Etter Skjelvet

Denne novellesamlingen er det første jeg har lest av Haruki Murakami. Dette innlegget blir kort. Jeg ble skuffet.

Neida, jeg skal skrive litt mer enn det. Boken består av seks noveller som handler om mennesker som på en eller annen måte har blitt berørt av et stort jordskjelv i Kobe. Som regel er de indirekte berørt. To av novellene likte jeg. Den ene var skjør og fin og litt annerledes. Mye kan skje når man lager et stort bål på stranden av drivved fra Kobe. Den andre var absurd og sær, men på en god måte. En kjempefrosk vervet en ganske ordinær mann til å kjempe mot den store ormen som ble vekket av jordskjelvet i Kobe og ville lage et nytt jordskjelv i Tokyo. De fire siste husker jeg så vidt en uke etter at jeg fullførte boken. Jeg ble rett og slett ikke fenget. En forklaring på hvorfor har jeg desverre ikke. Murakami skriver ikke dårlig, så jeg føler ikke jeg kan klage på det. Han traff meg rett og slett ikke. Men jeg kommer nok til å prøve Murakami igjen. Neste gang blir det en roman.

«Ikke misforstå meg. Jeg føler ikke noe personlig hat eller noen uvilje mot Makken. Jeg ser ham for eksempel ikke som legemliggjøringen av all verdens ondskap. Om jeg ikke har noe direkte ønske om å bli venner med ham, synes jeg likevel det må være plass for slike som ham her i verden. Verden er som en diger frakk, og den trenger lommer i alle slags størrelser og varianter. Men akkurat nå har det kommet til et punkt der Makken er så sinna at han er livsfarlig. Han har tatt opp i seg all slags hat, slik at han, og hjertet hans, har svulmet opp og nådd gigantiske dimensjoner. Han har vokst seg større enn han noengang har vært. På toppen av det hele kom jordskjelvet i Kobe for en måned siden og rev ham løs fra en dyp og deilig søvn. Det voldsomme raseriet førte til en slags åpenbaring der han fikk det for seg at han kunne sette i gang et jordskjelv selv, og at han skulle gjøre det her i Tokyo. Jeg har mottat pålitelig informasjon om tid og sted fra noen av mine mest dyrebare, krypende venner. Den vil ikke slå feil.»

Denne novellen gjorde det verd å lese boken! Den gjør at den får terningkast fire. Uten den hadde det blitt tre. Snart skal noen andre få overta den. Enten den som vinner konkurransen eller den som kjøper den på Fretex. Jeg håper den fenger dem…

Dette innlegget ble publisert i Bokanmeldelser, Forfattere M. Bokmerk permalenken.

2 svar til Etter Skjelvet

  1. Ingalill. sier:

    Som en som ikke helt forstår meg på Murakami selv synes jeg det er litt godt å lese om andres som ikke faller pladask 🙂

    Jeg hører på Elskede Sputnik på lydbok fortiden og trodde først den var mer ordinær og tilgjengelig, men neihei.
    – måtte tilslutt gjøre som jeg har gjort med alle Murakamibøker jeg hittil har lest – legge bort alle forsøk på forklaringsmodeller, tolkninger, begjær etter orden og betydning og prøve og nyte historien.

    Kanskje det er poenget??

    Liker

  2. labben sier:

    Det er gjerne det som er poenget ja =) Men for å nye må det fenge, selv om man gir slipp på alle mulige forklaringsmodeller. Jeg tror nok at det er fullt mulig å overanalysere en bok – og da blir mister den nok mye av sjarmen. Du får prøve å nyte historien, og jeg får prøve igjen med en roman, så kanskje vi blir fenget begge to.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s