansett hvilke problemer man kan ha med teksten, så er ikke mangel på engasjement ett av problemene.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Bokanmeldelser. Bokmerk permalenken.

4 svar til 3/52: The Landlady

  1. Jeg husker «Dip in the Pool» og «Lamb to the Slaughter» veldig godt. Spesielt førstnevnte grøsser jeg over bare jeg tenker på den, men ikke fordi den er fæl. Det er, som du sier, noe med hele atmosfæren i novellene. «Mrs Bixby and the Colonel's Coat» er også forutsigbar, men jeg syntes den var rasende festlig.

    Lik

  2. labben sier:

    Ja, det er noe med måten han skriver på som alltid fenger. Målet er å lese ut alle novellesamlingene jeg begynner på i løpet av året, og jeg tror jeg kommer til å kose meg med denne. Det blir spennende å se hvor stor variasjon det er i novellesamlingene.

    Nå må jeg finne ut om jeg har de tre du nevner i boken min, ble ganske nysgjerrig på dem =)

    Lik

  3. Bai sier:

    Du har veldig rett i det du seier, om at det er stor spenning i desse novellene til Roald Dahl, sjølv om dei er forutsigbare. Det er liksom noko med måten han skriv på. Eg hugsar eg låg på hytta og grøssa til desse forteljingane, då eg var yngre. Dei hadde noko heilt spesielt med seg. Eg trur eg er klar for ei omlesing.

    Lik

  4. Kathleen sier:

    Uæh, jeg kan ikke huske jeg syntes denne var forutsigbar. Lenge siden jeg leste den da, kanskje så mye som ti år siden. Jeg ble i hvertfall sykt sjokkert. Og fikk gåsehud. Men then again, da var jeg jo ung og hadde sikkert ikke lest nok før.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s