Percy Jackson and the Battle of the Labyrinth

Percy Jackson bøkene er perfekt lesestoff i eksamensperioden. Nå har jeg nettopp lest ferdig den fjerde boken i serien (av fem), og med den har jeg kunne koble ut – glemme eksamen en liten stund. Boken er likevel såpass lettlest at den ikke har krevd for mye av min tid, noe som har gjort den ganske perfekt akkurat nå.

Percy Jackson begynner å nærme seg femten år, og skal tilbringe sommeren i halvblodsleiren. Der må gudenes sønner og døtre nå jobbe hardt for å forsvare grensene til leiren fra diverse monstre som har alliert seg med titanen Kronos. Han ønsker krig mot gudene. Kronos sitt mål er og nok en gang bli verdenshersker, og han vil i tillegg hevne seg på gudene på Olympus, som hakket ham i biter og forviste han til Tartarus for mange tusen år siden. Men først må han kvitte seg med halvblodsbarna i leiren, for de er helter som jobber for gudene. For å trenge gjennom grensene til halvblodsleiren må hans allierte finne veien gjennom Deadalus sin labyrint (den som minotauren oppholdt seg i på Kreta). Percy, Annabeth (datter av Athene), Tyson (kyklop) og Grover (satyr) drar for å stoppe dem. Som vanlig klarer ikke Percy å gjennomføre oppdraget uten å skape kaos:

«So, you wrecked Alcatraz Island, made Mount St. Helens explode, and displaced half a million people, but at least you’re safe.»


Jeg er usikker på hva som har skjedd fra første til fjerde bok, men jeg har virkelig begynt å kose meg med denne serien. På norsk irriterte jeg meg over dårlig språk, og jeg syns fremdeles historien noen ganger blir for enkel og at karakterene kanskje kunne hatt mer dybde, men det er fengende bøker. De er spennende, lettleste og de vil nok gjøre gresk mytologi mer interessant for mange. Selv har jeg alltid vært interessert i mytologi og gammel historie (spesielt egyptisk), men disse bøkene har nok vekket min interesse for akkurat gresk mytologi. Vi møter mange guder i serien, og i denne ble jeg blant annet bedre kjent med Hera og Hefaistos og Dionysos. Etter eksamen tror jeg at det er på tide å finne frem de gamle mytologibøkene mine, for å lære mer om disse merkelige gudene. Men jeg har fått med meg en god del fra Rick Riordan:

– Gudene er syv meter høy når de er på Olympos
– Dionysos er en jævel
– Ares er en større jævel
– Apollo leker vikar for Helios
– Hades kan være hjelpsom og en noenlunde grei fyr (?)
– Kong Minos ble drept i badekaret av en gjeng med jenter
– Det er ikke lurt å fly hvis man ikke er på godfot med Zevs
– Det er ofte i paradiser man blir drept

Jeg vet ikke om mytologibøkene mine vil støtte all denne informasjonen, men gøy er det uansett!

Reklame
Dette innlegget ble publisert i Bokanmeldelser, Forfattere R. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s