Gulliver’s Travels

«In three Days your Friend the Secretary will be directed to come to your House, and read before you the Articles of Impeachment; and then to signify the great Lenity and Favour of his Majesty and Council; whereby you are only condemned to the Loss of your Eyes, which his Majesty doth not question you will gratefully and humbly submit to; and Twenty of his Majesty’s Surgeons will attend, in order to see the Operation well performed, by discharging very sharp pointed Arrows into the Balls of your Eyes, as you lie on the Ground.»

Rekk opp hånden de som trodde at Gulliver’s Travels var et koselig eventyr for barn?! Ikke det? Nei, du har rett. Dog, han finner snillere folk enn de i Lilliput…

————————————————————————-

Jeg er nå ferdig med den første boken i min Leseutfording, og som du nok har skjønt er det Gulliver’s Travels av Jonathan Swift jeg har lest. I utfordringen min representerer denne boken litteratur skrevet før år 1800.

Gulliver er en skipslege og ganske eventyrlysten. Han holder seg sjelden hjemme med kone og barn, men reiser heller rundt på de syv hav for å oppdage verden. Vi får høre om fire av reisene hans i fire ulike deler i denne boken, og ingen av dem går som planlagt. På den første reisen forliser skipet til Gulliver, og han ender opp på øyen Lilliput hvor han bor en god stund blant mennesker som er har en høyde på ca 15 cm. På reise nummer to blir skipet ført ut av kurs på grunn av en storm og blir tvunget til å gå i land på en fremmed øy. Nok en gang befinner Gulliver seg blant uvanlige folk – denne gangen er befolkningen større enn Gulliver, ca 9 meter høy. På den tredje reisen blir skipet angrepet av pirater og Gulliver havner i sjøen, nær en flygende øy som kan flytte på seg. Her er befolkningen kun opptatt av mattematikk og musikk, og ingenting annet. På den fjerde og siste reisen begår mannskapet på skipet mytteri mot Gulliver, og forlater ham på en øde øy. Her oppdager han et samfunn hvor hestene styrer og menneskene er en uintelligent, skitten og uutviklet rase, kalt yahooer av hestene.

Hvert sted Gulliver havner presenterer spesielle utfordringer for ham, som å lære seg språk for å kunne kommunisere og det å lære seg skikker og normer for å kunne fungere på samme måte som resten av befolkningen. Men han klarer ikke helt å tilpasse seg på de første tre stedene. Han er i starten meget fascinert av Lilliput, men hans fascinasjon endrer seg raskt til avsky da regjeringen i landet ønsker at han skal knuse et av nabolandene og redusere det til en provins av Lilliput. Han nekter, og blir dømt for forræderi, og rømmer landet.

Brobdignag har også sine utfordringer, spesielt det faktum at innbyggerne ser groteske ut for Gulliver. Såpass mye større enn ham selv, ser han alle skavanker. Dessuten er landet fullt av farer for lille Gulliver, blant annet kjemperotter og en kjempeape. Kongen er opptatt av hvor Gulliver kommer fra, og ber han fortelle om sitt eget hjemland. Han liker ikke det han hører om engelsk politikk, og syns engelskmennenes krigføring er brutal og unødvendig. Ironisk nok er de enorme folkene i Brobdignag svært fredelige i forhold til de små Lilliputerne.

Laputa – den flygende øyen – møter han folket som kun bryr seg om mattematikk og musikk. Men de utnytter ikke kunnskapen til noe fornuftig, noe som har gjort byene i landet til kaotiske steder som ikke produserer noe brukendes. De byene som forsøker seg på opprør for å endre denne utviklingen blir bombardert med steiner og mister alt sollys da den flygende øyen plasserer seg rett over disse byene, og folk fra øyen kaster steiner ned på byene. Gulliver blir raskt lei av dette folkeslaget, som ikke er det minste interessert i hans egne opplevelser og hans kultur.

På den fjerde øyen bor det en hesterase som heter Houyhnhnms, som er den ledende rasen på øyen. Det bor også mennesker her, men de er uintelligente og delvis tilbakestående og deformert. Hestene styrer, og de lever i ro og harmoni, uten konflikter eller større problemer. De blir svært overrasket over å møte Gulliver, som er et rent og dannet menneske som evner å lære seg språket til hestene og deres skikker. Gulliver, derimot, har store problemer med å forklare hestene hvordan sin kultur fungerer og hvordan Europa blir styrt, fordi språket til hestene ikke har ord som løgn, krig, korrupsjon o.l. Gulliver blir imponert over levesettet til Houyhnhnms og streber etter å bli som dem. Han ser etter hvert på alle mennesker som yahooer, og har ingen ønsker om å returnere til en verden hvor yahooer styrer. Hestene vil derimot ikke ha ham der, selv om han er en intelligent og noenlunde dannet yahoo, og forviser ham fra øyen.

Det er et fantastisk eventyr Jonathan Swift har skapt. Leseren blir tatt med til de underligste steder, og blir presentert for en rekke interessante folkeslag. Men dette er først og fremst en politisk bok, som stiller seg sterkt kritisk til det engelske regimet i Swifts samtid. På hvert sted sammenlikner Gulliver sin egen regjering og konge med den lokale politiske ledelsen. Hans siste besøk endrer hans holdning til mennesker for alltid, og hadde det vært opp til ham ville han aldri dratt derfra. Men siden hestene ikke ønsker å ha ham der – en ubetydelig yahoo – blir han tvunget til å dra tilbake til folket og regjeringen han hater.

Språket er overraskende enkelt å lese, til tross for noen forskjeller i stavemåte fra dagens engelsk. Ord som slutter på C blir skrevet med CK, som f.eks musick, og i blir ofte byttet ut med y, for å nevne noen eksempler. Og han bruker stor bokstav oftere enn normalt. Men slike småting er ikke plagsomt, og endrer ikke leseropplevelsen på noen måte. Boken er spennende, lærerik og meget underholdende. Jeg likte spesielt godt turen til en mindre øy som heter Glubbdubdrib hvor det bor magikere som kan tilkalle hvem som helst av døde mennesker. Gulliver får dermed møte blant annet Alexander den Store, Sokrates, Aristoteles og diverse konger fra mange land. Men jeg må si, jeg syns synd på konen og barnet hans som stort sett må klare seg selv i England, for Gulliver har lopper i blodet, og orker ikke være hjemme lenge av gangen. Da han kommer hjem for siste gang finner han i tillegg mennesker så avstøtende at han så vidt orker å være i samme rom som familien.

Enten du er interessert i historie, politikk eller rett og slett bare liker skipsfart og eventyr er dette absolutt en bok du burde lese.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Bokanmeldelser, Forfattere S. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s