Tordengudens Sønn

Noen ganger tenker man ikke over at bøker oversatt til norsk gjerne ikke er nye bøker. Arto Paasilinna har, så vidt jeg har skjønt, gitt ut over 50 bøker, hvor bare noen få er blitt oversatt til norsk. Hans nyeste leste jeg ferdig for et par dager siden, og det tok flere referanser til Sovjetunionen før jeg kom på at denne boken sikkert kun var ny i Norge, men heller ganske så gammel i Finland. Årstallet en bok er gitt ut påvirker hvordan leseren (eller i hvert fall meg) ser på samfunnet som beskrives i boken. I Tordengudens Sønn så jeg for meg et moderne finsk samfunn. Men mye har endret seg siden boken ble publisert i 1991. Den er altså nesten 20 år gammel.

I boken møter vi Tordenguden Ukko Overgud og hans sønn Rutja, i tillegg til en hel del andre gamle finske guder. De har sett seg lei av at en falsk religion (Kristendommen) har fått stor makt og innflytelse i Finland. Dermed blir det bestemt at Rutja skal dra ned til jorden på farens vegne og overtale den finske befolkningen til å gå tilbake til den (ny)gamle religionen. Vi møter også Sampsa, en antikvitetshandler som bor på en gård med søsteren og «samboeren». Begge to er kjeftesmeller, og de gjør ikke livet til Sampsa enkelt.

Sampsa sin far tilba Ukko Overgud og lærte sønnen til å gjøre det samme. Han har derfor bedt til guden flere ganger, og han blir derfor valgt ut som en passende finne for Rutja å bytte kropp med når han kommer til jorden. Rutja ser nemlig både stor, merkelig og skummel ut, og trenger et mindre fryktinngytende utseende i sitt misjonærarbeid. Med Sampsas kropp setter Rutja i gang med å føre finnene tilbake til sin gamle tro, med hjelpemidler som en regnskapsfører, en reklamemann og noen velplasserte lyn her og der. Og han er veldig opptatt av å unngå å lide samme skjebne som den kristne gudens sønn, Jesus:

«Han tenkte at hvis de ville drepe ham også, ville han sannsynligvis slippe å bli korsfestet, fordi det var en gammeldags metode. Derimot kunne han enten bli skutt eller hengt. Rutja prøvde å tenke seg en altertavle med et bilde av sin egen kropp dinglende i en galge der bildet av Jesus hang nå. Det var deprimerende å tenke sånn.»

Kollektivt Selvmord, som jeg leste i fjor, var god og gjorde meg lysten på å lese mer av Paasilinna. Men til tross for et godt førsteinntrykk var den ikke fullt så morsom som jeg forventet. Tordengudens Sønn, derimot, var en bok full av hysteriske betraktninger og kommentarer, som kan sende leseren rullende ut av sofaen hvis man ikke er forsiktig. Rutja er nemlig ikke helt fortrolig med alle skikker man følger på jorden, og det er ikke alltid like enkelt å lære seg dem. Det blir mye gøy ut av sånt.

Både Rutja og Sampsa er karakterer man ikke kan unngå å like. Paasilinna skriver godt, og historien er både original og bra oppbygd. Jeg hadde aldri forventet at det skulle gå som det gikk, og, uten å avsløre slutten, kan man si at Paasilinna med denne boken har omskrevet finsk historie. Jeg har lest at antall selvmord i Finland gikk ned etter Kollektivt Selvmord ble publisert. Mon tro om noen har undersøkt om antallet som tror på Ukko Overgud, Rutja og de andre finske gudene har gått opp etter at Tordengudens Sønn ble publisert?

Løp og les!

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Bokanmeldelser, Forfattere P. Bokmerk permalenken.

4 svar til Tordengudens Sønn

  1. Beatelill sier:

    Jeg har veldig lyst til å lese noe av denne forfatteren. Kom meg så langt at jeg lånte hjem ei bok fra biblioteket, men rakk dessverre ikke å lese den før lånetiden var ute. Sukk, jeg trenger en laaang ferie på ei strand med sol og sommer, der jeg kan ligge langflat og kose meg med alle de bøkene jeg har lyst til å lese 🙂

    PS: hvis du har lyst til å delta, så gir jeg bort 4 bøker. Stikk innom bloggen min så får du vite mer.

    Lik

  2. christinebonnegolt sier:

    Jeg har hele fire Paasilinna stående i bokhylla, og når eksamen er over tror jeg sannelig de fortjener en luftetur ut av hylla.

    Gleder meg allerede!

    Lik

  3. Julie sier:

    Nå fikk jeg enda mer lyst til å lese denne. Fin anmeldelse! 🙂

    Lik

  4. Sporty sier:

    Hei! Jeg har lest både «Harens År», «Den Ulende Mølleren», «Den Elskelige Giftblandersken» og fikk også nå nettopp pløyet meg igjennom
    » Kollektivt Selvmord». Må si Arto skriver ganske bra.Dessuten er de veldig lettleste. Skal nok få lese «Tordengudens Sønn»
    etterhvert.. 🙂
    Hvilke andre bøker av ham har de oversatt til norsk?

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s