The Cement Garden

Etter at en søskenflokk på fire mister både faren og moren over kort tid bestemmer de seg for å la være å kontakte barnevern eller politi, og benytter seg av anledningen til å holde sammen i eget hjem.

Boken er – i mangel på et bedre ord – ekkel. McEwan beskriver en husholdning som er helt hinsides kontakt med den virkelige verden, og forholdene innad i søskenflokken er usunne, for å si det mildt. Den er også fantastisk godt skrevet. Til tross for at en del av meg hadde lyst å stoppe lesningen grunnet den grufulle atmosfæren i boken var det umulig å legge den fra seg. Det var noe merkelig fascinerende med interaksjonene dem imellom og med handlingene deres, og det at jeg får frysninger av boken (uten at det er en skummel bok) sier sitt om hvordan forfatteren klarer å komme under huden på leseren. Dette er omtrent så langt i fra en koselig bok som man kommer. Den bryter med de fleste konvensjoner og normer, og mange har med rette sammenliknet boken med The Lord of the Flies av William Golding, i forhold til akkurat dette punktet.

Jack, som forteller historien, er på mange måter en typisk tenåringsgutt. Hele søskenflokken er i utgangspunktet ganske normale, og mange av deres reaksjoner på å miste foreldrene og på sin nyvunnet frihet er også vanlige. Det er det som gjør denne boken så ekkel; når man tar normale barn og plasserer dem i en unormal situasjon kan det skje mye man verken kan forutse eller forvente. McEwan viser dette tydelig, uten å ty til overdrivelser eller klisjeer. Det er skrevet mange bøker om hva mennesker er i stand til som vi egentlig ikke ønsker å vite at vi er i stand til, og dette er kanskje en av de beste. Dessuten blir det ekstra uhyggelig når det er barn det handler om.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Bokanmeldelser, Forfattere M. Bokmerk permalenken.

2 svar til The Cement Garden

  1. Janke sier:

    Jeg likte denne veldig godt. Den er ekkel, jeg er enig i det. Og den er uforutsigbar. Jeg ble overrasket hele veien – og utfordret.

    Lik

  2. Rose-Marie sier:

    Jeg slutter meg til dette! Boka er rett og slett makaber på en subtil måte. Og slik er de fleste av McEwans bøker, selv om han her tar det litt lenger ut enn han pleier.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s