En smakebit på søndag – nr. 10

Nå som jeg forbereder meg til eksamen i verdenshistorie finner jeg det passende å dele en smakebit med dere fra en bok som omhandler opptaktene til Første Verdenskrig. Men ikke bli forferdet av den grunn, det er ikke en faktabok jeg vil sitere. Smakebiten denne søndagen kommer fra Karsten Alnæs sin nydelige roman, Ikke Dø, Sophie. Han skrev den for å (forhåpentligvis) gjøre folk mer interessert i den store krigen på begynnelsen av 1900-tallet. Det er tross alt en krig de fleste av oss vet lite om, spesielt hvis man sammenligner med all kunnskapen de fleste besitter om 2. Verdenskrig.

Nasjonalismen er sterk i Europa i denne perioden:

«Ingen husket hvem som foreslo det først. Det ble bare sagt, kanskje som en spøk, som overmot. Men det var blitt sagt, og ingen hadde protestert. De hadde hisset hverandre opp, det var for uvirkelig, det var en lek. Men så tok agenten, majoren fra Den svarte hånd, kontakt med dem. Det kom som en glidende åpenbaring, en vidunderlig mulighet til å utrette noe stort som for all evighet ville bli gravert inn i folkets minne … Tronfølgeren var selve innbegrepet av den østerrikske undertrykkelsen. De tre bestemte seg for å befri fedrelandet for den skam han påførte dem.»

Boken omhandler morgentimene fra kronprins Franz Ferdinand og hans kone, Sophie, våkner om morgenen, til de blir skutt av serbiske nasjonalister samme dagen. Man får historien fra ulike synsvinkler – både de dreptes og terroristenes. Forfatteren beskriver tankene og følelsene til partene i akkurat disse timene, og man får derfor et svært levende bilde av hendelsen. Denne kan både leses av de historieinteresserte og av de som er glad i sterke personlige skildringer. Ikke Dø, Sophie er en vakker bok, og jeg håper flere får øynene opp for denne historien.

Mannen som lykkes med attentatet havnet for øvrig i en celle i Tsjekkia, hvor han døde av Tuberkulose. Denne cellen befant seg i fengselet ved byen Terezin, som senere ble omgjort til konsentrasjonsleiren Theresienstadt i 2. Verdenskrig. Her tilbrakte han altså sine siste dager:

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i En smakebit på søndag. Bokmerk permalenken.

2 svar til En smakebit på søndag – nr. 10

  1. Bai sier:

    Dette var ein god smakebit. Eg fekk lyst på meir.

    Lik

  2. labben sier:

    Kan absolutt anbefale deg å lese den. Jeg tenkte det var en fin måte å lære litt mer om 1. Verdenskrig på, men boken var så mye mer enn bare fakta om en krig. Hans evne til å trenge gjennom tankene til aktørene – hans personskildringer – gjør boken til det den er. Man trenger ikke å være historie- eller politikkinteressert for å lese den. En av mine favoritter =)

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s