Primtallenes Ensomhet

Alice og Mattia bærer begge på mørke hemmeligheter. En skiulykke gjør Alice halt for livet, og hun utvikler alvorlige spiseproblemer. Det matematiske vidunderbarnet Mattia har en tvillingsøster som er psykisk utviklingshemmet, og som forsvinner mens Mattia passer på henne. Han reagerer med selvskading.

Når Alice og Mattia møtes som barn, gjenkjenner de straks sin ensomhet og annerledeshet i den andre, og de utvikler et nært vennskap. Men selv om deres skjebner virker sammenvevd, når de ikke helt frem til hverandre. I likhet med primtall passer de ikke sammen med noen andre.

(Fra Bazar Forlag sin omtale)

Denne boken hadde jeg lest en del gode omtaler om før jeg valgte å kjøpe den til Kindle. Den begynte litt sært – med blæreproblemer som førte til en skiulykke. Vi blir kjent med Alice og Mattia hver for seg i forskjellige kapitler, helt til de møtes i ungdomstiden. Boken tar for seg både barndom, ungdomstid og voksenliv, og jeg syns det blir ganske mye å skulle komme seg gjennom i en såpass kort bok. Det gjør at historiene om hver fase i livene deres blir korte, og litt overfladiske. Jeg blir ikke fullt og helt investert i karakterene og hvordan det går med dem.

Det er en trist historie, full av tragedier, og det er få lyspunkter. Det blir i grunn ganske deprimerende. Hadde boken fenget mer, og hadde jeg likt karakterene bedre hadde nok ikke det spilt så stor rolle, men det ble for mørkt og dystert for meg. Dessuten føles det som om det mangler en skikkelig historie. Vi får biter av to liv, som bare blir forent noen få ganger i løpet av boken, og selv om de utvikler seg, så virker det ikke som om det ligger noe stor drivkraft under – annet enn selvskading og ensomhet. Det virker som om slutten og begynnelsen på historien kunne begynt og endt hvor som helst uten at det hadde spilt særlig stor rolle.

Men boken var i det minste lettlest, og jeg reagerte ikke negativt på det språklige. Hadde jeg klart å opparbeide mer medfølelse for karakterene ville jeg nok syns det var en ganske fin bok, selv om den manglet det helt store drivet. For de som liker litt stillferdige bøker, som likevel beveger seg raskt fremover kan nok dette være en god bok. Selv kan jeg være ganske glad i stillferdige bøker, men jeg likte ikke å hoppe frem i tid hele tiden. Jeg vil helst bli bedre kjent med karakterene, og da må forfatteren bruke litt mer tid på de forskjellige stadiene i livet.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Bokanmeldelser, Forfattere G. Bokmerk permalenken.

2 svar til Primtallenes Ensomhet

  1. Julie sier:

    Jeg synes tittelen på denne boka er så fin. Men nå skjønner jeg jo at den kanskje ikke er så fin som den later som den er. Jeg ser problematikken med å ikke bli spesielt glad i personene. Det kan ødelegge enhver god historie.

    Lik

  2. labben sier:

    Jeg syns boken har potensiale til å bli god, men slik den er nå når den ikke helt opp for min del. Men jeg har som sagt lest mange gode anmeldelser, så det er tydeligvis mange som er uenig med meg.

    Du er forresten min prøvekanin for tiden. Du har lest/leser et par bøker jeg har på vent. Krimboken med det fine omslaget (kommer ikke på hva den heter en gang) har jeg lagt fra meg igjen etter omtalen din. Så nå venter jeg i spenning på hva du syns om vampyrboken.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s