Orkanger

Forfatter: Johan B. Mjønes
Utgivelsesår: 2010
Målform: Bokmål
Forlag: Aschehoug
ISBN: 9788203197987
Sideantall: 160

Dette er historien om Terje og Børge, mobbeoffer og mobber. Vi møter dem først som barn, hvor begge skildrer hverdagen på hver sin måte: Terje er livredd for friminuttene på skolen, mens Børge føler seg urettferdig behandlet for ting som skjer i friminuttene. Vi møter dem igjen i voksen alder. Terje er psykolog og skal vurdere om Børge er stabil nok til å ta vare på sin datter etter brudd med moren til datteren. Terje får dermed mulighet til å hevne sin ulykkelige barndom. Til slutt treffer vi dem som pensjonister med mange usagte følelser fremdeles iboende. Klarer de, etter et langt livsløp, å forstå hverandres handlinger, og kanskje viktigere, å tilgi dem?

Mjønes har valgt et interessant perspektiv, hvor vi blir kjent med begge sider av en sak. Børge har uten tvil temperamentsproblemer, men som barn klarer han ikke å innse egne feil og skylder heller på klassekamerater, lærere, foreldre og på mobbeofferet selv, Terje. Til og med når han prøver å være venner med Terje går det galt – for han er jo så irriterende. Terje prøver å gjøre seg usynlig, men lykkes ikke. Han holder følelser inne i frykt av å gjøre foreldrene ulykkelig, noe som gjør ham svært ensom. Begge partenes følelser blir godt beskrevet, og gjør videre hendelser i boken forståelige, selv om jeg hadde lyst å skrike til Terje: IKKE GJØR DET!

Når de møtes igjen 30 år senere ser nemlig Terje ingenting annet enn den manipulative, ondskapsfulle mobberen han måtte takle som liten. Han kan ikke skjønne at Børge kan ha positiv innflytelse på datterens liv, og velger å «redde» både henne og moren fra Børge. Stakkars Børge kjenner ikke igjen Terje, og skjønner ingenting når han ikke får utvidet rett til samvær med sin datter, men heller betydelig innskrenket samvær. Mobbeofferet får sin hevn, uten at han egentlig ser på det som hevn. I Terjes øyne er det han gjør helt forsvarlig.

Jeg syns det er spennende at vi får innblikk i tre forskjellige faser i livene til de to mennene. Vi følger dem fra start til slutt, og uten å røpe for mye om hva som skjer når de møter hverandre igjen som gamle, kan jeg si at det går ikke helt som planlagt. Det blir ingen happy ending – noe jeg syns gjør slutten realistisk. Problemet med denne romanen er at den er veldig tynn, og man får ikke god tid til å bli kjent med og opparbeide sympati med noen av karakterene. Historien blir dermed like tynn som romanen. Likevel syns jeg Mjønes gir oss gode innblikk i livene deres, jeg kunne bare ønske at det hadde vært flere innblikk som gikk mer i dybden.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Bokanmeldelser, Forfattere M. Bokmerk permalenken.

7 svar til Orkanger

  1. Lena sier:

    Denne skal jeg lese så snart jeg er ferdig med Før jeg brenner ned (som forøvrig er grøssende god!). Og dobbeltforøvrig er jeg litt nervøs over at 1. nov nærmer seg..

    Lik

  2. labben sier:

    Jeg har fått med meg at det er mange som liker den (før jeg brenner ned), kanskje jeg må ta med meg et leseeksemplar fra jobben.

    Når det gjelder nervøsiteten så er vi to. Jeg aner ikke hvordan dette skal gå i tillegg til skolearbeid, jobb og all lesingen jeg driver med på fritiden. Men man vet jo ikke før man prøver.. jeg gleder meg litt også =)

    Lik

  3. Ingalill. sier:

    Denne ligger høyt i bunken min også, liker hva jeg hører, men har det med å sovne bare jeg ser en bok for tiden, så ting tar tid 🙂

    Lykke til med 1.nov. (uansett hva det er 🙂

    Lik

  4. labben sier:

    Denne leser du ut på et par timer. Hvis du vil ha noe lettlest, men ikke enkel litteratur, passer nok Orkanger fint =

    1. November skal vi begynne å skrive en roman på 50 000 ord. Den skal være ferdig 30. November. Der kommer nervøsiteten inn..

    Lik

  5. Ingalill. sier:

    Ahh roman, da skjønner jeg skrekken,
    forsterker lykkeønskningen min 🙂

    Lettlest og kjapp er midt i blinken.

    Lik

  6. labben sier:

    Takk for lykkeønskning, jeg tror jeg trenger det. Men gøy blir det nok enten jeg fullfører eller ikke =)

    Lik

  7. Lena sier:

    Gøy blir det helt sikkert! Det er i alle fall en flott mulighet til å endelig komme i gang. Heldigvis er det frivillig deadline:)

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s