Of Mice and Men

Vel, folkens, snakk om å dumme seg ut. Etter flere mislykkede forsøk på å lese Hemingway da jeg var 17 år, og etter å ha lest baksideteksten på mange andre amerikanske klassikere fant jeg ut at disse amerikanerne ikke var noe for meg. Som det stabeistet jeg er har jeg ikke forlatt denne fordommen mot alle amerikanske bøker som ikke er moderne før jeg leste Of Mice and Men av John Steinbeck forrige uke. Og den ble utelukkende lest fordi min mor insisterte på at denne var fantastisk – en bok jeg ikke kunne gå glipp av. Alt jeg kan si er: takk mamma, jeg skylder deg en tjeneste. Etter denne store leseropplevelsen er det ikke utelukket at jeg prøver meg på Hemingway igjen en dag også.

Of Mice and Men er en tynn bok, som rommer en stor fortelling. Den ble skrevet av John Steinbeck og publisert på 1930-tallet. Boken handler om George og Lennie, to menn som leter etter gårdsarbeid i California. Lennie er stor og kraftig, men også mentalt tilbakstående, og havner ofte i trøbbel uten at det er med vilje. George har gitt et løfte om å passe på Lennie, og prøver å holde dette løftet etter beste evne. Men George kan ikke redde ham ut av enhver situasjon…

Jeg skjønte med en gang hvilken type karakter Lennie var og det er faktisk en tv-serie som har æren for det. Criminal Minds hadde en episode som omhandlet et ektepar som ble drept med en øks. Det var de tre barna deres som fant dem. Det viste seg at personen som stod bak drapene var en stor, tilbakestående mann, som hadde likt den yngste datteren og fulgt etter henne hjem. Foreldrene skremte ham og hans reaksjon var å beskytte seg med øksen. Det han gjorde var grusomt, men han var som en liten unge – redd og uten forståelse for hvordan verden fungerte. Styrken hans hadde forferdelige konsekvenser, selv om intensjonene alltid var gode. Det var ham jeg så for meg da jeg leste denne boken.

For Lennie er som en unge – en veldig sterk unge. Han elsker mus, for det er så godt å stryke på pelsen deres. Men han aner ikke sin egen styrke og dreper dem en etter en. Han ville også kose med valpen, men da den er ulydig slår han til den, og det som var ment som et forsiktig klaps blir et dødelig slag. Lennie er en god arbeider, som drømmer om å bo med George på en egen eiendom hvor han kan ha kaniner. Men når George snur ryggen til en kveld skjer en katastrofe. Slutten var grusom å lese, men likevel en perfekt slutt.

Of Mice and Men er en nydelig historie som det er vanskelig å glemme. Historien er enkel, og beveger seg sakte fremover, men forfatteren får sagt mye med få ord. Dialogene er skrevet på dialekt, noe jeg i utgangspunktet trodde ville være plagsomt, men som egentlig gjør historien mer virkelig for meg som leser. Alt George drømmer om er håpløst å nå fordi han ikke er i stand til å ta vare på Lennie. Han prøver så godt han kan, men ansvaret er for stort for en mann. Til slutt må han gjøre det verst tenkelige. Fortellingen om George og Lennie er gripende – det er ingen tvil om at dette er en klassiker som fortjener en stor leserskare.

Boken har jeg lest i forbindelse med min leseutfordring, og den representerer 1930-tallet. Jeg har enda ikke lest en bok fra 1800-tallet i denne utfordringen, så neste klassiker skal ha blitt skrevet i løpet av det århundret. Den foreløpige planen er å lese enten Wuthering Heights eller en av Dickens bøkene, David Copperfield eller The Pickwick Papers.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Bokanmeldelser, Forfattere S. Bokmerk permalenken.

9 svar til Of Mice and Men

  1. Karin sier:

    Hemingway sine bøker er fantastiske. Den absolutte favoritten er The Old Man and the Sea. Det er ei tynn, tynn bok som har noen vidunderlige beskrivelser av denne fiskeren. Jeg husker spesielt godt beskrivelsen av hendene hans….

    Ellers så anbefaler jeg også A Moveable Feast, som er en selvbiografisk roman om årene i Paris (mellomkrigstiden). Han skriver blant annet om møter med Gertrude Stein og om en biltur han har med F. Scott Fitzgerald (forfatteren av The Great Gatsby). Jeg kunne godt tenkt meg å ha levd i Paris på denne tiden, full av forfattere og kunstnere…

    Hemingway skrev jo en drøss av romaner og noveller, jeg håper du finner noen du liker:-)

    Lik

  2. labben sier:

    Jeg husker ikke lenger hvorfor jeg ikke likte hans bøker, men det kan være jeg ikke ga dem nok tid (jeg har ikke lest ut en eneste bok av ham) eller kanskje jeg var for ung, eller i feil humør da jeg prøvde å lese dem. Uansett er jeg klar for å gi ham en ny sjanse. The Old Man and the Sea blir nok den første jeg leser, men liker jeg den blir det mange flere.

