The Oxford Murders

En argentinsk matematikkstudent skal tilbringe et år i Oxford. Hybelvertinnen er en eldre kvinne som en gang var med på å dechiffrere nazistenes Enigma-koder. En dag finner han henne myrdet. Ved hjelp av matematikk og logiske rekker utfordrer morderen den kjente matematikkprofessoren Arthur Seldom. Men hvordan skal symbolene tolkes? (Bokklubben, 2010)

Jeg likte denne boken fra første side. Oxford er en av mine favorittbyer, og på grunn av Inspector Morse syns jeg det er en passende setting for krimbøker. Karakterene var interessante, og boken var lettlest og spennende. Matte var mitt favorittfag på barneskolen, men etter det hoppet jeg over på samfunnsvitenskapen. Jeg hadde dermed få forkunnskaper for å kunne forstå det som handlet om matte i denne boken. Men heldigvis for meg ble ikke innholdet i denne boken altfor intellektuelt – oss normale dødelige kunne uten problemer henge med.

Etter en lovende start ble jeg mer og mer skeptisk. Den var fremdeles lettlest og spennende, men forfatteren begynte å komme med svært tydelige hint angående hvem som var skyldig. Såpass tydelige hint at jeg ble sikker på at han prøvde å villede meg – og det viste seg å være riktig. Det burde gå an å lede meg i feil retning uten å gjøre det åpenlyst at det er det han prøver på. Alle i denne boken hadde over gjennomsnittet peiling på logiske serier og mattematiske formler, og det gjorde mange til mulige mistenkte. Det ble for mange faktorer i denne boken som var meget usannsynlige, noe som ødelagte leseropplevelsen til en viss grad.

Forfatteren hentet seg inn igjen på slutten. Løsningen likte jeg godt – spesielt det som omhandlet uønskede og uante konsekvenser av handlingene til en som var delaktig i hendelsene i boken. Løsningen var latterlig enkel, men det var det som var så genialt: den var enkel nok til at jeg avfeide den tidlig. Og konsekvensene jeg nevnte var med på å heve inntrykket av boken, nettopp fordi den gjorde løsningen tragisk.

Til slutt må jeg nevne at boken er filmatisert, og jeg så filmen etter å ha lest ferdig boken. Jeg er glad jeg leste boken først, for samboeren min ble ganske forvirret. Filmen forklarer ikke det som skjer på samme måte som boken. I tillegg var en rekke detaljer endret (dog ikke løsningen), noe som igjen forvirret meg. Jeg er klar over at filmskapere må endre en del når bøker skal filmatiseres, men jeg skjønner ikke hvordan endringene som ble gjort i forbindelse med denne filmen bidro til noe som helst:

– Hovedpersonen gikk fra å være argentisk til å være amerikansk (Elijah Wood)
– Hovedpersonen spillte squash i stedet for tennis
– Hovedpersonen ble innvolvert i et trekantdrama som ikke hadde noe som helst med boken å gjøre (viktig med masse sex i filmer tydeligvis)
– Hovedpersonen dro til Oxford for å møte Seldom i filmversjonen. I boken ante han ikke at Seldom befant seg i Oxford.
– En biperson gjorde merkelige ting i filmen som ikke hadde noe med boken å gjøre, og som ikke var viktig for historien.
– Den gamle damen som døde var plutselig moren, og ikke bestemoren til en av bipersonene.

Jeg likte boken, selv om det var enkelte momenter som ødelagte for helhetsinntrykket. Når det gjelder filmen tror jeg det er like greit å styre unna.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Bokanmeldelser, Forfattere M. Bokmerk permalenken.

5 svar til The Oxford Murders

  1. venstregaerning sier:

    Hmm, denne høres i grunn ganske interessant ut. Kanskje leselisten min blir nødt til å legge på seg igjen…

    Lik

  2. labben sier:

    Hehe ja, de leselistene blir ofte litt overvektige 😉

    Lik

  3. venstregaerning sier:

    Det kunne vel ikke vært mer sant. Min har vokst med 4 titler bare i dag. 😛

    Lik

  4. Julie sier:

    Jeg har sett filmen. Visste ikke at den var basert på en bok. Jeg tror faktisk filmen står en plass i hylla… Den gjorde ikke videre inntrykk, var et halvinteressant kjøp i en matbutikk en dag jeg kjedet meg tror jeg, så jeg har ikke tenkt noe mer på den. Konseptet er jo i og for seg spennende, da. 🙂

    Lik

  5. labben sier:

    Konseptet er spennende, og jeg likte som sagt boken, men den var ikke like god som jeg trodde den skulle være etter å ha lest begynnelsen. De jeg gir 4 i terningkast er bøker som har gitt meg en fin leseropplevelse der og da, men som fort blir glemt, og aldri blir lest igjen.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s