Den Lille Fremmede

Nå er jeg endelig ferdig med boken Den Lille Fremmede av Sarah Waters. Og jeg mener endelig..

Boken handler om herregården Hundreds Hall og familien som bor der, familien Ayres. Herregården var i sin tid en storslått eiendom, forbundet med rikdom og overdådighet, og familien Ayres tilhørte den engelske overklassen. Etter 2. Verdenskrig har huset imidlertid forfalt kraftig, og den gjenlevende familien strever for å få endene til å møtes.

Historien blir fortalt av Doktor Faraday, en lege som ønsker å hjelpe sønnen i huset, Roderick, å få skikk på benet sitt som ble skadet i krigen. Faraday kom fra en arbeiderklassefamilie, og for mange år siden jobbet moren på Hundreds, noe som gir Faraday en sterk tilknytning til huset. Han besøkte det selv når han var liten, og er, som familien, ganske nostalgisk overfor herregårdens tidligere prakt. Faraday blir etter hvert en familievenn, og trives godt i selskapet til både Roderick, søsteren Caroline og moren. Men da det begynner å skje merkelige hendelser i huset som gjør Roderick tilsynelatende mentalt ustabil blir Faradays forhold til familien forsterket. Han har et ønske om å hjelpe søsteren og moren i brorens fravær (han blir lagt inn på en klinikk), og han prøver å innta en slags rolle som godsets herre. Men er egentlig Roderick sinnsyk eller representerer de merkelige hendelsene spøkelser fra fortiden?

På bokomslaget står det at dette er «en spøkelseshistorie som vil få det til å gå kaldt nedover ryggen på noen hver. Forfatterens evne til å kombinere det spøkelsesaktige med skarp sosial observasjon gjør imidlertid denne boken til en spenningshistorie utenom det vanlige.»

Jeg kan ikke si meg helt enig i denne beskrivelsen av boken. Spøkelseselementene i boken var så vage, og kom så sjeldent at det omtrent var umulig å bli skremt. Det virket nesten som om forfatteren tok med disse elementene utelukkende for å gjøre boken mer interessant, men uten at hun egentlig hadde som hensikt at dette skulle være en spøkelseshistorie i den forstand. Det er tydelig at familien Ayres blir skremt av noe, men da heller av den rasjonelle forklaringen som en lege kommer med på slutten av boken: de tilhørte den siste generasjon av den engelske tradisjonelle overklassen og klarte ikke å tilpasse seg en ny virkelighet.

Boken virker for meg ganske ufullstendig. Det er mange interessante elementer som blir tatt opp, men som ikke blir utforsket videre i særlig grad. Og forfatteren overlater all problemløsing til leseren. Hovedhistorien i boken om Doktor Faraday og hans forhold til familien var i seg selv ganske kjedelig, og eneste grunnen til at jeg leste boken ferdig var at jeg ville vite hva det var som foregikk på Hundreds. Hvorfor bet den snille hunden, Gyp, et barn? Hvorfor prøvde speilet til Roderick å angripe ham? Var det den døde eldste datteren til Mrs Ayres som gikk igjen og ville plage familien? Eller hadde Doktor Faraday rett i at familien bare var slitne og innbilte seg ting?

Sagt kort og greit får vi ikke svar på noe som helst. Bøker hvor leseren må være aktiv og komme med egne konklusjoner kan være meget gode, og det at forfatteren ikke gir et kontant svar på alt kan løfte boken. Men i dette tilfellet, desverre, sitter jeg bare igjen med en følelse av at historien ikke er ferdig. At det hele egentlig var litt meningsløst, og at forfatteren ikke hadde fantasi nok til å komme med en forklaring på sine egne fenomener og en glimrende slutt som kan overraske leseren.

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Bokanmeldelser, Forfattere W. Bokmerk permalenken.

8 svar til Den Lille Fremmede

  1. Bai sier:

    Dette var jo ikkje ei overbegeistra omtale. Eg som har høge forventningar til denne…

    Lik

  2. labben sier:

    Jeg hadde også høye forventninger til boken. Det var på et bokmøte jeg hørte om den først, og fikk veldig lyst til å lese den. Derfor spurte jeg sjefen om hun kunne skaffe leseeksemplar.

    Ideen til boken var god, men jeg syns ikke det var godt utført.

    Lik

  3. Beatelill sier:

    Jeg har nettopp bestilt boka, den ventes i posten hvert øyeblikk. Har gledet meg veldig, for den hørtes så spennende ut da jeg leste omtalen. Nå ser jeg jo at jeg må senke forventningene mine et par hakk, og kanskje havner den ikke øverst i lesebunken min.

    Lik

  4. labben sier:

    Håper ikke jeg har ødelagt en god leseropplevelse for noen nå. Kan jo være at andre liker den bedre enn meg. Men jeg ble ganske skuffet..

    Lik

  5. Anonym sier:

    Uff da, jeg håper du tar fullstendig feil! Jeg er veldig glad i Sarah Waters, og er svært spent på «Den lille fremmede». Jeg har også anmeldt henne hvis du er interessert i å lese, riktignok en eldre bok.

    http://norunnsbibliotek.wordpress.com/

    Lik

  6. Sesselja sier:

    Jeg er også endelig (endelig!) ferdig med denne boka. 500 kjedelige sider er min konklusjon:
    http://friogfreidig.blogspot.com/2010/08/skuffende-kjedelig-fra-waters.html

    Lik

  7. Anonym sier:

    Skulle ønske jeg hadde lest disse anmeldelsene før jeg lånte boka på biblioteket,føler at jeg kastet vekk endel timer jeg kunne brukt på noe annet.Etter 300 sider var jeg så lei at jeg måtte sjekke på nettet hva andre mente og de flestes oppfatning var som min egen.Å se maling flasse er en passende beskrivelse.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s