Crime and Punishment

Forfatter: Fyodor Dostoevsky
Utgivelsesår: 1998
Forlag: Oxford University Press
Språk: Engelsk
ISBN: 9780192833839
Sidetall: 576

«I wanted to overstep all restrictions as quickly as possible… I killed not a human being but a principle! Yes, I killed a principle, but as for surmounting the barriers, I did not do that; I remained on this side… The only thing I knew how to do was kill! And I could not do that properly either, it seems…»

Mange sammenligner Leo Tolstoy og Fyodor Dostoevsky, og de fleste har en favoritt som de argumenterer for at skriver bedre enn motparten. Jeg leste Tolstoy for første gang da jeg var 16 år, og har likt alt jeg har lest av ham. Syv år senere kan jeg endelig si at jeg også har lest Fyodor Dostoevsky, og kan melde meg på samtaler som omhandler begge disse store forfatterne. Men er de egentlig sammenlignbare? Begge er russere og begge levde i samme tidsperiode, men de har vidt forskjellige perspektiver. Tolstoy fokuserer på overklassen, og skriver om alt fra døden til seksuell lidenskap. Han portretterer sterke kvinneskikkelser, han utforsker tradisjonelle levesett og ser på urett, spesielt rettet mot bønder. Dostoevsky, derimot, har stort fokus på fattigdom, og hans perspektiver kommer fra lavere klassesjikt. I Crime and Punishment utforsker han psykologiske aspekter av drap, og så vidt jeg har skjønt er også gambling et stort tema i bøkene hans.

Nå er det kanskje litt tidlig i forhold til å kunne si mye om Dostoevsky i og med at jeg kun har lest en av hans bøker, men mitt inntrykk så langt er at det er unødvendig å sammenligne disse forfatterne. Begge er utrolig viktige for russisk kulturhistorie, og de er viktige for alle oss som er interessert i andre kulturer, andre tidsaldre, eller mennesker generelt. Er man opptatt av å lære noe om menneskene i Russland på 1800-tallet vil man gå glipp av mye hvis man nøyer seg med å lese verk av kun en av dem. Tolstoys Anna Karenina er en fantastisk skildring av en kvinne som ikke lar seg binde av moral og regler i samfunnet hun lever i. Dostoevskys Crime and Punishment er en skremmende skildring av en mann som ønsker å heve seg over samfunnet og dets regler – som ikke evner å forstå eller takle konsekvensene av hans handling. Jeg er mektig imponert av begge bøkene, og kan ikke enda påstå å ha en favoritt. Om det endrer seg vil tiden vise. Jeg har fremdeles mange spennende leseropplevelser til gode, som The Brothers Karamazov, The Idiot og War and Peace.

Dette innlegget handler lite om boken Crime and Punishment, og for det beklager jeg, men det er skrevet såpass mye om den fra før av at det er vanskelig å tilføye noe nytt. Det jeg kan si er at jeg er imponert av hvordan forfatteren klarer å få oss til å lide sammen med Rodion Romanovich Raskolnikov. Det er en intens stemning i hele boken, og frem til vi begynte å nærme oss slutten håpet jeg at han skulle slippe straff. Det er ikke hver dag jeg heier på en øksemorder. Romanen er ikke lettlest, men den er heller ikke grusomt tung. Den er ganske stillestående, i den forstand at vi ofte befinner oss på samme sted lenge og er vitne til lange samtaler både mellom karakterene og Raskolnikovs samtaler med seg selv. Men ikke la deg skremme av det. For de som ikke har fått med seg hva denne boken dreier seg om kopierer jeg baksideteksten. Les den, og les boken:

‘I wanted to make myself a Napoleon,’ states Raskolnikov, ‘and that is why I killed her.’

Crime and Punishment (1866) is the story of a murder committed on principle, of a killer who wishes by his action to set himself outside and above society. A novel of great physical and psychological tension, pervaded by Dostoevsky’s sinister evocation of St. Petersburg, it also has moments of wild humour.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Bokanmeldelser. Bokmerk permalenken.

5 svar til Crime and Punishment

  1. Julie sier:

    Jeg kjøpte jo den boka her tidligere i år, som du kanskje husker, og den står i hylla. Det krever mot og viljestyrke å ta den ned og begynne på den, jeg trenger et spark i baken. 😛 Men jeg gleder meg uansett til den dagen jeg føler meg motivert, det er vel ingen tvil om at det er et stort verk.

    Lik

  2. labben sier:

    Hehe det er ofte et slit å skulle motivere seg til å begynne på de store verkene. Men de er ofte enklere å lese enn hva man forventer. Jeg stresset med denne i begynnelsen, men det er ikke rart.. å begynne på en slik bok midt i eksamensforberedelser var tungt. Det førte til at jeg tenkte boken var tyngre enn den egenlig var, og jeg slet med motivasjonen for å plukke den opp igjen og fortsette lesing. Da jeg endelig fant den frem igjen brukte jeg ca to dager på de siste 300 sidene. Det hadde ikke gått hvis ikke boken var både interessant, godt skrevet og ikke altfor tung.

    Jeg vil tro du kommer til å like denne boken. Men les den når du er motivert, og når du ikke har hundre andre ting å konsentrere deg om =)

    Lik

  3. christinebonnegolt sier:

    Huh. Der minnet du meg på at jeg er midt i «Crime and Punishment». Det var DEN jeg holdt på med da «Mockingjay» kom ut!

    …kanskje greit å begynne på nytt nå.

    Lik

  4. labben sier:

    Hehe det gikk et halvt år fra jeg leste de første 200 sidene, til jeg leste de siste 300 sidene. Merkelig nok husket jeg det jeg allerede hadde lest veldig godt da jeg fant ut at det var på tide å lese den ferdig. Så jeg fortsatte der jeg slapp, uten at det var problematisk.

    Jeg kunne nok ikke gjort det med en hvilken som helst bok, men denne satt seg visst fast i hodet mitt.

    Lik

  5. christinebonnegolt sier:

    Jeg lurer på om jeg kanskje også kan det. Den er så angstfylt at den liksom brenner seg fast, jeg føler jeg husker hele greia rimelig greit så langt. Verdt forsøket hvertfall!

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s