Kurt Kurér

Forfatter: Erlend Loe
Utgivelsesår: 2009
Forlag: Cappelen Damm
Målform: Bokmål
Sidetall: 241
ISBN: 9788202336189

Det er borgerkrig i lille Norge, og som i USA på slutten av 1700-tallet er det også denne gangen Nord mot Sør. Eksilbergenseren Hellføkk skaper opprør der han kan, og ødelegger alle innfartsårer fra Sør til Nord. Han kontrollerer Nord-Norge. Midt i kaoset befinner truckføreren Kurt seg. Han er nemlig kurér, og har fått i oppgave å levere et viktig brev. Men kommer han frem? Og hva skjer med borgerkrigen?

Først bør jeg kanskje nevne at jeg ikke vet svarene på spørsmålene jeg stilte ovenfor. Desverre har jeg ikke rukket å lese boken ferdig – jeg skylder på jobb og håndball-em. Men etter 150 sider føler jeg meg likevel kvalifisert nok til å presentere mitt inntrykk av boken så langt. Mitt forhold til Erlend Loe har vært fantastisk fra jeg åpnet den første siden i Stille Dager i Mixing Part, og det har ikke endret seg etter at jeg åpnet Kurt Kurér. Selv om dette er en barnebok er det ikke vanskelig å gjenkjenne stilen til Loe. Den enkle, delvis tørre humoren er på plass, og jeg digger det!

Historien er actionpreget, det skjer noe hele tiden og vi møter stadig nye karakterer. De fleste er forresten ganske håpløse, både dem fra Sør og Nord, men Kurt har i det minste ståpå-vilje. Han er stolt av sitt nye yrke, og skal for enhver pris levere brevet. Det at karakterene er fargerike og til tider ganske tullete er langt fra negativt – det bidrar med ekstra sjarm. Jeg blir ihvertfall sjarmert. Fotnotene er kanskje det gøyeste av alt boken har å tilby. Tonen er seriøs, men det er ikke alt innholdet:

«Stjørdalselva er en femti kilometer lang elv som strekker seg fra svenskegrensen og ned til Trondheimsfjorden like ved Værnes lufthavn. Min morfar har for øvrig en gang observert en beruset pilot som stakk fra en fest og tok et fly og fløy det under brospennet på den gamle brua nederst i Stjørdalselva. Piloten mistet jobben, men fikk den tilbake da krigen kom, slik at han kunne dra til England og være med og slippe bomber sammen kameratene sine.»

Og hvem kan la være å like følgende dialog:

– Har du noe nytt til meg? hvisket den ene.
– En kurér er på vei nordover, hvisket den andre.
– Det hvisket du jo til meg i går, hvisket den første.
– Gjorde jeg? hvisket den andre.
– Ja, for pokker, hvisket den første.
– Hva hvisket vi om det? hvisket den andre.
– At kuréren måtte stanses, hvisket den første.
– For enhver pris? hviskespurte den andre.
– Ja, hvisket den første.
– Må han ikke komme levende frem? hvisket den andre.
– Korrekt, hvisket den første.
– Så han må først stanses og deretter dø? hviskespurte den andre.
– Korrekt igjen, hvisket den første.
– Jeg tar meg av det, hvisket den andre.
– Du hvisket det samme i går, hvisket den første, – så nå blir jeg litt i tvil, merker jeg.
– Jeg tar saken, hvisket den andre. – Stol på meg.

Jeg er med andre ord fan av denne boken. Tegningene var også tøffe og et fint tilskudd til historien. Min favoritt er tegningene av sønnen til Kurt, forkledd som en gammel mann. Den må dere få med dere! Siden historien er rettet mot barn, og dermed ikke helt når opp til Loes fantastiske voksenbøker, får den terningkast 4 av meg. Men jeg er rimelig sikker på at den hadde fått terningkast 6 hvis jeg hadde vært ti år yngre. Jeg kunne ønske jeg kjente flere barn, for Kurt Kurér hadde blitt en fin julegave. Nå gleder jeg meg til å finne ut hvem som vinner borgerkrigen (om noen i det hele tatt klarer den bragden) og om Kurt er en flink kurér.

Kurt Kurér er anmeldt i forbindelse med Cappelen Damms bokbloggturné. I går var det Bokelskerinnen som blogget om boken og i morgen er det Dorthea sin tur.