    Takk for tipsene, jeg er ganske optimistisk og tror jeg kommer til å finne noen jeg liker =)

    Lik

  3. HildeSol sier:

    Denne burde jeg jo lese… Den brukes mye som klassesett, bare av den grunn hadde det vært greit å ha være gjennom den. En gang… når jeg kommer meg gjennom den eviglange vil-lese-listen…

    Lik

  4. Boklaug sier:

    Jeg husker jeg leste «Of Mice and Men» på videregående. Pliktlesning blir aldri til lyslesing, men her om dagen dro jeg den jaggu frem igjen. Den skal snart leses med vellyst og ikke plikt.

    Jeg deler Karins syn på «A Moveable Feast». Det kan selvsagt ha en sammenheng med at jeg gikk på skole i det jeg tror er det samme bygget som Stein bodde i.
    Jeg likte ikke så godt den nobelsvinnende kortromanen «The Old Man and the Sea». Da foretrekker jeg heller «For Whom the Bell Tolls» og «A Farewell to Arms».

    Hemmingway blir jo beskrevet som en typisk maskulin forfatter (gudene vet hva som menes med det). Han skriver utrolig langt, og utrolig detaljert om noe helt ubetydelig, som egentlig handler om noe helt annet enn det han faktisk skriver. I utgangspunktet er det en egenskap jeg ikke setter veldig pris på, men med Hemmingway fungerer det godt.

    Ellers: Fint innlegg. Det er herlig å lese blogginnlegg om bøker som har en personlig og ærlig touch.

    Lik

  5. Kasiopeiia sier:

    Og jeg som har hørt at filmen (faktisk) er enda bedre enn boka!

    Lik

  6. Ingalill. sier:

    Jeg liker både Heminingway og Steinbeck, men sistnevnte best, morsommere, selv om det er ganske mye tragedie der også. Grapes of Wrath er fantastisk. Cannery Row fornøyelig.

    – også må du jo lese Wuthering Heights
    (kan ikke ha bokblogg uten å ha lest Emily 🙂

    Lik

  7. labben sier:

    Hildesol: Les den! Men jeg skjønner problemet, der er altfor mange bøker som burde leses, man må prioritere på en eller annen måte, det går ikke å lese alt med en gang.

    Kasiopeiia: Filmatiseringer av denne boken har jeg ikke sett, men det er kanskje noe å vurdere. Jeg ser for meg at den kan fungere veldig fint som film.

    Boklaug: Jeg mener å huske at jeg prøvde meg på tre forskjellige bøker av Hemingway – For Whom the Bell Tolls, The Old Man and the Sea og The Snows of Kilimanjaro. Ingen av dem fenget, men jeg husker ikke hvor mye jeg leste av dem, kanskje ga jeg dem ikke en god nok sjanse. Det er så lenge siden at jeg ikke husker det. Jeg er ganske nysgjerrig på om jeg kan like ham nå =)

    Ingalill: Jeg skal uten tvil lese mer av Steinbeck, takk for tips =) Wuthering Heights tror jeg må leses snart, kanskje det blir mer enn en klassiker i desember. Jeg likte både Jane Eyre og Pride and Prejudice, vi får se om jeg kan like denne også. Men er det ikke slik at de fleste liker enten Jane Eyre eller Wuthering Heights? Eller i det minste liker en av dem mye bedre enn den andre?

    Lik

  8. Ingalill. sier:

    Jeg liker BÅDE Jane Eyre og Wuthering Heights, ble sittende å tenke litt på om jeg likte den ene bedre enn den andre, men tror de stiller ganske likt.

    2 mørke dystre helter og helt ulike heltinner, men lag på lag med mening og budskap. Begge er nødvendige – det gjelder også ALT av Jane Austen 🙂

    Lik

  9. Hvis du ikke klarer å finne noe du liker av Hemingway, er du ikke alene om det. Jeg har lest «Den gamle mannen og havet» og «Farvel til våpnene» pluss en del noveller, og blir nesten misunnelig når jeg hører andre si at det er fantastisk litteratur. Jeg synes ikke det er dårlig, bare uengasjerende og kjedelig. Jeg tror handlingskurven er for flat for meg, og jeg synes den ene setningen er den andre lik. Steinbeck har jeg derimot ikke lest ennå, men har både «Vredens druer», «Om mus og menn» og «Øst for Eden» i bokhyllen. Din utmerkede anmeldelse fikk ham til å høres veldig spennende ut, så det tror jeg kan være bøker for meg!

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s